Automatisk fredet etter kulturminneloven § 4 og behandles i samsvar med kulturminneloven § 3, jf. § 8.
Eksteriør
Bygningsdel
Beskrivelse
Grunn/fundament
Bruddsteinsgrunnmur fundamentert på fjell. Tønnehvelvet kjelleretasje under kirkerommet,tilknyttet Mausoleet
Bæresystem
Bærende teglsteinskonstruksjon. Trebjelkelag
Vegger
Fuget teglsteinsmur. Mot vest og syd er det dessuten bruddsteinsmur opp til underkantvindu i 1.etg.
Vinduer
Kirkerommet har nirams smårutete krysspostvinduer med et svakt buet småruteteenramsvindu som avslutning. Christian 4.s sal har firerams smårutete krysspostvinduer.
Dører
Tofløyet smijernsdør med svakt buet avslutning og med rike detaljer
Tak
Valmtak med loftet delt i to etasjer, tekket med svart glasert enkeltkrum tegltakstein
Publisert: torsdag 8. oktober 2015 Sist endret: torsdag 26. september 2019
1299 - 1304
Oppført
1540
Påbygget en etasje. Kjelleren ombygget med bl. a. fangehull
1550
Kirke innredet i del av 1. etg.
1577 - 1578
Hele 1. etg. innredet til kirke. 2 etg. innredet til konge- og dronningsleilighet
1738 - 1740
Øverste etasje delvis revet og gjenoppført med tre rom for Overhoffretten (nåv. Christian 4.s sal),kirken innredet med nåv. vindusåpninger, altertavle, prekestol ogdøpefont. Nåv. valmtak oppført. To lange tønnehvelv bygget i kjelleren.
1817 - 1866
Arkivlokaler for Riksarkivet i kjelleren, fra 1842 også på loftet
1820
Kirken ominnredet
1867 - 1905
Loftet innredet til munderingskammer 1867, fra 1875 benyttet av Arsenalet som også bruktekjelleren etter Riksarkivet
1920
Delvis restaurering av kirken med bl.a. ny kongestol. Arkitekt Holger Sinding-Larsen
1932 - 1958
Hele fløyen restaurert. Arkitekt Arnstein Arneberg
2010
Fasader delvis omspekket med kalkmørtel, taktekking omlagt med gjenbruk av stein mot nord og øvrig med ny glassert takstein.
