Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

0001 Donjon/Kanontårn

Inventaropplysninger      
Inventarnavn Donjon/Kanontårn
Inventarnummer 0001
Byggeår 1682–1684
Arkitekt Johan Caspar von Cicignon
Opprinnelig bruk Kanontårn og kommandantbolig, kruttkammer
Nåværende bruk Museum; Forsvarsmuseets/Rustkammerets utstilling, representasjonsrom
Antall etasjer 3 + kjeller + loft. Kjeller har egen inngang.
Vernestatus Fredet (kulturminneloven § 22 a)
Verneomfang Eksteriør, interiører og hovedkonstruksjon
Vernebegrunnelse Donjonen er en anleggstype med sentraleuropeisk opphav. Cicignon hadde god erfaring med donjon som forsvarsanlegg både fra middelhavslandene, Flandern og Holland. I Italia skal han ha sett 5–6 tyrkiske galeier med alt sitt skyts forgjeves prøve å nedkjempe et slikt tårn. (Munthe af Morgenstierne 1921:53) Tårnfestninger skiller seg fra vanlige vollbefestninger ved at tårnet samler i seg en rekke funksjoner; skyts, ammunisjonsoppbevaring og forlegning. Kristianstens donjon inneholdt også en kommandantbolig. Den lå over kruttkamrene på bakke- eller kjellerplan, og med to kanonetasjer øverst. Tårnet er som helhet svært opprinnelig til tross for skiftende bruk, noe som gjør den unik i Norge: Tilsvarende sentraltårn ved andre forsvarsanlegg i Norge er i hovedsak forsvunnet, endret eller bare delvis bevart. Den godt bevarte donjonen på Kristiansten kan settes inn i en lang europeisk og nordisk militær tradisjon og er derfor av meget stor forsvarshistorisk og antikvarisk interesse.
Eksteriør    
Bygningsdel Beskrivelse  
Grunn/fundament Naturstein, direkte på fjell. To hvelvrom i kjeller, samt rom under trapp. Innvendig forbindelse til 1. etg. gjennom gulvluke.  
Bæresystem Natursteins murvegger med etasjeskiller og takverk av tre. Helvalmet tak. Murte hvelv over kjeller og 3. etg. Hvelv over 3. etg er av tegl. Drager nord/sør med opplegg på yttervegg og sentral søyle. Bjelkelag øst/vest h= ca. 25 cm, vekslende bredder. Grove golvbord (saget, økset) t= ca. 6 cm.  
Vegger Naturstein, pusset og kalket utvendig. Ingen innvendige vegger, men ett søylepunkt i midten. Enkelt pusset uttrykk, skrå smyg i kanonglugger utvendig. Ingen dekor.  
Vinduer Enkle faste rammer ved indre veggliv i alle kanonglugger (sekundært). To takvinduer av støpejern på loft.  
Dører Port av jern i murens ytre veggliv, dør av tre i indre veggliv.  
Tak 7''– 8'' boks i sperrebukker, åser av 1,5''×6''–8'' bord på flasken. Bordtak med over-/ underliggere av 5/4''–1½'' i varierende bredder. Tekking av altaskifer. Takbeslag av sink (nytt 2003).  
Annet Bygningen har innlagt strøm.  

1682 - 1684
Donjonen ble oppført i tre etasjer med beboelsesrom for kommandanten med familie i 1. etg, kjøkken i kjelleren. Kanoner plassert i alle tre etasjene.
1776
Utbedringen av donjonens vestre side trolig igangsatt og utført, ettersom den ble rapportert (1776) som svært forfallen, og store leveranser kalk, mursten oa. bestilt.
1806
Det ble installert lynavleder på tårnet. (Genstab.arkiv IX 372:A 10/9 1806)
1816
Donjonen er «i forsvarlig Stand, har 2de Kieldere og 3 Etager, hvilke alle benyttes til Krud Magazin». (Ing.våp 28/1816)
1820
Tårnet var i god stand og både de to hvelvede kjellerne og alle tre etasjene ble tatt i bruk som kornmagasin. (Ing.våp 29/1820)
1826
«En lille Forbygning af Bindingsværk»; et bislag, er oppført. Det har blitt laget/reetablert kjøkken med murt skorstein («peis») i tårnet.
1836
To av seks hvelvede skyteskår i 3. etasje ble gjenmurt og det samme gjaldt seks av ni hvelvede skyteskår i 2'etg. (Ing.våp 22/1836)
1854
Forbygning/bislag har blitt tatt ned, men det er fortsatt kjøkken og skorstein i 1.etasje. En rekke åpninger er gjenmurt, f.eks. seks av ni i 2. etasje og to av seks i 3. etasje. Tak tekket med takstein og tre luker i taket. (Ing.våp 23/1854)
1875
Ble innrettet til kruttårn. (Ing.våpnet til 1940eske 231894 (1875))
1897
Taket er tekket med skifer og det er fem takluker.
1923
Etter en sprengningsulykke på festningen, ble donjonen endret for å kunne oppbevare ammunisjon. (RK Eiend.arkiv Sprengningsulykken 1923)
1931
Kjelleren ble igjen ominnredet til lager for saluttammunisjonen, som tidligere ble oppbevart i kommandantboligen. Det ble lagt gulv og ventilasjonsåpninger ble åpnet i den gjenmurte døren. (RK Eiend.arkiv b227/dok.1337: A6/A7)
1940
Tyskerne tok i bruk tårnet som ammunisjonslager. (RK Dok 1111 Boks 188)
1985
Utredning av festningen for restaurering/vedlikehold.
1987
Stedvis flikkarbeid ble utført.
1993 - 1994
Total rehabilitering utført; puss tatt ned, gamle og dårlige fuger fjernet før oppfuging, utgrunning, helpussing, kalking i tre strøk og sluttfiksering med kalkvann. Videre ble en del av skyteskår utvendig utmurt og skifer lagt i skyteskår mot vest.
1996
Utskifting av karnappet på taket mot vest pga. råteskader i bord.
2000
Tårnet ble kalket igjen og det ble oppdaget skade på taket.
2001
Takskaden ble foreløpig utbedret.
2004
Skifer lagt om på taket.
2006
Vestfasaden ble to-komponent (porkrystallat) silikatbehandlet som forsøksvegg (værets mekaniske belastning er for sterk for kalk da vestfasaden islegges om vinteren); dette gjaldt kun veggflatene, ikke skyteskårene.

Ingen treff