Vedlikehold og skjøtsel
Hovedprinsippet for antikvarisk og annet vedlikehold er å minimalisere endringer for slik å bevare mest mulig av bygninger eller anleggs opprinnelighet.
Hvis det må gjøres endringer, f.eks. for å ivareta funksjonskrav, er det bedre å føye til enn å fjerne originale bygningsdeler. Det beste bygningshistoriske «arkivet» er bygningen selv. Gamle ombygninger bør som hovedprinsipp bevares, fordi de forteller om skiftende bruk og stilretninger i bygningens historie. Men føyer man til, bør det være på en slik måte at det tilføyde kan fjernes igjen, uten å ha skadet det originale, eller at man mister originale bygningsdeler.
Regelmessig ettersyn og vedlikehold er viktig for å unngå skadeutvikling og behov for større reparasjoner og utskiftninger.
Tradisjonelle materialer og metoder
Moderne materialer har i mange tilfeller gitt utilsiktede skadevirkninger på eldre konstruksjoner. Ofte har produktene gitt for sterke og for tette sjikt. Konsekvensene har vist seg i form av sprekkdannelser, avflakning, fuktopphopning m.v., med omfattende reparasjonsbehov til følge. De tradisjonelle vedlikeholdsprinsippene har fungert i mange hundre år, og deres aldringsegenskaper er veldokumentert. Generelt kan man si at de tradisjonelle produktene brytes ned gradvis, slik at aldringsprosessen er synlig og tydelig indikerer vedlikeholdsbehovet. Moderne produkter har ofte et annet aldringsforløp, hvor tilsynelatende hele overflater kan skjule bakenforliggende skader.
Bruk av nyere vedlikeholdsmetoder på en eldre bygning fører etter hvert til at den fremstår som en dårlig kopi av seg selv. Skal de antikvariske verdiene sikres, må vedlikeholdet utføres med de materialer, metoder og de teknikker som ble brukt da bygningen var ny. Ved å bruke gamle materialer og teknikker gjenvinnes og utbres kunnskaper om gamle håndverksteknikker. Et ytterligere moment er at tradisjonelle materialer ofte imøtekommer miljøkrav i en helt annen grad enn moderne materialer.
Noen materialer og teknikker har i lang tid vært lite brukt, og kunnskaper må derfor gjenvinnes. Dette gjelder bl.a. bruk av kalk til puss og mørtel.
Foto av gesims før reparasjon (fra ridehus på Akershus festning).
Arbeidene må beskrives nøye, og evt. tegnes, og utføres av håndverkere som er fortrolig med tradisjonelle teknikker. Arbeidene må dokumenteres, dels for at de skal være etterprøvbare, dels for å vinne erfaring for fremtidige arbeider.
Tekniske anvisninger og konsulentbistand
Forsvarsbygg har utarbeidet Håndbok for kulturminneforvaltning. Den inneholder direktiver, retningslinjer og en samling av informasjonsblader om antikvarisk vedlikehold. I tillegg formidles opplysninger om etater, firmaer, produkter m.v. Generelt skal håndboken legges til grunn for forvaltningen og skal følgelig også benyttes som grunnlag for beskrivelse av vedlikeholds- og restaureringsarbeider.
For mange arbeider vil det være behov for særskilt konsulenthjelp utover hva generelle anvisninger kan gi. Foruten kulturminnekompetansen i Forsvarsbygg finnes det flere firmaer med bygningsvernskompetanse, for eksempel har flere arkitekt- og rådgivende ingeniørkontorer erfaring med denne typen prosjekter.
