1847
Bygningen oppført. Datering på grunnlag av grunnstein og branntakst 17.1.1847. Oppført som privatbolig for daværende oberstløytnant Christian Glad i hesteskoformet plan med hovedfløy mot vest, driftsfløy mot nord og uthusfløy mot øst samt et lavere portbygg i syd (mot bygning 59). Portbygningen hadde på denne tid en buet portal der det i dag er tre vinduer.
1847 - 1880
Bygningens farvesetting på denne tiden er ifølge NIKU noe uviss: Under 1880-tallets bleke lyse guloker er det i prøve fra hovedbygningens sydvegg påvist en gul sandsteinsfarge som ikke tydelig fremkommer andre steder, men som kan være del av tidligste behandling på andre bygningselementer som i dag er forurenset av overliggende oljemaling. Fotografier fra før 1880 kan indikere at bygningen stod i én farve uten markerte detaljeringer, og NIKUs antagelse var at kun hele vegglivet og sokkelen ble fremhevet med forskjellige farver. Detaljene ble antagelig bare aksentuert gjennom lys-/ skyggevirkninger forårsaket av oppmodellering og relieff. Vinduene ble grunnet i en grå farge, og deretter malt mørk brune. Dørene var i oljet eik.
1874 - 1875
Enkefru Glad solgte gården til Forsvaret, som igangsatte en omfattende ombygging for nye funksjoner, bl.a. leiligheter og kontorer i den høye kjelleretasjen og i hovedfløyens 1. hovedetasje, kommandantleilighet med 17 værelser i 2. hovedetasje, mens 2. brigades underoffisersskole disponerte sidefløyene til kontorer og undervisningsrom.
1880 - 1910
Hovedbygningen stod ifølge NIKU trolig flerfarget i denne perioden. Prøver tatt fra sydveggens 2. etasje viser en blek lys guloker som et av de eldste fargelagene i snittet. Denne fargen gjenfinnes på dekorelementer og sokkel. På dekorelementer og sokkel er det i tillegg funnet et tidlig lag guloker (grønnlig brun), som ikke gjenfinnes i prøven fra veggen. Dette kan indikere at disse fargene har stått sammen der bygningen normalt males enhetlig i hovedfargen, for senere å stikke ut detaljer i ønskede sekundærfarger. Fotografier understøtter disse funnene, men kan også gi inntrykk av at sokkelen var malt litt lysere enn dekorelementene. På stilistisk grunnlag er det antagelig at dette var en mellomting mellom de to funne farvene, for eksempel beige. Dette fremgår ikke av fargesnittene, og er vanskelig å tolke ut fra tilgjengelige fotografier. Vinduene var malt brune.
1895 - 1896
Søndre trapp fjernet og arealene tillagt de tilstøtende rom. Åtte rom i kommandantleiligheten omgjort til fem, totalt 14 rom.
1899
På dette tidspunkt (uvisst når, men synlig på fotografi fra d.å.) var portbygningens buede portal (jfr. 1844–1846) erstattet av en tofløyet port med rett overstykke.
1900 - 1950
Prøver fra NIKUs undersøkelse i april 2009 mangler spor av overflatebehandling på veggflatene fra denne tiden, men det er påvist flere lag lyse, varmgrå fargespor på detaljeringene på både hovedbygning og portbygning. Fotografier fra 1936–39 viser lyse vegger med lyse detaljeringer sammen med en mørk portal. Fotografiene sannsynliggjør at veggflater og detaljeringer har hatt samme fargesetting. Ved hjelp av
fargefunn fra detaljeringene tolkes fargen som en lys grå farge. Siden portalen rundt inngangsdøren ble ompusset på 1980-tallet savner denne eldre farvespor, men fotografiet indikerer at denne kan ha stått granittfarget, rosa som granittsokkelen. Vinduene var malt i en lys brunfarge.
1910
Sidefløyene overtatt av Ingeniørvåpenet og ominnredet til kontorer. Mange nye vegger og ny trapp helt til loftet. To leiligheter i kjelleren delvis ominnredet til kontorer og bibliotek.
1930
Antall rom i kommandantleiligheten redusert til 11.
1945
Benyttet av FBT og Kommandantskapet, fra 1962 bare FBT.
Vegger og sokkel ble malt i lys grått. Vinduer, portal og detaljeringer ble malt hvite. På sokkeletasjen er et felt på 3 meters høyde dekket av et tynt lag bitumen. (Bitumen (asfalt) var mye brukt som fuktsperre på murverk i 1. halvdel av 1900-tallet og frem til 1970-tallet, og ble lagt som grunning før maling ble påført.) Vinduene i hovedfløyens sokkeletasje ble skiftet til større formater, og den doble porten i portbygningen ble erstattet med tre vinduer. Store deler av sokkeletasjen i hovedbygningen ble pusset om og nedre del av portbygningens vestvegg ble for første gang kvaderpusset.
1954
Kommandantleiligheten omgjort til kontorer.
1958
Loftene innredet til tegnesaler og kontorer. Omtrent på dette tidspunkt skiftes porten i portbygningen (mot bygning 59) ut med tre vinduer. NIKU antar at det har vært tradisjon for å male portbygningen i samme farve som hovedbygningen. Eldre fargefunn på trukket bue i øvre del av portbygningens fasade korresponderer med fargefunn på hovedbygningens detaljeringer. [Bygn 58, Rapport NIKU_13_5_2009]
1959
Den opprinnelige hoveddøren i eik ble fjernet og byttet ut med en moderne dør.
1963
Fasaden malt. Farver utvalgt på grunnlag av avdekkingsprøver og snitt tatt fra vestfasaden av hovedbygningen. Gul hovedfarge med lys grå detaljeringer og brune vinduer. Farveholdningen var omtrent som i 2009, men med en litt lysere gulfarge på vegglivet. Vinduene var malt brune.
1980 - 1990
Store deler av bygningsoverflatene dekket med glassfiberarmert puss og diffusjonstett gul plastmaling påført vegger og sokkel. Detaljeringer var hvitmalte. Glassfiber ble også lagt på enkelte trukne detaljer. Vinduene var brune.
1981
Konferansesal i hovedfløyens 3.etg. rehabilitert.
1990 - 1991
Trappehall og hovedrom i hovedfløy rehabilitert, bl.a. avdekket gamle gipstak i flere rom som delvis er oppdelt i flere mindre, ny trapp, trappehus med tilstøtende rom tilført en del nye gipsornamenter i nyklassisistisk stil.
1992 - 1993
Oppussing av l.etg. (tidl. kalt kjelleretasje).
1995
Ny hovedinngangsdør og trapp med rullestolrampe. Hovedbygningen malt i dagens farger: Gule vegger og gul sokkel med hvite detaljeringer.
Organisk fillerbasert maling. Mørk brune vinduer. Balkongens smidde detaljer og brystningsvernet i gesimsen ble malt sort. Støpejernsstolpene på balkongen ble hvitmalte.
2010 - 2011
Bygningen utvendig totalrehabilitert. Følgende tiltak ble gjennomført:
Alle murfasader ble rehabilitert. Dette innebar kjemisk malingsfjerning og fjerning av all glassfiberstrie, nedhugging av sementholdig puss og påføring av kalkpuss og kalkmaling på pussede vegger, fasaderens og omspekking av fuger på teglfasader, samt utbedring av gipsdetaljer. Alle bygningens 185 vinduer ble rehabilitert i varierende grad, tilpasset skadeomfang. Taket ble omtekket (gammel tekking hadde nådd teknisk levetid) og tilslutninger og avslutning mot brystning ble utbedret. Det ble også gjort diverse utbedringer av detaljer og beslag på rekkverk, brystning og balkong. Det ble etablert større takutstikk på tårn.
2012 - 2013
Bygningen innvendig totalrehabilitert. Ny bruk: kontorer. Farge- og arkeologiskundersøkelse med tilhørende analyser av interiørenes overflater utført av Nationalmuseets Bevaringsafdeling i København våren 2012. Bygningen tilpasset universell utforming med ny heis og rullestolrampe samt en ny toalettkjerne i alle etasjer. Oppdraget er vunnet av Rambøll Norge AS og Dyrvik Arkitekter AS.
Tilbakeføring av alle overflatene til deres opprinnelige utseende med materialer og fargesetting har vært umulig. Det er i stedet besluttet å dekke de opprinnelige overflater med nye reversible materialer, og bruke korrekte antikvariske produkter på de nye overflatene, bl.a. nye nedsenkete lydhimlinger, nye gipsvegger og nye linoleums- og teppegulv.
Opprinnelige elementer som trappoppgang, brystninger, himlinger med gipsornamentikk, vinduene og enkelte dører bevart. Fargeundersøkelsen avdekket flere lag med opprinnelige farger og dekor, og gir et bilde av rommenes fordums prakt. Den eldste perioden 1847-1874/79 lagt til grunn for valg av farge i de mest representative rom, men uten å gjennomføre strekdekoren slik fargeundersøkelsen avdekket. Man har også fastlagt at kun en eller to vegger i et rom males i den opprinnelige fargen, mens øvrige vegger males i en standard farge tilpasset i nyansen.
