Kongsvinger befestninger, dvs. Kongsvinger festning, Vardefortet og Gullbekkfortet, utgjør til sammen et festningsanlegg med stor militærhistorisk betydning for forsvaret av Sør-Norge, og dermed for forsvaret av Christiania. Fortene på Vardåsen ble til som del av den skjerpede situasjon mellom Norge og Sverige under «Konsulatskrisen», og er derfor tett knyttet til forholdene som førte til unionsoppløsningen i 1905. Formålet med disse to fortene, og deres langtrekkende, hurtigskytende kanoner, var den samme som for anleggelsen av Vinger skanse (senere Kongsvinger festning). De skulle hindre en inntrenger fra øst i å angripe og nå frem til Christiania nordfra.
Moderne kanoner med riflete løp og baklademekanismer var mer effektive og presise sammenlignet med tidligere kanoner med glatt løp og ladning forfra. Den økte skuddvidden og skuddhastigheten gjorde at man, ved å utnytte de høyeste punktene i terrenget, kunne beherske et større område enn før. I tilknytning til kanonstillingene var det tunneler i fjellet med barakker for mannskap og offiserer, vanntanker, latriner og ammunisjonslagre. Mellom kanontårnene er det en kommandoplass med et stålskjold over. Kanonenes besetning kunne bevege seg beskyttet fra sine oppholdsrom i tunnelene og ut til kanonene. Fortene på Vardåsen måtte ha nærforsvar mot en fiende som angrep til fots. I den forbindelse ble det anlagt skyttergraver for infanteri rundt kanonstillingene. Gravene hadde fire traverser og mellom disse var det en overdekning for soldatene, og på det «farligste » stedet var det dessuten en kaponiere. På hver av fortene var de også oppstilling for to mitraljøser. Rundt infanteriforsvaret gikk det et 10 m bredt piggtrådhinder sammen med et page-fence gjerde av jernstolper og piggtråd. For å supplere fortenes ildstyrke på nord-øst-siden, ble det bygget kanonstillinger for seks 8,4 cm feltkanoner og to 10,5 cm posisjonsskyts. Utenfor stillingen ble det satt opp et page-fence gjerde med piggtråd. De av mannskapet som ikke gjorde tjeneste på selve fortene, ble innkvartert i skogsområdene bak. I dette området ble det bygget blokkhus, løpegraver, noen mindre skanser, kjøkkenbygninger, barakker, latriner, oppholdsrom for offiserer med mer. De nye anleggene fikk en sikkerhetsbesetning i 1903.
Det faste skytset ble demonter i 1939, og bare to 8,4 cm feltkanoner, som ble benyttet mot tyskerne i april 1940, stod igjen.
Etter at LKI/Vardåsen ble nedlagt er Gullbekkfortet er i dag kun i bruk som radarstasjon, og leies av FLO/LUFT/Mågerøy. Den del av bygningsmassen som ikke benyttes av LFO/LUFT/Mågerøy er gjort om til fengsel, og det er anlagt tursti/ lysløype og skytebaner i det gamle befestningsområdet.
Hovedelementene innen kulturmiljøet
Hele Vardåsenkomplekset knytter seg sterkt til oppbyggingen av Kongsvinger festning i forbindelse med unionsstriden med Sverige og unionsoppløsningen i 1905. Det har derfor stor nasjonal interesse, men har også en verdi i seg selv. Vardåsens vesentligste enkeltanlegg er Vardefortet med skyttergravene, kanonstillingene, tunnelene i fjellet med barakker, piggtrådhinder og page-fence gjerder. Fortet er svært godt bevart og det er bemerkelsesverdig at så store deler av trebygningene inne i fjellanlegget er intakte. Fjellanlegget med vanntanker og bygninger utgjør et hele som har stor verneverdi. I området ellers er det mange spor etter militær virksomhet. Man kan bl.a. se kanonstillinger til feltkanoner, blokkhus og et par skyttergraver. De opprinnelige piggtrådsperringene eksisterer også fortsatt. De har høy sjeldenhetsverdi og bidrar derfor til å forsterke anleggets verneverdi.