Forkortelser brukt i teksten
|
BSMA |
Befalsskolen for Marinen (eldre betegnelse) |
|
BSK |
Befalskolen for kystartilleriet (eldre betegnelse) |
|
BSS |
Befalskolen for Sjøførsvaret (tidligere BSMA/BSK) |
|
EBA |
Eiendom, bygg og anlegg |
|
FBT |
Forsvarets bygningstjeneste (i dag Forsvarsbygg) |
|
FD |
Forsvarsdepartementet |
|
FDV |
Forvaltning, drift og vedlikehold |
|
FFI |
Forsvarets forskningsinstitutt |
|
FIS-EBA |
Forsvarets informasjonssystem om eiendommer, bygg og anlegg |
|
FKP |
Forsvarets kulturminneprosjekt |
|
FMU |
Forsvarsmuseet |
|
FO |
Forsvarets overkommando |
|
HER |
Helhetlig eiendomsregister (database i FIS-EBA) |
|
HIP |
Horten Industripark |
|
kml. |
Kulturminneloven |
|
LFM |
Lokal forvaltningsmyndighet (tidligere ansvarlig for FDV av EBA innenfor sitt område) |
|
MMU |
Marinemuseet |
|
pbl. |
Plan- og bygningsloven |
|
MO |
Markedsområde |
|
RA |
Riksantikvaren |
|
ROLL-VESTFOLD |
Ressursorganisasjon Lokale Ledd Vestfold |
|
ØSD |
Østlandet sjøforsvarsdistrikt |
Festningsterminologi
|
Affutasje |
Fellesbetegnelse for de underlag som kanonrørene lå på underskarpskyting og delvis under forflytning innen festningsområdet. |
|
Artilleri |
Tyngre skytevåpen. Tidligere to lademetoder; munnladning der krutt og kule ble ført inn i munningen med ladestokk eller baklading der ferdig ladning ble innsatt i løpets bakre del. På midten av 1800-tallet ble bakladningssystemet mer effektivt utviklet. Samtidig førte bruk av metallpatroner til at bakladning av håndskytevåpen også ble teknisk gjennomførbart. |
|
Bakladerkanoner |
Ladning foregår bak på ildrøret. |
|
Bankett |
Standplass bak brystvernet for skyts eller geværskyttere. |
|
Barakke |
Mannskapsforlegning. |
|
Barbette |
En spesiell festningsaffutasje av jern som ble brukt i siste halvdel av forrige århundre. Den besto av en rappert med vugge og rør som var festet til en sirkulær underlagsskive. Skivens omkrets var forsynt med ruller som kunne bevege seg på en underliggende skive. Affutasjen kunne således dreies om en sentralt anlagt bolt – en pivot – men den kunne også være front eller bakpivotert. |
|
Barkasse |
Rofartøy. |
|
Bastion |
Fremskytende kanonplattform i en befestningslinje, vanligvis med fire frie sider (2 faser, 2 flanker). Halvbastion: 3 frie sider. |
|
Bastionsfestning |
Polygonfestning med bastioner som gjensidig kan flankere hverandre, forbundet med kurtiner, ofte 4- eller 5 kantet polygonplan. |
|
Batteri |
Artilleristilling/ avdeling, omfatter også selve standplassen og dekningsvollen. Flere kanoner i samlet stilling. |
|
Befestning |
System av sperringer og fortifikatoriske anlegg for ildgivning, stridsledelse og forsyningstjeneste. Befestninger har til hensikt å øke lendets naturlige forsvarsmuligheter. |
|
Blendering |
Avskjermingsmur. |
|
Blokkhus |
En tømmerbygning, gjerne overdekket med jord og med skyteskår bygget til forsvar. |
|
Bolverk |
Bastion. |
|
Brystvern |
Oppbygget dekning for skyts og mannskap. |
|
Citadell |
Hovedvernet, kjernen i en befestning eller befestet byområde. |
|
Corps de garde |
Vaktbygning. |
|
Depotfestning |
Festning som, i tillegg til den primære oppgaven, ble ansvarlig for forsyninger til militære avdelinger i området (f.eks. Fredrikstad). |
|
Detasjerte fort |
Isolert, lukket befestning foran hovedfestningen (f.eks. Kongsten ved Fredrikstad) |
|
Donjon |
Et stort kanontårn av stein, i regelen bygget også som mannskapsforlegning og magasin. |
|
Embrasyr |
Skyteåpning, for eksempel i kasematt |
|
Enfilere |
Skyte langs etter anlegget. |
|
Enveloppe |
Sammenhengende mur eller utenverk foran hovedvoll, bastion eller festningskjerne |
|
Escarpe |
Den side av festningsvollen som vender mot fienden. |
|
Eskadre |
Større flåte eller luftstyrke som opptrer som en samlet enhet. |
|
Esplanade |
Et åpent , ubebygget område med fritt skuddfelt mellom festningen og sivil bebyggelse. |
|
Faskin |
Ca. 30 cm. tykke knipper bundet sammen av ris eller kvister. |
|
Flanke |
Sidene i en bastion nærmest kurtinen (hvorfra kurtinen kunne bestrykes med flankerende ild). |
|
Flotilje |
Flåteavdeling av mindre krigsskip. |
|
Forsenket batteri |
Batteri som står foran og lavere enn skytset på hovedvollen. |
|
Fort |
Et mindre,permanent, lukket forsvarsverk som kan forsvares mot alle sider. |
|
Fortifikasjon |
Læren om, samt planlegging og utførelse av, bygningstekniske tiltak for å øke egne og/ eller redusere fiendens våpenvirkninger. |
|
Fortifikatoriske anlegg |
Bygningstekniske anlegg som utføres for å eliminere/redusere fiendens våpenvirkninger. Anleggene deles i:
|
|
Geværgalleri |
Sperremur. Dekket infanteristilling for geværskytter med høyt brystvern og skyteskår |
|
Glacis |
Jevn skråning på utsiden av festningsgraven for å gi fritt skuddfelt. |
|
Gorge |
Åpen bakside på et befestningsverk. |
|
Grav |
Vollgrav, utgravet eller naturlig stormhinder foran en befestning. Kan være tørr (eks. Oskarsborg) eller våt (eks. Fredrikstad/ Gamlebyen). |
|
Ildlinje |
Der forsvarene står. |
|
Kaliber |
Innvendig diameter i løpet på skytevåpen. I glattboret munnladningsartilleri ble kaliberet angitt som vekten av en kule som passet i løpet, f.eks. 12 pund (ca 6 kg). |
|
Kanon |
Komplett sammensetning av rør og affutasje. |
|
Kaponiere |
Beskyttet gang eller passasje som skulle sikre kommunikasjon mellom fortets forskjellig deler samt gi geværskyttere mulighet til å skyte mot en fiende på vei mot tørrgraven fra en beskyttet posisjon |
|
Kasematt |
Bombesikkert og overhvelvet oppholdsrom for festningens mannskap, ofte underjordisk, bygget som en del av festningsvollen. |
|
Kaserne |
Mannskapsforlegning. |
|
Koffardiskip |
Handelsskip. |
|
Kommandoplass |
Plass for utøvelse av kommando eller ledelse av operasjoner. Permanente kommandoplasser innredes/opprettes i dekningsrom/fjellanlegg. |
|
Kontre-escarpe |
Den side av vollgraven som ligger opp til glaciet (vender fra fienden). |
|
Krenellering |
Murtopp med «skyteskår» (hakk) |
|
Krinolineaffutasje |
Støpt underlag for skyts. |
|
Kruttårn |
Bombesikkert, oppmurt tårn. |
|
Kurtine |
En del av festningsvollen eller muren som ligger mellom to bastionsflanker. |
|
Laboratorium |
Bygning for behandling av sprengstoff |
|
Lavett |
Kanonunderstell med to hjul |
|
Løpegrav |
Åpen eller overdekket/beskyttet forbindelse ved fremrykking mot befestning. |
|
Magasin |
Bygning for oppbevaring av militære forsyninger |
|
Magistrallinje |
Begrensningslinje i forkant av brystvernet rundt et citadell |
|
Marsikuliser |
Fremspringende gesims med loddrette skyteskår (Portikulis: over port) |
|
Marketenteri |
Utsalg av varer som ikke inngikk i vanlig soldatforpleining. |
|
Opphøyet batteri |
Ligger høyere enn hovedvollens batteri, også kalt «kavaller». |
|
Palisade |
(Fr.palis = pel) Et hinder av spisse peler som er slått ned i bakken, ofte plassert i vollgraven eller utover kontreskarpen eller glasiet. Palisadene ble også bygget som eget hinder utenfor selve festningen. |
|
Pivot |
Bolt som danner det faste omdreiningspunktet for affutasjonen/lavetten slik at skytset kan rettes sidevegs. Også kalt hovedbolten. |
|
Rappert |
Firehjulet understell for kanonløp (jfr. affutasje) |
|
Reduit |
Det siste forsvarsanlegg/støttepunkt hvorfra en forsvarer kan forlenge striden så lenge som mulig. |
|
Redutt |
En liten skanse i et forsvarsanlegg. |
|
Retransjement |
Befestet område i eller utenfor hovedfestningen for å romme forlegninger, magasiner, staller m.m. |
|
Sideretningsbue |
Skinne lagt ned i terrenget, underlag for skyts. |
|
Skanse |
Mindre festningsanlegg, som regel med åpen rygg. |
|
Skilderhus |
Leskur for militær vaktpost. |
|
Skyts |
Fellesbetegnelse på kanoner, haubitsere og morterer. |
|
Slede |
En kort skinnegang for affutasjer. Forbrisk, slede og rappert utgjorde tilsammen voll-rapperten. |
|
Sortiport |
(Fr. sortie = utgang, utvei) En port i festningsvollen spesielt bygget og plassert for å gi muligheter for et raskt utfall mot beleirerne. Porten ble også brukt som vanlig inngangsport (også kalt svarteport). |
|
Sprøytehus |
Oppbevaringshus for brannsprøyter. |
|
Stilling |
Det sted der et våpen er plassert eller det området der en avdeling er gruppert. |
|
Takkelasjehus |
Magasin for oppbevaring av seil og tauverk. |
|
Tenalje |
Innadgående vinkel i en befestningslinje. Betegnelse for mindre utenverk foran kurtinen med innadgående vinkel (ler). |
|
Tenaljert linje |
Sagtakket festningslinje med tenaljer, redanger m.m. |
|
Tårnbefestning |
Forsvarsverk med en donjon som kjerne |
|
Tårnkanon |
Kanon i kuppelskjold med underliggende anlegg for betjening under terreng |
|
Utenverk |
Et forsvarsanlegg som er plassert utenfor en festnings hovedvoll, ofte forbundet med festningen via sortiporter. |
|
Vollbefestning |
Forsvarsverk med et lukket vollsystem som kjerne. Se mønstertegning |
|
Vollgang |
Vollkronen bak brystvernet. Se mønstertegning |