Verneplanen for Kongsvinger festning sammenstiller informasjon som tidligere har vært til dels vanskelig tilgjengelig. Det er lagt vekt på å gjennomgå etablissementet og de enkelte bygningers historie, og sette resultatene inn i en historisk sammenheng. Det er generelt lagt vekt på å angi kildehenvisninger for tekst, tegninger, kart og fotografier.
Undersøkelsene har frembrakt en del fotografier, samt tekst, kart og bygningstegninger fra Riksarkivet1), Forsvarsmuseets arkiv, Forsvarsbygg samt lokalhistoriske samlinger for Kongsvinger. Disse er blitt avfotografert og for en del gjengitt i verneplanen, svært mange publiseres for første gang. Det historiske kartmaterialet suppleres av nye temakart som er fremstilt spesielt for verneplanen.
Tråstad skanse. Lysløypen skjærer gjennom jordvollens sydøstre hjørne.
Det er også lagt vekt på å sette de politiske og militære hendelser inn i en sammenheng med anleggenes historikk og for å se anleggene som en del av kulturlandskapet.
Verneplanen (behandler forskjellige forslag til tiltak og) gir anbefalinger for tiltak og metoder innenfor vedlikehold, restaurering og skjøtsel. Verneplanen er likevel ikke en detaljplan (f.eks. skjøtselsplan, plan for restaurering av konstruksjoner osv.). Slike må utarbeides særskilt, med verneplanens som premissdokument.
Riksantikvaren har forutsatt å frede alle de nasjonale festningsverkene etter kulturminneloven. Kongsvinger festning ble fredet 19. november 2009. Verneplanen var hovedgrunnlaget for fredningssaken, derfor er kategorisering og bestemmelser utformet med dette for øye. Verneplanen er bindende for Forsvarets egen forvaltning, samt retningsgivende for øvrige myndigheters beslutninger og forvaltning i området. Bygningene på festningen er administrativt fredet og et større areal rundt festningen, inklusive de tre skanser «Se til Høire», «Norske Løve» og «prins Frederik» ble fredet først på 1970-tallet.
Verneområdet er begrenset av Forsvarets eiendomsgrenser og det området som i 1974 ble omfattet av en vedlikeholdsavtale mellom Forsvaret, Kongsvinger kommune og Statskog. I verneplanen blir det imidlertid også lagt vekt på å definere hva som inngår i det helhetlige kulturmiljøet, uavhengig av eiendomsgrenser. I forbindelse med fredningssaken ble det besluttet å frede et et større område for å sikre festningens og Vardefortets forterreng.
Verneplanen er revidert i samsvar med fredningsvedtaket.
Riksarkivet: Ikke registrert tegning «af de for de nordlie 3 pundige Feltbatteriers bestemte Kjelker». Christiania 2den Februari 1814.
1 I Riksarkivet finnes Ingeniørbrigadens arkiv (IB), Artilleribrigadens arkiv (AB), korrespondanse fra General Krigs Kommissariatet (GKK), Kommanderende General (KG) m.fl.