0006 Krutthuset

1735

Det kjennes en grunnriss- og proflltegning (NRA KG I 127) av krutthuset datert 23. desember 1735, hvor den er betegnet den «Ny Opsadte KrudKielder». Dette sannsynliggjør at den ble oppført dette året.

1738

Ved overtagelsesforretningen av 7. oktober beskrives bygningen som «hvelved med graasteenhæller ud Rapped med Kalch inden og uden, bedæchet med udsøgt got tømmer og bord, fra de gl: amtmands vaaninger, samt nye dertil ankomne næfver fra Nordland». Antagelig har taket kraget endel ut på en av sidene, for «under samme bedechning eller tag er et skur hvor forladning og laderedskab til Artelleriet kand forvaris», mao. et provisorisk ladetøyhus. Innvendig er det av gjenbrukt tømmer fra amtmannsboligen på den tidligere festningen laget hyller («Stillager») for oppbevaring av kruttet. Det uttrykkes bekymring for at det kan bli for fuktig for kruttet pga nærheten til havet. ¹

1849

0006 anses nå for fuktig til permanent oppbevaring av krutt, mens det andre – som er tørrere – er for lite til alene å romme all festningens ammunisjon. Dessuten ligger det for langt borte i tilfelle angrep. Derfor foreslår felttøymesteren at det isteden anlegges et nytt kruttmagasin i eller straks utenfor festningen. Dette frarådes imidlertid: et magasin som kan romme all ammunisjonen vil det ikke være plass til innenfor murene, og utenfor murene vil det være uhensiktsmessig i krig og overflødig i fred, fordi krutthuset på Skagen antas å være stort nok til å romme den ammunisjonen som man kan tillate seg å oppbevare utenfor selve festningen. ² Det tilrådes derfor å gjøre 0006 bedre egnet til oppbevaring av krutt ved å rappe murene utvendig med en blanding av knust mursten, kalk og sand, og stryke dem innvendig med ren stenkulltjære. For å hindre tåke og sne i å trenge inn må dører og luker gjøres tett og kanskje fôres i falsene med fåreskinn og bare åpnes i godt vær. Det anbefales også å legge mursten på gulvet og oppå dette et lag asfalt.

1854

En utsendt ingeniørløytnant påviste at fuktigheten i kruttårnet høyst sannsynlig kom av at fiellgrunnen ligger lavere under huset enn utenfor, og at det derfor blir stående vann i grunnen. Løsningen ble å rense ned til fiell, støpe ut ujevnhetene og legge gulv av mursten overdekket med asfalt. ³ Dessuten å anlegge en renne i fjellet rundt murfoten hele veien rundt bygningen, slik at vannet ledes bort. ⁴ Arbeidet ble utført senere samme år. Vannet ble ledet hen til en tørrebrønn som ble anlagt for å drenere gårdsplassen. Fra denne ble det pumpet ut gjennom en avløpsrenne i bekledningsmuren. Det ble også lagt inn et tykt jordlag på loftet, den utvendige kalkrapningen ble ettersett og så overstrøket to ganger med stenkulltjære – slik at det nå må ha fremstått som sort. ⁵

1875

Krutthuset lider fortsatt av fuktighet, og «i den grad at det ikke lenger benyttes efter sin Bestemmelse». ⁶

1958

Taktro delvis utskiftet, ovenpå lagt papp, eternitt og torv

1985

Oppmålingstegning fra dette året viser at taktroa på dette tidspunkt var delvis eksponert mot været.

2002

Reparasjon av råteskader i takfot, ny torvstokk av sibirsk lerk