Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

1009 Kronprinsens bastion (nordre befestningverk)

Inventaropplysninger      
Inventarnavn Kronprinsens bastion (nordre befestningverk)
Inventarnummer 1009
Byggeår 1745–1748 Ing.major Sundt m.fl.
Opprinnelig bruk Befestningsverk
Nåværende bruk Kulturminne
Vernestatus Fredet (kulturminneloven § 22 a)
Verneomfang Hele Kronprinsens bastion.
Vernebegrunnelse Kronprinsens bastion er det sentrale elementet i festningens nordlige del, bygget i årene 1745–1748. I 1748–1749 ble det bygget kasematter inn i bastionens østre flanke. Den er et åpent verk som dekker donjonen på nordsiden. Som del av Norges eneste intakte tårnfestning fra 1600-tallet har Kronprinsens bastion høy antikvarisk og militærhistorisk verdi. Som helhet har området også betydelige pedagogiske verdier i det festningsverkets oppbygning og utvikling blir synliggjort på oversiktlig måte.
Murverk Steinmateriale som utvendig. Tørrmur med kontreforter uten fuging mot vest og nord. Spekket mur mot øst, fylte fuger med hydraulisk kalkmørtel (2004). Pussede/kalkede dør- og vindusomramninger. Utkragete steinheller over dører og vinduer. Alle luker og dører til kasematter er av nyere dato, og later ikke til å ha autentiske forbilder.  
Murkrone Murkronen er avdekket med jord/torv, delvis også med heller som krager ut over yttermuren. Vollen har en avrundet/nedsunket profil i forhold til opprinnelig utførelse. Mot innvendige sider og utvendig mot øst er murkronen avdekket med utkragete, sagete skiferplater og torvhaldstokk. Piper fra kasemattene stikker opp over vollen.  
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Bæresystem Spekket gråsteinsmur med jordfylling i bakkant. Murens indre konstruksjoner er ikke avdekket. Festningsmurer av denne typen er vanligvis oppført som kistemurer, med murskall av spekkede tørrmurer og innvendig kjerne av stein og kalkmørtel. I noen tilfeller er murene støttet opp av pillarer eller «kontreforter» i bakkant. Murene er fundamentert på fjell. Indre del av vestre flankes mur er tørrmur med kontreforter, bygget opp etter eksplosjonsulykken i 1923. Tre kasematter er bygget inn i bastionens østre flanke (inv.nr. 1029, 1030, 1031).  

1743 - 1748
Oppført som den sentrale delen av festningens nordfront ved festningsutvidelsen.
1749 - 1752
Kasematter bygget inn i den østre flanken.
1869
Et ammunisjonshus ble flyttet hit fra brannposten. (Ing.våpnet til 1940eske 231894(1869))
1910
Et fotografi viser at yttermuren på bastionen er forhøyet i bastionspissen (salianten) og danner en s.k bonett.
1923
En større sprengningsulykke ved overgangen mellom flanke/fase skadet bastionens vestre side utvendig. Muren ble gjenoppbygget, men bonetten synes ikke å ha bli gjenskapt.
1930
Nordenfjeldske Trekkhundklubb fikk godkjent plan om å bygge og ha kennel i denne delen av festningsanlegget. (RK Eiendomsarkiv, B227 …hundekennel 1928)
1938
Utbedring av en rekke murer på festningen utført som arbeidsledighetstiltak, «nødsarbeid». Hvilke murer dette gjaldt er imidlertid usikkert.
1996
På grunn av lekkasjer ble jordvollene i østre del av bastionen) tatt ned og det ble etablert ny membrantetting over kasemattene før tilbakeføring av jordoverdekning og ny vollprofil. Som et nytt element på murkronen ble det montert torvhaldstokk over sagete skiferheller som stikker ut over muren (dryppnese). (jf. inv.nr. 1021 for nærmere beskrivelse). (Ramstad 2006)
2004
Fuger i indre mur i østre flanke ble renset for sementmørtel, utglidde steiner ble satt på plass og det ble fuget om med hydraulisk kalkmørtel.
Vedskjul/økonomibygning i enkel reisverk plassert her.

Ingen treff