1748
Major Knoff og F. J. Wilster (ingeniør) fikk approbert et forslag om å bygge bombefrie barakker på Kristiansten. (Widerberg 2001:46, 496ff)
1751
Det ble imidlertid raskt oppdaget feil i bl.a. fundament-/grunnarbeidet, og Knoff, Wilster og murmester Banch måtte betale bøter, som ble brukt til å betale reparasjonene. (Widerberg 2001:350)
1755
Rösing (murer/mestersvenn) utbedret murerarbeidet. (Widerberg 2001:46, 513)
1765
Kasemattene nå omtalt som «delvis forfalne». (NRA, Ingeniørvåpnet til 1940, Inventarium 1765)
1807
Reparasjoner ble utført. (NRA, Genstab.arkiv IX 372:A 10/4 1807)
1808
Fordekket (antagelig enkle «fredshus» av stenderverk) ble tatt av vollene, kasemattene istandsatt og forsynt med bord, benker og brisker. (NRA, Gen.stabens krigsarkiv, Avd. IX, eske 110, pk 12 1815)
1826
Noen av kasemattene ble benyttet som lager for brensel og fôr. (Statens eiendommer)
1836
Denne kasematten ble beskrevet som «1 lille hvælvet Prison med indmuuret Karm hvori en Klæd dør…». (NRA, Ingeniørvåpnet til 1940, eske 22, Inventarium 1836)
1896
Kasemattene var forfalne, men under utbedring. (Statens eiendommer 1896)
1913
Kasemattene karakterisert som en del av «fortet» og vurdert å være i god stand. (Statens eiendommer 1913)
1937 - 1938
Murkronen over kasemattene (Arnolds batteri og Kronprinsens bastion) ble blottlagt. Det ble lagt på mørtel og asfalt før jordmassene igjen ble lagt. Det ble også lagt dreneringsrør.
1945
Kasemattenes dører og vinduslemmer var svært forfalne. (FMUs Arkiv/NHM FMU-Kristiansten 007)
1989
Festningsvollen over kasemattene forsøkt tettet med «Xpanditt» (trelags duk med leire som mellomlag). (Ramstad 2006)
1996
Store innsig fra tak/festningsvoll i alle kasemattene gjorde at det sto vann over gulv og det var fuktskader. Kasemattene stengt for publikum pga. dette. Jordvollene over kasemattene ble igjen tatt av; området over takene på kasemattene ble avrettet, fiberduk ble lagt på, dernest to lag membran, to lag plastfolie, drenering, veiduk, lecagrus (25–30 cm), veiduk, før jordvollen ble tilbakefylt og tilsådd slik den lå tidligere. Sagete skiferheller ble lagt på murkronen med utstikk utover muren (dryppnese), samt torvholdere for å hindre utgliding av torv/jord og oppblåsing av duk Terrenget utenfor (inne i retransjementet) ble senket for å få frem gamle steinrenner og avløp som ble tilbakeført til original stand. Gulvet fikk nytt gruslag. (Ramstad 2006)
