I mars 1941 beordret Hitler oppføring av 160 kystfort i Norge i tillegg til de fortene som var påbegynt året før. Etableringen av Oddane fort ble iverksatt allerede i april 1941.
Fortet ble del av den såkalte Neuen Westwall – en sammenhengende forsvarslinje langs den norske kysten. Denne linjen ble ytterligere forsterket og utvidet fra mars 1942 og kom til å omfatte hele Atlanterhavskysten fra Biskaiabukta til Kirkenes. Oddane fort ble en del av dette forsvarssystemet kjent som Atlantikwall. Fortet utgjorde den ytre sperringen av Oslofjorden sammen med 6 andre flankefort, og var med å dekke innløpene til Skien, Porsgrunn og Larvik.
Etter kapitulasjonen i 1945 ble fortet overtatt av det norske Kystartilleriet og løpende modernisert frem til nedleggelsen i 1992-93. I hele perioden etter 2.verdenskrig var Oddane et mobiliseringsfort uten fast bemanning, men fra 1959 ble alle øvelsene til Sjøheimevernet SHV-132 gjennomført på fortet.
Fortet var godt forsynt med ammunisjon og utrustning, og det kunne i løpet av kort tid bli en godt fungerende stridsenhet. Den siste skarpskytingen skjedde i 1991. Heimevernets styrke var på ca. 80 mann til de forlot fortet endelig i 2005. Under den kalde krigen ble fortet modernisert i flere omganger med nytt skyts, teknisk utstyr og materiell.
Fortet forteller også historien til familien Oddane som ble drevet bort fra eiendommen under krigen og som fortsatt er grunneier. Halvard Oddane er fjerde generasjon eier av gården Oddane. Gården ble kjøpt i 1858 for 1300 spesidaler.
Nytt liv på historisk grunn
Oddane fort ble fredet i 2015, og er et av de få kystfort som er bevart i sin helhet med både bygninger og opprinnelige stillinger i behold. Kommandoplass, ammunisjonsbunkere, luftvernstillinger og forlegninger er bevart. Fortet gir et samlet inntrykk av bruken fra 2.verdenskrig og under den kalde krigen, og formidler godt datidens militærstrategi, våpenteknologi og militærarkitektur.