| Inventaropplysninger | |||
|---|---|---|---|
| Inventarnavn | Magasinet | ||
| Inventarnummer | 0008 | ||
| Byggeår | 1738 | ||
| Opprinnelig bruk | Magasinbygning | ||
| Nåværende bruk | Materiallager | ||
| Antall etasjer | Tre | ||
| Vernestatus | Fredet | ||
| Verneomfang | Eksteriør og interiør | ||
| Vernebegrunnelse | Magasinbygningen har sammen med 0003 Kommandantboligen, 0005 Bombehuset og 0010 Brønnhuset vært på festningen siden overtagelsen i 1738. Den har en spesiell tilkomsthistorie som forteller mye om de bygningstekniske utfordringer man måtte håndtere på stedet, og er overlevert i en skikkelse som ligger nær opp til den opprinnelige. | ||
| Eksteriør | ||
|---|---|---|
| Bygningsdel | Beskrivelse | |
| Grunn/fundament | Tørrstensmur av bruddsten | |
| Bæresystem | Bærende laftekonstruksjon. Bordgulv på trebjelkelag. I 1. etg. ligger antagelig bordgulvet over det opprinnelige hellegulvet. I 2. etg. er bjelkelaget understøttet av tverrgående bjelker. Artilleriverkstedet: Grove, brede gulvbord. Depotet: Gulv av smalere bord som kan være lagt oppå gulv av samme type som det i artilleriverkstedet. 2. etg. og loft: Ingen stubbeloft, slik at 1. etg. himling utgjør 2. etg. gulv osv Gulver av pløyde, middels brede bord. | |
| Vegger | Lafteverk, også innvendige avdelingsvegger. Utvendig panelt med stående tømmermannspanel i varierende bredder, mange med vannkant. Panelet er i det vesentlige gammel oppgangsskur, men mange bord er tilskjøtt i underkant med nyere bord. Innvendig. Artilleriverkstedet, depotet og møbellageret: upanelt tundtømmer. Gang 2. etg: Nordre og vestre vegg er panelt med smal staffpanel, mens østre vegg har bred slettpanel (oppgangsskur). Inventarlageret: Bred slettpanel (oppgangsskur) på vestre vegg, ellers upanelte laftevegger. Gradert lager: Søndre vegg panelt med slettpanel, ellers upanelte laftevegger. Loftet: Midtre og østre rom er begge upanelt. Vestre rom, som tydelig har vært brukt til beboelse, er panelt med relativt bred staffpanel langs endeveggene, mens sideveggene er benyttet til skap avdelt ved slettpanel. Utkikksaltanen på magasinets tak: Utvendig platekledd, innvendig kledning av eldre perlestaffpanel (gerikter rundt dører og vinduer indikerer ca. 1890). Innriss i dørkarmen med årstallet «1930». To dører; utvendig platedør med innvendig stående panel på nyere gangjern og stabelhengsler med sekskantbolter i innfestningen. Innvendig labankdør med innvendig opprettstående slettpanel og utvendig liggende perlestaffpanel. Døren går på stabelhengsler med skruer. | |
| Vinduer | Tilsammen 12 toramsvinduer og ett ettramsvindu fordelt på tre hovedtyper. Grupperingen beror på midtpostens utforming. Type 1 har midtpost med rektangulært tverrsnitt med en liten staff i hvert hjørne. Type 2 har også nærmest rektangulært tverrsnitt, men med et markant karnissprofll i hvert hjørne. Type 3 har et nærmest konisk tverrsnitt. Artilleriverkstedet: Mot øst vindu med midtpost type 1, profllerte rammer og nyere innerrammer. Gitterverk mellom inner- og yttervindu. Tilsvarende vindu på nordvegg, men her er rammene uten profllering og vinduet har ikke gitter. Depotet: Mot vest vindu med midtpost type 1, uten innervindu og med gitter montert utenpå innerkarm. Lavt vindu med liggende ruteformat. Møbellageret: Mot vest ett vindu av samme type som i depotet. Gang 2. etg: Mot nord vindu med midtpost type 3 og nyere rammer uten detaljering. Hverken gitter eller innervindu. Inventarlager: Mot nord vindu med midtpost type 1, rammer uten profllering. Hverken gitter eller innervindu. Mot øst vindu med midtpost type 3 og rammer med karnissprofllering. Ikke innervindu. Gitter montert i karm med gamle smidde spikre. På sydvegg vindu med midtpost type 3, rammer uten detaljering, gitter montert med nyere spikre. Gradert lager: Mot nord vindu med midtpost type 1, rammer uten detaljering og gitter montert i karmen med håndsmidde spikre. To vinduer mot vest er begge lavere og har liggende ruteformat. Midtpost type 2, gitter i karm innfestet med håndsmidde spikre. Loft: Mot vest vindu med midtpost type 1 og rammer uten profllering. Mot øst ettramsvindu uten profllering. | |
| Dører | Tofiøyet labankdør med stående slettpanel på innsiden, smalere faspanel på utsiden. | |
| Tak | Saltak med papptekking. Åstak der taktroen hviler direkte på åsene forsåvidt angår de tre øverste åsene, mens det lengre ned er felt ned sperrer over åsene, slik at de kommer til å ligge i samme plan som åsene. Sperrene kommer til å danne underlag for taktro som følgelig er lagt motsatt vei av den øvre (dvs. langsmed møneretningen). Under arbeidet med taket i 1999–2000 viste det seg at taket var bygget opp additivt gjennom lang tid: På sørsiden bestod det av (fra undersiden) en håndteljet taktro på tvers av åsene, så 3–6 lag med never, et nytt bordtak, også dette på tvers av åsene, så et kryssende bordtak over dette og til sist to lag papp. På nordsiden lå det taktro på tvers av åsene, på dette lekter og en ny taktro langsmed taket, på dette to lag papp. |
1 NRA, KGI, C, pk. nr. 246 (Vardøhus festning 1738–59)
2 NRA, Ingeniørbrigaden 1763–1888, pk. 392, inventarbeskrivelse 1874
3 VFA pk. 149, supplementsbeskrivelse for perioden 30.6.1887 til 30.6.1890
4 VFA pk. 149, supplementsbeskrivelse for perioden 30.6.1895 til 30.6.1896
5 VFA pk. 149: Supplementsbeskrivelse for perioden 30.6.1899 til 31.3.1900
6 VFA pk. 149, supplementsbeskrivelse for perioden 31.3.1900 til 31.3.1901
7 VFA pk. 149, supplementsbeskrivelse for perioden 31.3.1901 til 31.3.1902