Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Landsverneplan for Forsvaret og verneplaner for de nasjonale festningsverkene

I 1995 ble Forsvarets kulturminneprosjekt (FKP) igangsatt som et samarbeid mellom daværende Forsvarets bygningstjeneste (FBT), Forsvarsmuseet (FMU) og Riksantikvaren. En av hovedoppgavene for prosjektet var å legge til rette for en forenket av kassasjonsprosess i forbindelse med den omfattende reduksjon av Forsvarets eiendomsmasse som foresto. Utarbeiding av en landsverneplan som ga en oversikt over de mest verneverdige objektene innenfor eiendomsporteføljen ble ansett som et uvurderlig arbeidsredskap for denne prosessen. Planen (heretter kalt Landsverneplanen) forelå ferdigtrykt ved årsskiftet 2000/2001 og inneholder en samlet oversikt over verneverdige bygninger og anlegg i Forsvarets eie samt forslag til verneklasser (kategorisering).

For å vinne erfaringer og løse konkrete behov, ble det som et pilotprosjekt utarbeidet en verneplan for Bergenhus festning i 1995. Verneplan for Akershus festning som ble påbegynt i 1996 kom til å bli normdannende for de andre verneplanene. Planen ble utarbeidet av daværende Forsvarets bygningstjeneste i samarbeid med Riksantikvaren, Forsvarsmuseet og NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) m.fl. Verneplanen gir den første samlede oversikten over verneverdiene på Akershus festning og var et pionerarbeid med hensyn til beskrivelse og klassifisering av et festningsanlegg. Verneplanen foreligger både digitalt på CD og som trykksak. Den er også tilgjengelig på Internett. Verneplan for Vardøhus festning var ferdig i 2002. I 2004 vil arbeidet med verneplaner for de øvrige nasjonale festningsverkene bli sluttført; Oscarsborg festning, Kongsvinger, Fredriksvern (Stavern), Fredriksten (Halden), Fredrikstad, Kristiansten (Trondheim), Hegra samt de ekstyske anleggene Møvik, Austrått og Trondenes (MAT).

Image "070901a_22_01.jpg" without description
RESTAURERT

De sjeldne kalkovnene på Møringa, oppført 1852 og 1854, ble istandsatt i 2001–2003. Ovnen høyre til var delvis falt ned og ble gjenoppbygd slik den opprinnelig så ut i et EU-prosjekt for forskning på kalkmørtler (LIMEWORKS 2002). Ovnen til venstre ble ombygd til hemmelig fjernskriversentral etter 2. verdenskrig og ble restaurert slik den var (0189, 0190).

I 1997 ble det utarbeidet en foreløpig verneplan for deler av Karljohansvern. Årsaken var et behov for en foreløpig avklaring i forbindelse med pågående endringer ved etablissementet. Det videre arbeidet ble satt i bero på grunnlag av prioritering fra Forsvarsdepartementet. Samme år opprettet FBT som første statsetat utenom Riksantikvaren, en permanent kulturminneforvaltning under Sentralledelsens Eiendomsavdeling. Fagkontor kulturminneforvaltning overtok dermed videreføringen av verneplanarbeidet. Landsverneplan for Forsvaret forelå ferdig trykket i løpet av år 2000. Fra 1.1.2002 endret FBT organisasjonsform og fikk det nye navnet Forsvarsbygg. Fagkontoret heter nå Kompetansesenter Miljø og Kulturminnevern og ligger under Rådgivingsavdelingen.