Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1029 Kasematt, smie (Kronprinsens batteri, østre flanke, søndre kasematt)

Image "chapter-9-206-1.jpg" without description 1:2000
1:2000
Image "chapter-9-206-2.jpg" without description I enden av Kronprinsens bastion (1009), i den høyre flanken ligger en kasematt som ble brukt som smie. I dag brukes den til lager. Foto: Kjetil Rolseth
I enden av Kronprinsens bastion (1009), i den høyre flanken ligger en kasematt som ble brukt som smie. I dag brukes den til lager. Foto: Kjetil Rolseth
Image "chapter-9-206-3.jpg" without description Interiør med peis. Foto: Jiri Havran
Interiør med peis. Foto: Jiri Havran
Image "chapter-9-206-4.jpg" without description Smien er i dag behørig utstyrt med ambolt og andre redskaper. Det var alltid en smie på festningen, så lenge den var operativ. Den fungerte som fesningens mekaniske verksted. Foto: Eide & Egeland
Smien er i dag behørig utstyrt med ambolt og andre redskaper. Det var alltid en smie på festningen, så lenge den var operativ. Den fungerte som fesningens mekaniske verksted. Foto: Eide & Egeland
Inventaropplysninger      
Inventarnavn Kasematt; smie (Kronprinsens batteri, østre flanke, søndre kasematt)
Inventarnummer 1029
Byggeår 1748 Major Knoff og F.J. Wilster
Opprinnelig bruk Hvelvet rom i festningsmurene som mannskapsforlegning/lager
Nåværende bruk Smie/kulturminne
Vernestatus Fredet (kulturminneloven § 22 a)
Verneomfang Hele kasematten
Vernebegrunnelse 1029 (smie)kasematt ligger i den delen av festningsanlegget som ble bygget 1745–1748. Som et viktig element i Norges eneste intakte tårnfestning fra 1600-tallet har kasematten høy antikvarisk og militærhistorisk verdi. Som helhet har området også betydelige pedagogiske verdier der festningsverkets oppbygning og utvikling blir synliggjort på oversiktlig måte.
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Grunn/fundament Støpt betonggulv, med sluk/avløp inntil nordre vegg  
Bæresystem Buehvelvet rom bygget inn i østre flanke i Kronprinsens bastion. Hvelvkonstruksjon av stein, gavlvegger av stein  
Vegger Kalkhvittede natursteinsoverflater  
Vinduer To vindusåpninger med hvelvet overdekning, nyere beisede skodder  
Dører En hvelvet døråpning med nyere labankdør.  
Piper Peis/grue på vegg mot nord. Pipe opp over vollen  
Belysning Innlagt el.opplegg  

Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: onsdag 20. april 2022

1748
Major Knoff og F.J. Wilster (ingeniør) fikk approbert forslag om å bygge bombefrie barakker på Kristiansten (Widerberg 2001:46, 496ff)
1751
Det ble imidlertid raskt oppdaget feil i bl.a. fundament-/ grunnarbeidet, og Knoff, Wilster og murmester Banch måtte betale bøter, som ble brukt til å betale reparasjonene. (Widerberg 2001:350)
1755
Rösing (murer/mestersvenn) utbedret murerarbeidet på «bom[be]barakkene». (Widerberg 2001:46, 513)
1765
Barakkene beskrevet som delvis forfalne. Det samme gjaldt en del dører og vinduer. (NRA, Ingeniørvåpnet til 1940, Inventarium 1765)
1807
Reparasjoner ble foretatt på kasemattene. (NRA, Genstab.arkiv IX 372:A 10/4 1807)
1808
Fordekket (ant. enkle «fredshus» av panelt stenderverk) på vollene ble tatt av, kasemattene ble istandsatt og forsynt med bord, benker og brisker. (NRA, Gen.stabens krigsarkiv, Avd. IX, eske 110, pk. 12 1815)
1812
Inngangene ble rapportert «aldeles forfaldne». (NRA, Generalstab. arkiv, eske 372, Brev IXa 10/20 1812)
1826
Av fire beskrevne kasematter ble to ikke nærmere angitte benyttet «av kommandanten til å ha fourage [fôr] i, de to øvrige til oppbevaringssteder for festningens brænde». De andre ble ikke nevnt. (Statens eiendommer)
1886
Kasemattene omtalt som «bombefrie barakker, forfalne, vedlikeholdes ikke». (Statens eiendommer)
1896
Kasemattene var under utbedring. (Statens eiendommer)
1913
Kasemattene karakterisert som del av «fortet» og meldt å være i god stand. (Statens eiendommer)
1919
En kasematt (ikke nærmere angitt) nå ominnredet til bensinlager, med betonggulv og avtrekk for tunge og lette gasser. (Statens eiendommer)
1932
Alle kasemattene ble som i 1913 ansett som en del av fortet og vurdert å være i god stand.
1937 - 1938
Murkronen over kasemattene (Arnolds batteri og Kronprinsens bastion) ble blottlagt. Det ble lagt på mørtel og asfalt før jordmassene ble lagt tilbake. Det ble også lagt dreneringsrør. (Statens eiendommer)
1945
Kasemattenes dører og vinduslemmer var svært forfalne (FMU-Kristiansten 007, FMUs Arkiv/NHM)
1989
Festningsvollen over kasemattene forsøkt tettet med «Xpanditt» (trelags duk med leire som mellomlag). (Ramstad 2006)
1996
Ble innredet og tatt i bruk som smie.
1996
Pga. innsig fra vollen stod det nå vann over gulvet i alle kasemattene. Alle kasemattene var derfor stengt for publikum. Jordvollen ble tatt av, ny membrantekking lagt og jordvollen reetablert (jvf. inv.nr. 1021 for beskrivelse). Terrenget utenfor kasemattene (inne i retransjementet) ble senket for å få frem gamle steinrenner og avløp som ble tilbakeført til original stand. (Ramstad 2006)

Ingen treff