Under den såkalte Hannibalsfeiden (1644–45) var det den gang ubefestede Fredrikstad en viktig post i Hannibal Sehesteds forbindelseslinje mellom Akershus og Båhus, og han så behovet for at byen ble befestet. Dette var den første opptakt til etableringen av den festningsby som ennå idag er intakt, og hvor ulike avdelinger av Forsvaret har levd side om side med det sivile samfunn i mer enn 350 hundre år.
Fredrikstad festning står i en særstilling i norsk sammenheng, dels ved å være vår mest intakte festningsby (til forskjell fra en befestet by; de øvrige norske festningsbyer er Oslo og Trondheim, men her er fortifikasjonene hhv. utradert og fragmentarisk bevart), dels ved å være den eneste norske festning anlagt etter det gamlenederlandske systemet, med våt festningsgrav. Den er et av de mest intakte festningsanlegg i sitt slag i Europa, og et viktig monument over den lange perioden da det bestod et vedvarende fiendskap mellom Sverige og Danmark-Norge. Fredrikstad festning sorterer blant landets viktigste kulturminner.
Anleggets kulturhistoriske verdi som en del av den rikspolitiske og militærhistoriske utviklingen er fastslått i både Landsverneplanfor Forsvaret og i St.meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk. Fredrikstad festning ble fredet ved forskrift 11.12.2008 (Forskrift om fredning av [..] Fredrikstad festning).
Formålet med verneplanen er å bidra til at festningen kan forbli en kilde til dokumentasjon og opplevelse av et unikt festningssystem og en komplett festningsby, der det lange samboerskap mellom militære og sivile har satt sitt spesielle preg.
Utsyn over 1053 Prins Georg halvbastion tatt fra 1069 Søndre kontregarde. Foto: Hans-Henrik Egede-Nissen
Nasjonale festningsverk
Som følge av den økende erkjennelsen av hvilke kulturverdier Forsvaret besitter, fremla Forsvarsdepartementet i 1993 St.meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk. Her er det behandlet ti større og fire mindre festningsverk i Forsvarets eie, herunder Fredrikstad festning. Meldingen konstaterer at kulturminnevern er et sektorovergripende ansvar som Forsvaret må ta sin del av, som en integrert del av Forsvarets generelle satsning på miljøvern. I meldingen trekker Forsvarsdepartementet opp en del grunnleggende retningslinjer for forvaltning av de nasjonale festningsverkene, bl.a. at det må utarbeides forvaltningsplaner.
Festningsbyen sett fra luften. Foto: Kjetil Rolseth
0017 Infanterikasernen fra 1783–1787 sett fra Torvet. Foto: Per Stenseth
Forsvarets egne forpliktelser innen kulturminnevern er nedfelt i Forsvarsdepartementets direktiv for eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Her heter det under kap. 8.2 at «Forsvaret skal, der det er regningssvarende, ønskelig og praktisk mulig for Forsvarets primærproduksjon, søke å utnytte kulturminnene til egen virksomhet. Der dette ikke er hensiktsmessig eller der FD gir spesielle bestemmelser, skal kulturminnene søkes avhendet med klausul om bevaring.»
I Forsvarsdepartementets vedtekter for Forsvarsbygg (fastsatt av departementet 21.12.2001) heter det under kap. 2 «Hovedoppgaver» at Forsvarsbygg skal «ha ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av EBA, herunder at vernehensynet er ivaretatt ved forvaltning, drift og vedlikehold av nasjonale festningsverk, øvrige byggverk og minnesmerker av kulturhistorisk verdi, samt ivareta miljøhensyn for EBA.»
Landsverneplan for Forsvaret og verneplaner for de nasjonale festningsverkene
I 1995 ble Forsvarets kulturminneprosjekt (FKP) igangsatt som et samarbeidsprosjekt mellom Forsvarets bygningstjeneste (FBT) (i dag Forsvarsbygg), Forsvarsmuseet og Riksantikvaren. Én av oppgavene for prosjektet var å legge til rette for en forenkling av kassasjonsprosessen i forbindelse med en omfattende reduksjon av Forsvarets eiendomsmasse som foresto. En landsverneplan som systematisk oppregnet de mest verneverdige objektene innefor eiendomsporteføljen ble ansett som et uvurderlig arbeidsredskap for denne prosessen. Planen (heretter kalt landsverneplanen) forelå ferdigtrykt ved årsskiftet 2000/2001 og inneholder et samlet oversikt over verneverdige bygninger og anlegg i Forsvarets eie samt forslag til vernekategorisering.
For å vinne erfaringer og løse konkrete behov, ble det i 1995 som et pilotprosjekt utarbeidet verneplan for Bergenhus festning i regi av FKP. Verneplan for Akershus festning ble påbegynt høsten 1996 og forelå i endelig form i 1998. Den ble utarbeidet av FBT i samarbeid med Riksantikvaren, Forsvarsmuseet og NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) m.fl. Arbeidet bygget på og videreutviklet prinsippene for verneplanen for Bergenhus og kom til å bli normdannende for de andre verneplanene. Verneplanen gir den første samlede oversikt over verneverdiene på Akershus festning og er et pionérarbeid med hensyn til beskrivelse og klassifisering av selve festningsanlegget. Den er laget digitalt og foreligger både som trykksak og på CD. Verneplanen for Vardøhus festning forelå i 2002. Innen utgangen av 2006 skal ferdigstilles planer for Oscarsborg festning og Karljohansvern, samt Hegra, Kongsvinger og Fredriksvern verft. Avsluttende arbeid foregår i øyeblikket med verneplanen for de tre eks-tyske fortene, Fredriksten og Kristiansten festninger.
Utarbeidelse av verneplaner er en del av oppgavene definert i Forsvarsdepartementets direktiv for eiendom, bygg og anlegg (EBA), kap. VII Arealplanlegging, miljøvern og kulturminnevern. Forsvarsbygg har den overordnede/koordinerende ansvaret for arealplanlegging og kulturminnevern.
Forsvarets miljøvernarbeid
I Forsvarets handlingsplan for miljøvern utgitt i november 2002 står det som hovedmål at mangfoldet av kulturminner og kulturmiljø skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videreutvikling av fysiske omgivelser. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer, herunder kulturminner av nasjonal verdi, skal tas vare på og forvaltes i et langsiktig perspektiv som kunnskapskilder og grunnlag for opplevelser for dagens og fremtidens mennesker.