Vedlikeholdstjenesten: Kompetansesikring
Vedlikeholdstjenesten på Karljohansvern har lange tradisjoner. En vedlikeholdstjeneste vil fortsatt spille en nøkkelrolle i den daglige forvaltningen. Det er vesentlig at vedlikeholds- eller driftsavdelingene også i fremtiden holder et høyt faglig nivå, eventuelt i samarbeid med andre enheter. Enhetene må enten selv inneha nødvendig kompetanse eller kunne innhente slike tjenester fra Forsvarsbygg, eventuelt eksternt. Driftsavdelingene bør uansett ha en grunnkompetanse når det gjelder antikvarisk vedlikehold samt kunnskaper om skjøtsel og bevaring av biologisk mangfold. Av stor viktighet vil være at det er en kjerne av dyktige håndverkere innen forskjellige fag, som igjen kan veilede og kontrollere eksterne firmaer når større arbeider skal utføres. Lederen for vedlikeholds- og driftsavdelingene bør ha skolering i antikvarisk forvaltning samt skjøtsel av biolgisk mangfold ved siden av tekniske og håndverksmessige kunnskaper.
Som tiltak bør det formuleres hva slags kompetanse som skal finnes fast i forvaltningen, og hvor denne skal plasseres i organisasjonsstrukturen. Videre bør det etableres rutiner for hvordan tilleggskompetanse skal kunne innhentes, både når det gjelder konsulenter og utførende, f.eks. i form av faste kontakter. Kompetansen må vedlikeholdes og utvikles gjennom rutiner for etterutdannelse, erfaringsutveksling etc. Intern nettverksbygging innenfor Forsvarsbygg er en viktig del av dette, jfr. «Håndbok for kulturminneforvaltning».
Oppbygning av materiallager
Gamle tradisjoner med vinterhugst, virkesortering m.v. som også fremgår av Ingeniørdetachementets arkiver1, ligger i dag dessverre brakk de fleste steder. Isteden har man «gardert» seg ved å bruke trykkimpregnert virke utomhus i stor utstrekning. Slik genereres betydelige miljøbelastninger samtidig som materialkunnskapene forringes. CCA-impregnert trevirke er i dag forbudt2.
Det ligger en stor utfordring i å gjenoppta gamle tradisjoner og ferdigheter, spesielt antikvarisk bygningspleie, blant annet ved å behandle skogen før hogst slik at kvaliteten øker (Godal 1992 m.fl.). På Karljohansvern og på andre festningers arealer som for eksempel på Oscarsborg er det tilgang på eldre barskog. Uttak av tømmer eller skogsbehandling skal imidlertid ikke utføres på en slik måte at områdenes biologiske kvaliteter forringes. Faggruppe naturforvaltning i Forsvarsbygg skal rådføres dersom slike tiltak vurderes igangsatt.
Vedlikehold: Utprøving av puss på vegg ved 0069 Bryggerhus. Kurs for vedlikeholdsansvarlige i Forsvarsbygg 2002.
Det bør vurderes å etablere lagre for tømmer, tegl, bølgeplater, vindusglass og granittheller. Det bør også vurderes å etablere lagre for andre bygningsmaterialer. Med tanke på det fremtidige vedlikehold av murbygninger m.v. kan det være fordeler knyttet til reetablering av en kalkkule på Karlhohansvern. Tradisjonelt har festningen vært selvforsynt med langtidslagret kulekalk til puss og overflatebehandling av murbygninger. I forbindelse med restaureringen av 0189 kalkovn på Møringa ble det brent hydraulisk kalkstein fra Langøya som også tidligere har vært i bruk på etablissementet. Feltovnen står fortsatt på stedet og kan benyttes til å opparbeide et lager av denne typen kalk. Den brente kalksteinen kan oppbevares i tette tønner, eventuelt i knust eller tørrlesket form og utprøves og anvendes ved arbeider på utsatte områder. På denne måten bidrar man til at kunnskaper om historiske materialer og arbeidsmetoder blir ivaretatt, samtidig som anleggets sikres en form for autentisk preg.