Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1026 Kasematt (Arnolds batteri, nordre mur, østre kasematt)

Image "chapter-9-194-1.jpg" without description 1:2000
1:2000
Image "chapter-9-194-2.jpg" without description Den innerste kasematten (til venstre i bildet) er planlagt ombygd til toaletter. Foto: Jiri Havran
Den innerste kasematten (til venstre i bildet) er planlagt ombygd til toaletter. Foto: Jiri Havran
Image "chapter-9-194-3.jpg" without description Kasematten har gruslagt gulv.
Kasematten har gruslagt gulv.
Image "chapter-9-194-4.jpg" without description Detalj av vindusåpningen. Foto: Jiri Havran
Detalj av vindusåpningen. Foto: Jiri Havran
Image "chapter-9-194-5.jpg" without description Snitt- og konstruksjonstegninger av vollgangen på Kronprinsens bastion og Arnolds batteri. Snitt av fordekket, et «tak» av panelt stenderverk, som dekket vollene i fredstid. NRA KGI_160, udatert
Snitt- og konstruksjonstegninger av vollgangen på Kronprinsens bastion og Arnolds batteri. Snitt av fordekket, et «tak» av panelt stenderverk, som dekket vollene i fredstid. NRA KGI_160, udatert
Inventaropplysninger      
Inventarnavn Kasematt (Arnolds batteri; nordre mur, østre kasematt)
Inventarnummer 1026
Byggeår 1748 Major Knoff og F.J. Wilster
Opprinnelig bruk Mannskapsforlegning/lager
Nåværende bruk Kulturminne/lager
Vernestatus Fredet (kulturminneloven § 22 a)
Verneomfang Hele kasematten.
Vernebegrunnelse 1026 kasematt er en del av Arnolds batteri, og hadde en viktig funksjon som rom for mannskap og utstyr. Kasemattene på Kristiansten ble bygget under ett, i årene 1748–1750. De fremstår i dag som svært autentiske og er derfor interessante som verneobjekter, og har høy antikvarisk og militærhistorisk verdi. Som helhet har området også betydelige pedagogiske verdier der festningsverkets oppbygning og utvikling blir synliggjort på en oversikteig og lettfattelig måte.
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Grunn/fundament Jordgulv med pukk  
Bæresystem Buehvelvet rom bygget inn i nordre hjørne av nordre flanke i Arnolds batteri. Hvelvkonstruksjon av stein, gavlvegger av stein  
Vegger Kalkhvittete natursteinsoverflater  
Vinduer To vindusåpninger med hvelvet overdekning, nyere beisede skodder  
Dører En hvelvet døråpning med nyere labankdør. Det står igjen hengsler etter en dør på innsiden av døråpningen  
Piper Åpen peis/grue på vegg mot øst. Pipe opp over vollen  
Belysning Innlagt el.opplegg  

Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: onsdag 20. april 2022

1748
Major Knoff og F.J. Wilster (ingeniør) fikk approbert forslag om å bygge bombefrie barakker på Kristiansten (Widerberg 2001:46, 496ff)
1751
Det ble imidlertid raskt oppdaget feil i bl.a. fundament-/grunnarbeidet, og Knoff, Wilster og murmester Banch måtte betale bøter, som ble brukt til å betale reparasjonene. (Widerberg 2001:350)
1755
Rösing (murer/mestersvenn) utbedret murerarbeidet på «bom[be]barakkene». (Widerberg 2001:46, 513)
1765
Barakkene beskrevet som delvis forfalne. Det samme gjaldt en del dører og vinduer. (NRA, Ingeniørvåpnet til 1940, Inventarium 1765)
1807
Reparasjoner ble foretatt på kasemattene. (NRA, Genstab.arkiv IX 372:A 10/4 1807)
1808
Fordekket (antagelig enkle «fredshus» av panelt stenderverk) på vollene ble tatt av Kasemattene ble istandsatt og forsynt med bord, benker og brisker. (NRA, Gen.stabens krigsarkiv, Avd. IX, eske 110, pk 12 1815)
1812
Inngangene ble rapportert «aldeles forfaldne». (NRA, Generalstab. arkiv, eske 372, Brev IXa 10/20 1812)
1826
Av fire omtalte kasematter, ble to ikke nærmere angitte benyttet «av kommandanten til å ha fourage [fôr] i, de to øvrige til oppbevaringssteder for festningens brænde». De andre ble ikke nevnt.
1886
Kasemattene karakterisert som «bombefrie barakker, forfalne, vedlikeholdes ikke».(Statens eiendommer)
1896
Kasemattene var forfalne, men under utbedring. (Statens eiendommer)
1913
Kasemattene karakterisert som en del av «fortet» og vurdert å være i god stand. (Statens eiendommer)
1919
En ikke nærmere angitt kasematt eiendommer var nå ominnredet til bensinlager, med betonggulv og avtrekk for tunge og lette gasser. (Statens eiendommer)
1932
Alle kasemattene ble som i 1913 ansett som en del av fortet og vurdert å være i god stand.
1937 - 1938
Murkronen over kasemattene (Arnolds batteri og Kronprinsens bastion) ble blottlagt, det ble lagt på mørtel og asfalt, før jordmassene ble lagt på igjen. Det ble også lagt dreneringsrør.
1945
Kasemattenes dører og vinduslemmer var svært forfalne (FMU-Kristiansten 007, FMUs Arkiv/NHM)
1989
Festningsvollen over kasemattene forsøkt tettet med «Xpanditt» (trelags duk med leire som mellomlag). (Ramstad 2006)
1996
Gulvet i denne kasematten hadde fra før grusbelegg, og et slikt ble nylagt dette året. Store innsig fra tak/festningsvoll i alle kasemattene gjorde at det sto vann over gulv og det var fuktskader. Kasemattene var stengt for publikum pga. dette. Festningenes jordsvoller ble tatt av, ny membrantekking ble etablert og jordvollene reetablert (jvf. inv.nr. 1021 for beskrivelse). Terrenget utenfor kasemattene (inne i retransjementet) ble senket for å få frem gamle stensatte avløpsrenner; som ble tilbakeført til original stand.

Ingen treff