Forord
Vardøhus festning representerer siste ledd i en 700-årig festningstradisjon på Vardøya, og fyller fortsatt sin funksjon som suverenitetsmarkør i nordområdene. Anlagt i et ugjestmildt klima, så langt borte fra den dansk-norske sentralmaktens hovedsete som det var mulig å komme, manifesterer festningen en sterk ambisjon om å hevde tvillingrikenes overhøyhet i de viktige nordområdene. Festningen er fortsatt under militær kommando, i en tid hvor Forsvaret ellers konsentrerer innsatsen om sin kjernevirksomhet, noe som gir et tydelig signal om hvilken symbolverdi denne lille festningen har.
Forsvarsbygg har på vegne av Forsvarsdepartementet det helhetlige ansvaret for Forsvarets kulturminner og skal forvalte, bevare og utvikle festningsanleggene i Forsvarets eie. Verneplanen skal være til støtte i dette arbeidet og være premissgiver for øvrige planer som vedrører festningsverket. Dette er i tråd med Stortingsmelding nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk. Verneplanen er også et historisk forskningsarbeid som har bragt frem mye ny kunnskap til glede for alle som ønsker å få en samlet fremstilling av Vardøhus historie, bygninger og anlegg.
Verneplanen ble godkjent av Riksantikvaren i brev av 12. september 2002 og ble lagt til grunn i for fredningen av anlegget. Vardøhus festning ble fredet ved forskrift av Riksantikvaren 25. juli 2007.
Vi håper at verneplanen vil tjene sin hensikt og bidra til å virkeliggjøre Nasjonale festningsverks motto: «Nytt liv på historisk grunn» for dette verdens nordligste festningsverk.
Merknad: Siden verneplanen var ferdig har Forsvarsbygg gått gjennom omfattende omorganiseringer. Navn- og rolleendring etter omorganiseringene ikke ajourført i verneplanen.
Vardøhus festning sett fra øst med den lave festningsmuren i forgrunnen og portbygningen til høyre. Foto: Kjetil Rolseth.