Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Omfang

Verneområdet

Det nasjonale festningsverk Austrått fort omfatter et avgrenset areal innenfor etablissementets grenser:

Gnr. 82, bnr. 130

Dette omfatter arealet som Forsvaret har råderett over og hvor vernebestemmelsene vil ha gyldighet som forvaltningsplan inntil formell fredning gjennomført. Vernebestemmelsene omfatter alle spor etter militær virksomhet innenfor verneområdet. Oversikt over og beskrivelse av frednings- og bevaringsverdige bygninger og fortifikatoriske anlegg finnes i katalog. Områdeavgrensningen fremgår av kart.

Automatisk fredet kulturminne

Det er ikke registrert noen automatisk fredete kulturminner inne på Forsvarets eiendom. I økonomisk kartverk er en fredet eik markert som kulturminne.

Inventar i verneklasse 1

162107 1001

Kanon med fjellanlegg

162707 1002

Ammunisjonstunnel

162707 1003

Forlegningsbunker (eksteriør)

162707 1005

Antitankbunker (eksteriør)

162707 1006

Antitanksperring (eksteriør)

Militærhistorisk landskap

Noen objekter i det militærhistoriske landskapet er identifisert med egne inventarnumre og registrert i HER:

162107 0001

Mannskapsmesse

162107 0002

Lager

162107 0003

Lager

162107 0004

Dobbeltgarasje

162107 0006

Moelvenbrakke

Det finnes imidlertid en rekke andre spor etter militær virksomhet innenfor verneområdet, bl.a. fundament etter bygninger, ulike typer bunkere, kommandoplasser, observasjonsposter, løpegraver, stillinger, trapper, veinett, skinnegang, tunneler m.m. Disse sporene er viktige som fysiske spor i bakken etter virksomheten ved fortet under okkupasjonen og i etterkrigstiden.

Image "071769a_69_02.jpg" without description

Mitraljøsestilling på Austrått fort. Foto: NIKU.

Image "071769a_70_01.jpg" without description

Synlige farer er som regel ikke farlige. Man må forvente samme grad av aktsomhet ved ferdsel i militærhistoriske landskap som ved ferdsel i annen utmark. Fjerning av vegetasjon vil i de fleste tilfeller gjøre stillinger, løpegraver m.m. synlige og dermed redusere faren for at mennekser og dyr skader seg. Foto: NIKU.