Inventaropplysninger | |||
---|---|---|---|
Inventarnavn | Det kongelige ridehus/Det gamle ridehus | ||
Inventarnummer | 0043 | ||
Byggeår | 1828 | ||
Arkitekt | Michael Smith Arentz | ||
Opprinnelig bruk | Ridehus/ Ekserserhus | ||
Nåværende bruk | Teater | ||
Ant. etg. | 1 | ||
Vernestatus | Fredet | ||
Verneomfang | Eksteriør: Hele. Interiør: Opprinnelige og eldre deler av interiør med, takverk, himling, panel, brystning listverk og dører. Nyere amfi, scenerigg og kjeller inngår ikke | ||
Vernebegrunnelse | Velformet empirebygning i monumentale former. Godt bevart i sin hovedstruktur der teaterinnredningen er føyd inn innenfor oppr. vegger og konstruksjoner. Delvis vinduer av høy alder. |
Eksteriør | ||
---|---|---|
Bygningsdel | Beskrivelse | |
Grunn/fundament | Fundamenter, grunnmur og pilarer av bruddstein, fundamentert dels på fjell og dels på tømmerflåter på leire. Kjeller av betong under en del av bygget. Øverste skift i grunnmuren består av hugne kvadre, mens det nedover i skiftene er enkelte kvadre sammen med bruddsten. Det er mest kalkstenskvadre, men også en del hård blågrå kleber av samme type som finnes i det gamle Oslos middelalderbyggverk. En rekke ulike huggeteknikker forekommer; finstrukturert skråhugging, undertiden med kantrand, prikkhugging, loddrett rifling. Enkelte stener er grovere hugget eller tuktet, dels med meisel og dels med øks. En hjørnesten av kalksten i nordøst har diagonalriller med ca 3,5 cm avstand. 55 cm fra østfasadens søndre lisene sitter to kleberkvadre som har spor etter en spissbuet blindbuefris av samme type som kjennes fra Hallvardskirken. Kvadrene er blitt avhugget til planet for bunnen i buefeltene. Hver av kvadrene er ca 34 cm høye og ca 70 cm lange. Spissbuene er 30 cm brede og høye og sitter med ca 8 cm avstand. Den ene kvaderen sitter riktig i muren, den andre er vendt opp-ned. | |
Bæresystem | Bærende teglsteinskonstruksjon. | |
Vegger | Tosteins pusset og malt teglsteinsvegg. Fasaden har hjørnekvadere og kvaderpusset brystning, enkel horisontal trekning i høyde med vinduspost og profilert gesims på alle fasader. Gesimsen er stedvis utbedret med jernarmering, uvisst når. Innvendig er kun sokkel/grunnmur synlig, da takkonstruksjonen starter langt nede på vegg. Sokkel av naturstein med innslag av tegl som er slemmet/grovpusset og malt. Innvendig side av gråsteinsmur/sokkel heller ca 15 cm utover. Ifølge et samtidig dokument i byarkivet er dette for at rytterens ben ikke skulle komme i klem når hesten rir langs veggen. Av samme dok. fremgår at det på innvendig side av sokkel var «innmurte plankelister hvorpå en glatthøvlet og gråmalt bordvegg var påspikret». | |
Vinduer | 20 krysspostvinduer med smårutet glass og med et rundbuet smårutet enramsvindu over. | |
Dører | Tre tofløyete labankporter med utvendige fyllinger og med et rundbuet smårutet enramsvindu over. Støpt jernplate over hovedinngang midt på østfasaden med Carl Johans kronete monogram og «1828» | |
Tak | Bygningen har en dobbel takkonstruksjon: Utvendig valmtak tekket med gammel enkeltkrum teglstein, dette yttertakets sperrer (fra gesims til møne) understøttes av det innvendige taket, som består av underpanelte buesperrer. Dette gir en frittbærende, spissbuet hvelvkonstruksjon uten søylestillinger eller hanebjelker. En ark har båndtekking med stående stangfalser. Lukene i den innvendige takflaten er opprinnelige, og ble etablert for å lettere å kunne etterse taket hvis det skulle oppstå lekkasjer i yttertaket. | |
Annet | Kjellergulvet har 30 cm pukk på eksisterende kultlag. Over ligger 3 cm påstøp, sperresjikt på 0.2 cm plast, 15 cm utstøpt leca, armeringsmatte og 10 cm armert betong. Inne i bygget er det et amfi av stål til teateret. |