Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1023 Kasematt, kapell (Arnolds batteri; søndre flanke, kasematt lengst øst)

Image "chapter-9-182-1.jpg" without description 1:2000
1:2000
Image "chapter-9-182-2.jpg" without description Kapellet er kasematten lengst til venstre. Foto: Jiri Havran
Kapellet er kasematten lengst til venstre. Foto: Jiri Havran
Image "chapter-9-182-3.jpg" without description I dag er 1023 kasematt innredet som kapell for å minnes de norske motstandsfolkene som ble henrettet på festningen 1940–1945. Denne kasematten ble under krigen brukt som ventecelle før eksekusjonen. Foto: Jiri Havran
I dag er 1023 kasematt innredet som kapell for å minnes de norske motstandsfolkene som ble henrettet på festningen 1940–1945. Denne kasematten ble under krigen brukt som ventecelle før eksekusjonen. Foto: Jiri Havran
Image "chapter-9-182-4.jpg" without description Minnetavle over hentrettede norske motstandsfolk. Foto: Jiri Havran
Minnetavle over hentrettede norske motstandsfolk. Foto: Jiri Havran
Image "chapter-9-182-5.jpg" without description Detalj av peis og vindusåpning. Foto: Jiri Havran
Detalj av peis og vindusåpning. Foto: Jiri Havran
Image "chapter-9-182-6.jpg" without description
Inventaropplysninger
Inventarnavn Kasematt; kapell (Arnolds batteri; søndre flanke, kasematt lengst øst)
Inventarnummer 1023
Byggeår 1748 Major Knoff og F. J. Wilster
Opprinnelig bruk Mannskapsforlegning/lager
Nåværende bruk Økumenisk kapell
Vernestatus 1
Verneomfang Hele kasematten.
Vernebegrunnelse 1023 Kasematt er en del av Arnolds batteri, og hadde en viktig funksjon som rom for mannskap og utstyr. Kasemattene på Kristiansten ble bygget under ett, i årene 1748–1750. Kasemattene som sådan fremstår i dag som svært autentiske og er derfor interessante som verneobjekter, og har høy antikvarisk og militærhistorisk verdi. Som helhet har området også betydelige pedagogiske verdier der festningsverkets oppbygning og utvikling blir synliggjort på en oversiktlig og lettfattelig måte. 1023 kasematt har pr 2006 en spesiell funksjon som økumenisk kapell, og som minnesmerke over de norske motstandsfolkene som ble henrettet på festningen under 1940–1945.
Eksteriør
Bygningsdel Beskrivelse
Grunn/fundament Gulv av teglstein i fiskebensmønster, lagt i sand med varmekabler. Utvendig ligger det bro av skiferheller over steinrenne foran inngangen.
Bæresystem Buehvelvet rom bygget inn i midten av nordre flanke i Arnolds batteri. Hvelvkonstruksjon av stein, gavlvegger av stein
Vegger Kalkhvittede natursteinsoverflater. Enkle møbler av tre (alter, skap, stoler). Minneplate over falne under 2. verdenskrig
Vinduer To vindusåpninger med hvelvet overdekning, nyere beisede skodder , enkle vindusglass listet inn i ytre del av vindusmyg innvendig
Dører En hvelvet døråpning med nyere labankdør.
Piper Peis/grue på vegg mot vest. Pipe opp over vollen
Belysning Innlagt el.opplegg

Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: onsdag 20. april 2022

1748
Major Knoff og F. J. Wilster (ingeniør) fikk approbert forslag om å bygge bombefrie barakker på Kristiansten. (Widerberg 2001:46, 496ff)
1751
Det ble imidlertid raskt oppdaget feil i bl.a. fundament-/grunnarbeidet, og Knoff, Wilster og murmester Banch måtte betale bøter, som ble brukt til å betale reparasjonene. (Widerberg 2001:350)
1755
Rösing (murer/mestersvenn) utbedret murerarbeidet på «bom[be]barakkene». (Widerberg 2001:46, 513)
1765
Kasemattene beskrevet som delvis forfalne. Det samme gjaldt en del dører og vinduer. (NRA, Ingeniørvåpnet til 1940, Inventarium 1765)
1807
Reparasjoner ble foretatt på kasemattene. (Genstab.arkiv IX 372:A 10/4 1807)
1808
Fordekket (antagelig enkle «fredshus» av stenderverk) på vollene ble tatt av, kasemattene istandsatt og forsynt med bord, benker og brisker. (NRA, Gen.stabens krigsarkiv, Avd. IX, eske 110, pk 12 1815)
1812
Inngangene ble rapportert å være «aldeles forfaldne». (NRA, Generalstab. arkiv, Eske 372, Brev IXa 10/20 1812)
1826
Av fire ikke nærmere angitte kasematter ble to nå benyttet «av kommandanten til å ha fourage [fôr] i, de to øvrige til oppbevaringssteder for festningens brænde». De andre ble ikke nevnt. (Statens eiendommer)
1886
Kasemattene omtalt som «bombefrie barakker, forfalne, vedlikeholdes ikke».
1896
Kasemattene var forfalne, men under utbedring.(Statens eiendommer)
1913
Kasemattene omtalt som en del av «fortet» og vurdert å være i god stand. (Statens eiendommer)
1919
En kasematt (ikke nærmere angitt) var nå ominnredet til bensinlager, med betonggulv og avtrekk for tunge og lette gasser. (Statens eiendommer)
1932
Alle kasemattene ansett som en del av fortet og vurdert å være i god stand.
1937 - 1938
Murkronen over kasemattene (Arnolds batteri og Kronprinsens bastion) ble blottlagt. Det ble lagt på mørtel og asfalt før jordmassene igjen ble lagt på. Det ble også lagt dreneringsrør.
1940 - 1945
1023 ble benyttet som ventecelle for norske motstandsfolk før de ble henrettet.
1945
Kasemattenes dører og vinduslemmer var svært forfalne. (FMU-Kristiansten 007, FMUs Arkiv/NHM)
1989
Festningsvollen over kasemattene ble forsøkt tettet med «Xpanditt» (trelags duk med leire som mellomlag). (Ramstad 2006)
1996
Store vannlekkasjer pga. innsig fra tak/festningsvoll i kasemattene gjorde at det sto vann over gulvene og det var fuktskader. Kasemattene var stengt for publikum pga. dette. Festningenes jordvoller ble tatt av, ny membrantekking ble utført og jordvollene reetablert (jvf. inv.nr. 1021 for beskrivelse). Terrenget utenfor kasemattene (inne i retransjementet) ble senket for å få frem gamle steinrenner og avløp som ble tilbakeført til original stand. Gulvet fikk teglsteinsdekke. (Ramstad 2006)
1997 - 1998
Kasematten ble innredet og innviet som kapell i 1998. Valget falt på denne ut fra dens forhistorie som ventecelle, og til minne om disse fangenes skjebne i særdeleshet.

Ingen treff