Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1022 Kasematt (Arnolds batteri, midtre del av søndre flanke)

Inventaropplysninger      
Inventarnavn Kasematt (Arnolds batteri, midtre del av søndre flanke)
Inventarnummer 1022
Byggeår 1748 Major Knoff og F. J. Wilster (ing.)
Opprinnelig bruk Mannskapsforlegning/lager
Nåværende bruk Kulturminne/lager/m.v
Vernestatus Fredet (kulturminneloven § 22 a)
Verneomfang Hele kasematten
Vernebegrunnelse Arnolds batteri ble anlagt 1745–1748 og 1022 Kasematt ble bygget inn i denne i 1748–1749. Som et viktig element i Norges eneste intakte tårnfestning fra 1600-tallet har kasematten høy antikvarisk og militærhistorisk verdi. Som helhet har området også betydelige pedagogiske verdier der festningsverkets oppbygning og utvikling blir synliggjort på oversiktlig måte.
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Grunn/fundament Gruslagt jordgulv, fjell i dagen mot syd.  
Bæresystem Buehvelvet rom bygget inn i midtre del av søndre flanke i Arnolds batteri. Hvelvkonstruksjon av stein, gavlvegger av stein.  
Vegger Kalkhvittede natursteinsoverflater.  
Vinduer To vindusåpninger med hvelvet overdekning, nyere beisede skodder.  
Dører En hvelvet døråpning med nyere labankdør.  
Piper Peis/ grue på vegg mot øst, profilert peishylle (trinn, staff, trinn). Pipe opp over vollen.  
Belysning Ikke innlagt  

1748
Major Knoff og F. J. Wilster (ingeniør) fikk approbert et forslag om å bygge bombefrie barakker på Kristiansten. (Widerberg 2001:46, 496ff)
1751
Det ble imidlertid raskt oppdaget feil i bl.a. fundament-/grunnarbeidet, og Knoff, Wilster og murmester Banch måtte betale bøter, som ble brukt for å betale reparasjonene. (Widerberg 2001:350)
1755
Rösing (murer/mestersvenn) utbedret murerarbeidet på «bom[be]barakkene». (Widerberg 2001:46, 513)
1765
Barakkene beskrevet som delvis forfalne. Det samme gjaldt en del dører og vinduer. (NRA, Ingeniørvåpnet til 1940, Inventarium 1765)
1807
Reparasjoner ble foretatt på kasemattene. (NRA, Genstab.arkiv IX 372:A 10/4 1807)
1808
Fordekket («fredshus») på vollene ble tatt av, kasemattene ble istandsatt og forsynt med bord, benker og brisker. (NRA, Gen.stabens krigsarkiv, Avd. IX, eske 110, pk 12 1815)
1812
Inngangene ble rapportert å være «aldeles forfaldne». (NRA, Generalstab. arkiv, eske 372, Brev IXa 10/20 1812)
1826
Statens eiendommer beskrev fire (ikke nærmere angitte) av kasemattene; to ble benyttet «av kommandanten til å ha fourage [fôr] i, de to øvrige til oppbevaringssteder for festningens brænde». De andre ble ikke nevnt.
1886
Kasemattene karakterisert som «bombefrie barakker, forfalne, vedlikeholdes ikke». (Statens eiendommer)
1896
Kasemattene var forfalne, men under utbedring. (Statens eiendommer 1896)
1913
Kasemattene benevnt som en del av «fortet» og meldt å være i god stand. (Statens eiendommer)
1919
En kasematt (ikke nærmere angitt) var ominnredet til bensinlager, med betonggulv og avtrekk for tunge og lette gasser. (Statens eiendommer 1919)
1932
Alle kasemattene ble ansett som en del av fortet og vurdert til å være i god stand.
1937 - 1938
Murkronen over kasemattene (Arnolds batteri og Kronprinsens bastion) ble blottlagt, det ble lagt på mørtel og asfalt, før jordmassene ble lagt på igjen. Det ble også lagt dreneringsrør.
1945
Kasemattenes dører og vinduslemmer var svært forfalne. (FMU-Kristiansten 007, FMUs Arkiv/NHM)
1989
Festningsvollen over kasemattene forsøkt tettet med «Xpanditt» (trelags duk med leire som mellomlag). (Ramstad 2006)
1996
Store innsig fra tak/festningsvoll i alle kasemattene gjorde at det sto vann over gulvene og det var fuktskader. Kasemattene var stengt for publikum pga. dette. Festningenes jordsvoller ble tatt av og det ble etablert ny membrantekking før jordvollene ble reetablert. (jvf. inv.nr. 1021 for beskrivelse). Terrenget utenfor kasemattene (inne i retransjementet) ble senket for å få frem gamle steinrenner og avløp som ble tilbakeført til original stand. Gulvet fikk et nytt gruslag. (Ramstad 2006)

Ingen treff