Forvaltningsråd for ivaretakelse av biologisk mangfold

I forbindelse med kartleggingen av biologisk mangfold på Kongsvinger befestninger, er BM-rapport nr 36–2003 Biologisk mangfold på Kongsvinger befestninger: Kongsvinger festning, LKI-Vardåsen og Prestegårdsskansen, Kongsvinger kommune, Hedmark utarbeidet. Rapporten, som er tilgjengelig på nettstedet www.forsvarsbygg.no/publikasjoner, gir en oversikt over de viktigste biologiske verdiene i området, samt råd for forvaltning og skjøtsel som må etterleves for at biologisk mangfold ikke skal forringes. Under følger et sammendrag av forvaltningsrådene i rapporten. Forvaltningsrådene er oppsumert i tabell 1. Et eget oversiktskart som viser stedfesting av de viktigste områdene for biologisk mangfold på Kongsvinger befestninger, er tattmed i dette kapittel.

Tabell 1. Forvaltningsråd og restriksjoner på aktiviteter i de sammenveide områdene for biologisk mangfold.

Forsvarsbygg kan bistå med naturfaglig rådgivning, og detaljplanlegging i forbindelse med tilpassing av aktiviteter som kan komme i konflikt med forvaltningsrådene.

Dagens forvaltning av Kongsvinger festning synes god med hensyn til å bevare et rikt biologisk mangfold, i første rekke planteliv. At vegetasjonen rundt festningen på øst-, sør- og vestsiden har vært holdt nede har gitt plass til lyskrevende tørrbakke- og engarter. Store løvtrær er tatt vare på inne på festningsområdet og opparbeidingen til gressplen er ikke gått for langt.

I grove trekk kan skjøtselen av festningen fortsette slik den er i dag. Forvaltningsråd for de verdiklassifiserte områdene er spesifisert nærmere for hver verdiklassifisert lokalitet i rapporten om biologisk mangfold. Utover dette er det behov for å sette opp generelle og spesielle forvaltningsråd for festningsverket samlet for å sikre en god forvaltning av naturarealene også utenfor de verdiklassifiserte arealene. Ved målrettet forvaltning bør det være mulig å opprettholde festningen som en botanisk perle, militæranlegg, turistattraksjon og viktig område for biologisk mangfold.

Miljøulempene ved tunge tekniske inngrep som nedbygging av areal, masseuttak etc. er ikke nærmere vurdert/kommentert.

• Ferdselen i området er godt kanalisert. Ingen generelle forvaltningsråd utover de verdiklassifiserte områdene foreslås i forhold til friluftsliv og kulturelle arrangementer.

Parkdrift/hageanlegg/landbruk

Generelle forvaltningsråd

• Slått. Eng og tørrbakkearealer må slås for å opprettholde eller øke artsmangfoldet av plantearter som forsvinner eller går sterkt tilbake i antall når enger gror igjen. Lokalitetene bør slås en gang i slutten av juli-august. Plantematerialet må tas bort slik at næringsstoffene ikke tilbakeføres til de planteartene man ønsker å begrense veksten av. Plantematerialet (høyet) kan godt ligge å bakketørke noen dager før det fjernes. De verdiklassifiserte arealene bør prioriteres, men disse arealene utgjør en begrenset del av blomsterengene på festningen. Blomsterengene på vollene bør slås, om mulig annet hvert år. Engene «utarmes» ved slått, og da vil man øke arealet med artsrik eng, og samtidig få fine blomsterenger med engtjæreblom, prestekrage, dunkjempe m.m på bekostning av trivialarter som geiterams, hundekjeks, sølvbunke og andre grasarter m.m. Ved denne skjøtselen vil artsrik, forholdsvis kortvokst blomstereng ekspandere på bekostning av storvokst, fattig ødeeng. Blomsterengene må ikke tilplantes med plen eller gjødsles med kunstgjødsel fordi da forsvinner artsmangfoldet. Blomsterengene må heller ikke sprøytes. Selve Kongsvinger festning bør prioriteres, men det er også gunstig om samme skjøtsel gjennomføres på Vardefortet og Tråstad og Prestegårds-skansen.
• Gamle løvtrær bør utvikles til hule trær. Dette gjelder spesielt «norske» arter som lønn, ask og alm. Døde og døende trær som utgjør en sikkerhetsrisiko kan beskjæres, men selve stammen på trærne bør få stå. Døde greiner kan eventuelt legges til siden i nærliggende skogsholt etc. Å utvikle hule og døde trær bør prioriteres i de områder som har minst ferdsel, for eksempel i området med gamle asker og lønnetrær i engområdet sørvest for festningen. Det bør sikres rekruttering av nye trær.
• Det er blant mange hestekastanjer og en del grove lønne- og asketrær sørvest for festningen. Disse kan sannsynligvis stå i mange tiår og bør ivaretas som «evighetstrær». Hestekastanje er en innført art, men har ingen kjente negative effekter på biologisk mangfold på festningen. Noen av hestekastanjene er trolig blant de største som finnes i Solør-traktene.

Spesielle forvaltningsråd

• Det kan henges opp fuglekasser for å øke hekkemulighetene for hulerugende arter. Det kan henges opp et par fuglekasser i kalkfuruskogen (for rødstjert spesielt) og edelløvskogen. Det henger i dag noen gamle morkne fuglekasser i disse områdene.
• Tråstad skanse og Prestegårdsskansen som kulturminner kan forvaltes slik som i dag.
• Det er ikke registrert viktige områder for biologisk mangfold på Vardåsen. Vardåsen domineres av skog samt engareal som blir slått rundt festningsanlegget på Vardefortet. Når det gjelder engarealet på Vardåsen bør det optimalt sett slås i slutten av juli/begynnelsen av august, og plantematerialet bør fraktes bort (slik som for Kongsvinger festning). Enkelte skogareal bør vurderes avsatt i fri utvikling mot gammelskog med grove trær.

Skogbruk

• Forsvarets skogavtale med skjerpede Levende skog-standarder må etterleves.
  Riksarkivet: «Grund Rids af en 4 Hiuls Vogn som er indrettet for Brød eller Syges Transport i Feldten.» 1790. Vognen består av to deler, et understell med hjul og en flyttbar kasse med meier til vinterbruk. KG II 123.