En verneplan er ingen plantype som er definert i plan- og bygningsloven eller kulturminneloven. Begrepet brukes imidlertid hyppig om ulike typer planer innenfor kulturminneforvaltningen.
Verneplaner for enkeltanlegg kan ses på som delplaner under landsverneplanen og som en oppfølging av denne. En verneplan skal tjene følgende formål, nemlig:
- Generelt å bidra til en bedre forvaltning av Forsvarets viktigste kulturmiljøer.
- Å være et overordnet premissdokument for alle andre planer som Forsvaret utarbeider, dvs. alt fra etablissementsplaner til detaljerte planer for vedlikehold, skjøtsel og restaurering/ istandsetting.
- Å være utgangspunkt for eventuell fredning etter kulturminneloven og/ eller regulering til spesialområde med formål bevaring etter plan- og bygningslovens § 25.6.
-
Å være et hjelpemiddel for forvaltningen, både for lokale, regionale og sentrale ledd i Forsvarsbygg, for brukere og antikvariske myndigheter.
Museumsområde: Magasin B, oppført 1839, ble sterkt så sterkt skadet ved bombingen av verftet i 1945 at nordre del av bygningen måtte rives. Den gjenstående delen av bygningen hører sammen med magasinkanalen og Magasin A til de antikvarisk mest verdifulle delene av Karljohansvern (0129, 0130. 0803). Til venstre porten inn til Dokken, ferdigstilt 1869. Tørrdokken er ikke lenger i Forsvarets eie, men det sjeldne anlegget er sammen med området rundt medtatt i Forslag til utvidet verneområde, se Temakart: Forslag til utvidet verneområde samt Temaside Dokken.
Verneplanen for Karljohansvern inneholder historikk og informasjon vedrørende nåværende forhold innenfor verneområdet og etablissementet. Under arbeidet med verneplanen er det gjort undersøkelser både i sentrale og lokale arkiver. En hel del eldre arkivmateriale gikk imidlertid tapt som følge av en stor brann i Verkstedskvartalet i 1873 og ved de alliertes bombing i 1945 da bl.a. verftets hovedkontor ble ødelagt. Marinens tidligere hovedbase er tidligere blitt beskrevet i flere ulike bokverk. I verneplanen er det lagt vekt på å sammenstille informasjon fra disse og andre kilder som belyser eksisterende bygninger og delområder som fortsatt er i Forsvarets eie. Bygninger som er blitt ødelagt eller solgt og som har utgjort viktige deler av anlegget, er imidlertid beskrevet som en del av den historiske oversikten og som vedlegg til katalogdelen. I de senere år har den tidligere marinestasjonen gjennomgått en rekke endringer. ilitære delen er nå konsentrert på en begrenset del av området. Den sivile aktiviteten har økt i området som helhet. Flere militære bygninger er solgt til sivilt bruk. Dette setter Karljohansvern i særstilling blant de Nasjonale Festningsverkene. I verneplanen er det lagt vekt på å definere ulike delområder for å få frem særlige karakteristiske trekk ved disse. På grunn av den særskilte situasjonen ved Karljohansvern gir verneplanen visse signaler til videre ivaretakelse av delområdene. Visualisering i form av kart er prioritert. I tillegg gis generelle anbefalinger angående prinsipper, materialer og metoder innenfor vedlikehold og restaurering. Verneplanen er imidlertid ikke en detaljplan. Slike må utarbeides særskilt og med verneplanen som premissdokument.
Som grunnlagsinformasjon er det videarbeidet det en katalogdel over bygninger og forsvarsverk. Disse inneholder kart og bilder, beskrivelse og vernevurdering. Katalogdelen er utgangspunkt for en samlet vernevurdering og inndeling i vernekategorier.
Fredet og solgt. Garnisonsbarakken, senere Sjømilitære Korps kaserne, ble sammen med den tilhørende «Skole og økonomibygning», fredet og solgt til Horten Boligbyggelag. De gamle skole- og internatbygningene, begge oppført i 1851, er nå bygget om til private leiligheter sammen med en kaserne fra 1959 som ble solgt uten verneklausul (0040, 0041, 0039).
Riksantikvaren har forutsatt å frede alle de nasjonale festningsverkene etter kulturminneloven. Verneplanens kategorisering og bestemmelser er utformet med tanke på å kunne benyttes i en fredningssak. P.t. er det ikke bestemt når fredningssaken skal igangsettes eller hvilke hjemler i kulturminneloven som skal benyttes. Inntil fredningssaken er gjennomført skal verneplanen være retningsgivende for alle tiltak, bruk og skjøtsel innenfor verneområdet. Den vil være bindende for Forsvarets egen forvaltning og retningsgivende for Riksantikvaren og øvrige myndigheters beslutninger og forvaltning i området.
Verneområdet er begrenset av Forsvarets eiendomsgrenser. I forbindelse med fredningssaken vil det være opp til Riksantikvaren å vurdere om det er aktuelt å foreslå fredning av et større område for å sikre Karljohansvern som helhet og de deler av den opprinnelige marinestasjonen som er gått ut av Forsvarets eie. Ut fra kjennskap til kulturminnene i disse områdene er det imidlertid laget et forslag til utvidet verneområde (se eget temakart) med en opplisting av elementer som bør vurderes for vern innenfor tre av delområdene (se Kulturmiljøene – beskrivelse og vurdering).