Hovedelementene innen kulturmiljøet

Oscarsborg festning er både et kompakt og et vidstrakt anlegg; kompakt fordi det sentrale, opprinnelige festningsområdet som klarest assosieres med begrepet «Oscarsborg» er konsentrert til to små holmer i Drøbaksundet, vidstrakt fordi det i løpet av festningens ekspansjonsfase ble etablert en rekke utenverker, siktestasjoner m.v. spredt over et stort geografisk område. Festningen består derfor av en serie delområder som i det følgende vil bli omtalt separat.

021501 Kaholmene

Etablissementet utgjøres av delområdene Søndre og Nordre Kaholmen, Bergholmen, Håøya (mil. del) og Hallangsodden.

Søndre Kaholmen er en holme på ca. 114 daa midt i Drøbaksundet. Midtre og søndre del preges av en markert høyderygg som delvis består av Hovedbatteriets voll. Holmen er for en stor del parkmessig og fortifikatorisk behandlet. Dens visuelle dominant er stadig 0001 Hovedfortet, som rangerer høyt blant Norges mest monumentale festningsanlegg. Det fremstår langt på vei opprinnelig med en rekke autentiske detaljer, bl.a. vinduer tegnet av Christianiaarkitekten Wilhelm von Hanno. Den største endring er fraværet av trappetårnets øverste etasje, som gav det ellers horisontale anlegget en viss vertikal orientering. Videre er alt skyts, så nær som én kanon i Enveloppen – forlengst fjernet. De fleste av Enveloppebatteriets embrasyrer er gjenmurt, mens det i de gjenværende og i artilleriskyteskår er innsatt vinduer. Innvendig har fortet gjennomgått betydelige funksjonsendringer, men hovedstrukturen er fortsatt intakt med en rekke opprinnelige detaljer som porter og trappeløp.

Foran fortet ligger det i norsk sammenheng enestående 1001 Hovedbatteriet med sine monumentale Krupp-kanoner som fikk en så avgjørende betydning for utfallet av den tyske invasjonen, 1002 Østre batteri med sin sjeldne originaloppstilling av 26,7 cm Armstrong forladekanoner, og ved stranden 1004 Østre og1005 Vestre strandbatterier og 0002 Havnefortet fra etableringsperioden. Førstnevnte har deler av sin ombygde originaloppstilling av 5½'' riflede palliserkanoner intakt, mens Vestre strandbatteri bærer preg av ombygging til festningens indre lysanlegg på 1890-tallet og lang tids forfall. Havnefortet har som Hovedfortet i mer enn hundre år vært uten skyts i stillingene, og i embrasyrene er det innsatt vinduer. Kasemattdelen er overbygget med et kjegleformet tak. Likevel fremstår fortet som fullt «lesbart». Begge de utvendige portene er bevart.

Stridsanleggenes bruddstensmurer, organiske former og funksjonsbestemte terrengtilpasning gjør dem lite iøynefallende sett opp mot hvor store volumer de utgjør. Motsatt har 0004 Kasernen øst for Havnefortet, med sin åpne beliggenhet og aksentuerte fasade, en helt annen iøynefallende karakter – vel fordi den vender seg innover fjorden og derfor kan fungere som festningens «ansikt», mens Hovedfortet og de øvrige fortifikasjonene er vendt «mot fienden» og derfor bør falle godt inn i landskapet. Kasernen fra 1893 (utvidet 1897) er en pusset murbygning i to etasjer med en enkel nybarokk fasade. Et av de få iøynefallende dekorative elementer, en løkkuppel over midtrisalitten, ble dessverre fjernet under en rehabilitering på 1980-tallet. Bak kasernen finnes inngangen til den tidligere hovedminestasjonen (1007), en råsprengt fjelltunnell som inneholdt kontrollstasjon for minefeltet i Drøbaksundet fra 1890-tallet av.

Andre 1800-talls bygninger langs strandbredden er 0017 Nordre skur og 0006 Latrinebygning som ligger vegg i vegg. Begge har en rekke detaljer som må antas opprinnelige. 0007 Gymnastikksal er som den før omtalte kasernen en pusset murbygning fra 1890-tallet. Den er funksjonsbygget som gymnastikksal og har en viss opprinnelighet. 0012 Smie og verksted fra 1862 er en av få bygninger på festningsområdet i utmurt bindingsverk. Kaholmenes eldste bygning, 0009 Båtmannsstua, antas å være fra 1700-tallet og ligger ved broen over til Nordre Kaholmen. Vesentlige elementer i kulturmiljøet er også veier, plasser og brygger, hvorav hovedtyngden skriver seg fra 1800-tallet. Flere av bryggene er fine bruddstensarbeider med dekkheller og landingstrapper i huggen granitt.

Det øvrige bygningsmiljøet domineres av tre nyere volumer fra 80- og 90-tallet, hhv. 0037 Elevforlegning, 0038 Befalsforlegning og 0010 Messebygget. Disse er representanter for en nøktern og relativt stillfarende teglarkitektur. Utover dette finnes på holmen endel eldre bygninger, for det meste mindre volumer med en viss overvekt av eks-tyske nyttebygninger. Noen få bygninger stammer fra mellomkrigstiden, hvorav den mest markante er 0003 Vakttårnet på «Kongen», holmens høyeste punkt. Ved dette ligger fundamentene til festningens opprinnelige saluttbatteri (1006).

Nordre Kaholmen er en liten, barskogkledd øy på 76 daa hvis bygningsmasse hovedsakelig har et «sivilt» tilsnitt. Den er forbundet med Søndre Kaholmen via 0753 Bro mellom Kaholmene, som fremstår som en tilnærmet kopi av den opprinnelige. Holmens mest markante bygningsvolum er den tidligere kommandantboligen (0052) nær toppen av holmen, en fint avstemt sveitserstilbygning fra 1854 i panelt lafteverk. Boligen har midtstilt veranda og en tilliggende vinkelformet uthusbygning i utmurt bindingsverk. Vest for boligen ligger den tilhørende 0053 Fjøsbygning, oppført få år senere. Denne har ikke vært benyttet til sitt opprinnelige formål på lang tid, men vitner om de mangfoldige funksjoner som har hatt sin plass på disse holmene.

Ved havnen på vestsiden danner naust- og skurbygninger av forskjellig alder et iøynefallende havnemiljø. Her finnes bl.a. to eldre bygninger, 0060 Havnehuset som ble oppført allerede i 1846 som bolig for tilsynsmannen på Nordholmen, samt 0059 Båtmannshuset som ble oppført 1850 på Søndre Kaholmen, men flyttet hit i 1877. Begge er tungt rehabilitert med lite bevart av opprinnelige flater. Et stykke nordenfor dette miljøet finner vi to murbygninger, 0054 Depotbygning og 0055 Verkstedbygning. Førstnevnte, en toetasjes upusset teglbygning, ble opprinnelig bygget som fredskrutthus, dvs. ammunisjonsmagasin. Eksteriøret fremstår som autentisk med unntak av nyere vinduer i annen etasje. Verkstedbygningen rommet opprinnelig verksteder for bøssemaker, skomaker og skredder. Verkstedene er borte, men bygningen har bevart en høy opprinnelighet.

Av stridsanlegg finnes landets første torpedobatteri (1018) samt de to eldre bestrykningsbatteriene «Fugleredet» (1015) og «Ekornredet» (1017). Torpedobatteriet var i kontinuerlig drift fra 1901 til 1993, men har til tross for moderniseringer og tilbygning av en moderne forlegningsdel bevart mye av sin opprinnelige struktur. Batteriet samt 0051 Torpedobatteriverkstedet er innlemmet i Kystartillerimuseet. «Fugleredet» og «Ekornredet» ble utfaset allerede i 1934 og skytset er ikke bevart. Derimot er det bevart et bølgeblikkbeslått ammunisjonsmagasin (0063) ved veien mellom batteriene. Ved «Fugleredet» ble det i 1916 bygget en overdekket kommandoplass i betong tilsvarende dem man finner på Håøya, Nesset og Husvik. Videre finnes enkelte ekstyske nærforsvarsstillinger og rester av etterkrigstidens luftvernstillinger.

Bergholmen er en forholdsvis lav holme på 78 daa mellom Håøya og Hurumlandet. Den var fra 1870-tallet og frem til 1989 tilholdssted for minevesenet, som lå under Marinen. Deler av bygningsmassen er funksjonsbygget for formål knyttet til driften av mineanlegget. Dette gjelder særlig bebyggelsen konsentrert til et område på holmens nordvestre del. De fleste bygningene er fra 1930- og 1950-tallet, da en brann i 1933 ødela mye av den opprinnelige bebyggelsen.

Den eneste opprinnelige bygning som er tilbake i dette området er 0122 Tennammunisjonsmagasin (opprinnelig kalt knallkvikksølvmagasinet), en pusset teglbygning med avtrappet gavl som har sin motsvarighet i bl.a. Marinens ammunisjonsmagasiner fra samme periode i Wallemsviken i Bergen.

Øvrig bebyggelse er anlagt rundt bukten på holmens sydside, og omfatter et større båthus med verksted (0124), latrine (0125), lager (0129) og smie (0128) foruten en toetasjes tidligere befalsbolig (0126) med tilhørende bryggerhus (0127). Spesielt bryggerhuset og smia er velbevarte økonomibygninger som sjelden finnes i så opprinnelig stand. Også båthuset fremstår i svært opprinnelig stand, med slisker for opphaling av dampbarkassene som ble brukt ved tilsyn av minene. Innvendig har båthusdelen fortsatt jordgulv.

På østenden av holmen finnes en tidligere minesiktestasjon (1046) med et panelt stasjonshus i en råsprengt fjelltunnel. Dette er det opprinnelige stasjonshuset fra 1891, som er godt bevart i betraktning av hvor lang tid det har stått ubenyttet. Fra gulvnivå leder det en trapp opp til den dekkede observasjonsplattformen hvor orografen stod.

I sundet mot Håøya finner man et fjellanlegg for bensin (1047), anlagt allerede i 1916 for å betjene «baater og flyvemaskiner». Den tekniske delen av anlegget er skiftet ut, men inngangspartiet med brygge består som et minne om en tidlig flyvirksomhet som aldri ble realisert.

Bebyggelsen på Bergholmen vurderes gjennomgående som antikvarisk interessant.

Håøya er en høy, bratt og skogbevokst øy midt i fjorden innenfor Oscarsborg. Den militære delen syd på øya (1343 daa) omfatter stridsanlegg og bygninger, det meste fra etableringsfasen på 1890-tallet, samt en karakteristisk batterivei som forbinder de høytliggende batteriene med bryggen på Ormeleinet på østsiden. I Tronstadbukten, nordøst i det militære området, finnes et sjeldent miljø av fire ammunisjonsmagasiner (0098-0101) som har tjent som festningens fjernlager for ammunisjon, samt en oppsynsmannsbolig (0103) med uthus (0104), alle fra 1890-tallet.

Stridsanleggene omfatter blant annet det store 1031 Haubitzbatteriet, som er relativt intakt når unntas selve skytset, og de mer fragmenterte 1035 Øvre og 1033 Nedre toppbatterier. Alle batterier har støpte kommandoplasser fra første verdenskrig. Det samme gjelder festningens hovedkommandoplass (1038), som ligger i hellingen sørøst for Haubitzbatteriet, mens 1037 Kommandoplass for 1001 (hovedbatteriets tidl. koplass) ligger nærmere Håøytangen (øyas sydspiss). Fra samme periode finnes også rester av en 1039 Kanonpost for luftskyts på toppen av øya. Over grensen mot Oslo kommunes del av øya finnes også rester av et anlegg for forankring av en observasjonsballong, som ble overført til festningen i 1905.

Hallangsodden er en landfast odde nordøst for Oscarsborg. Her finnes en pendant til minesiktestasjonen på Bergholmen (1049), anlagt i 1893.

021101 Stjernås

Etablissementet ligger på en høytliggende kolle mellom Son og Emmerstadbukten. Eneste inventar er en tidligere orografstasjon (1001) fra 1908, som delvis er nedsprengt i fjell og har fronten vendt mot fjorden. Bygningen er relativt godt bevart med flere viktige detaljer intakt, dog ikke det tekniske utstyret, som innbefattet orograf og telefon.

021502 Seiersten

Seiersten er et 611 daa stort område med mye og variert skog. Bebyggelsen er konsentrert til fire delområder, internt forbundet med Batteriveien, som dels er kommunal vei.

1. 0801 Veisvingbryggen med to påstående bygninger ligger nord for Vindfangerbukten. Den og Batteriveien ble anlagt for å kunne losse og transportere kanoner til Veisvingbatteriet. Bryggen er som de fleste andre av festningens brygger et solid stenarbeid av høy håndverksmessig kvalitet, og inngår i en naturlig sammenheng med Veisvingbatteriet. Også de to påstående bygningene (0015 Materialskur og 0016 Lagerskur) anses som en del av denne helheten.
2. 1001 Veisvingbatteriet ligger til Batteriveien og ble oppført på midten av 1890-tallet. Batteriet ligger vestvendt med utsyn over fjorden og Oscarsborg. Det har fortsatt sine opprinnelige kanoner montert i stillingene, og er festningens eneste intakte batteri utenom Kaholmene. Her finnes også et fint bevart moniermagasin fra etableringsfasen. Området er knyttet til Seiersten skanse ved en dekket vei, 1003 Søndre tilslutningslinje, som begynner i forlengelsen av batteriets vestre travers.
3. Forsvarets hundeskole disponerer et område innenfor Veisvingbatteriet. Bebyggelsen består av flere kennelbygninger fra siste halvdel av 1900-tallet samt et undervisningsbygg fra 1981. Området vurderes som mindre interessant sett fra et antikvarisk og militærhistorisk synspunkt.
4. 1002 Seiersten skanse er en stor artilleriskanse oppført i perioden 1898–1900 til bestrykning av veiene inn mot Drøbak. Skansen har en lukket membranform motsvarende Hovedfortet på Søndre Kaholmen. Den har et kraftig 8 m tykt brystvern av jord, indre bekledningsmur, gorge (bakvegg) og vollganger. Gjennom gorgemuren fører to innganger inn i skanseanlegget. Fronten har to lukkede traverser, med to dekkede kommunikasjonsganger som fører ut mot en oppstillingsplass ved gorgen. Inne i skansen finnes skytestandplasser og banketter for infanteri, sikrede ammunisjonsrom, samt 24 dekningsrom.

1004 Nordre tilslutningslinje løper nordover. Den har en kraftig ytre jordvoll, et stort dekningsrom og et ammunisjonsrom.

Utover dette finnes det langs Åsenveien og Utsikten endel utleieboliger for Forsvarets personell. Disse er av nyere dato og er i likhet med bygningsmassen som FHSK bruker ikke omtalt ved egne katalogoppslag i verneplanen.

021503 Heer

Heer består av to delområder: Heer skanse og Kringerud mitraljøseanlegg.

Heer skanse ligger ved siden av Heer barneskole og består av Nordre, Midtre og Søndre batterier. Førstnevnte er ikke lenger i Forsvarets eie. Det er i nyere tid fjernet store jordmasser fra batteriet, som ikke lenger kan identifiseres som sådant.

Midtre batteri (1002) ligger ved en bratt skrent på østsiden av gamle Frognvei. En kort oppbygget adkomstvei fører inn på batteriplassen. Batteriet har åpen siktlinje ut mot et oversiktlig, flatt landskap. Dette var den sentrale delen av Heer skanse. Brystvernet på 43 m består av stenblokker, fjell og betong. Mellom kanonstandplassene er det åtte nedsprengte dekningsrom med ammunisjonsnisjer, et rekonstruert rekkverk og sidetrapper.

Søndre batteri (1001) har et vinkelformet brystvern med 25 m frontlengde mot blant annet Ullerudhøyden. Batteriet er i hovedsak nedsprengt i fjell og i noen partier oppmurt. Brystvernet har torvdekket front. En adkomstvei er oppbygget til høyre fløy.

Kringerud mitraljøseanlegg (1004) ligger på en skogkledt kolle ved Dyrløkke. Anlegget omfatter seks plattformer av natursten. Den svakt buede fronten er et brystvern bestående av fjell og mur, med jordfylling foran og betong på sydvestre helling. En vollgang er delvis utsprengt. På vestsiden av anlegget fører en lang batterivei ned fra Kringerudhøyden.

021504 Husvik

Husvik etablissement omfatter fire delområder:

1. 0801 Sundbryggen, en eldre stenbrygge som har vært anløpssted for festningens ferger siden 1863. Bryggen har en påstående bygning som ikke er i Forsvarets eie og lent inn mot denne et lite leskur (0005) med stendere av gamle jernbaneskinner.
2. Husvikodden rommer det gamle bestrykningsbatteriet som deltok i beskytningen av den tyske eskadren 9. april 1940. I nærheten av batteriet finnes også et lite miljø av eldre bygninger fra tiden før Forsvarets overtagelse. Sentralt i dette miljøet er 0018 Angelgården.
3. Husvik, med endel bygninger i hovedsak fra første halvdel av 1900-tallet. De fleste er gruppert langs slyngveien som leder opp mot Kopås. Mer spredte elementer utgjøres av den gamle maskinstasjonen for Husvik lyskasteranlegg (0008 Bilverksted) og Kopåsbatteriets ammunisjonsmagasin (0001). Bebyggelsen omfatter videre noen nyere (private) bolighus langs Husvikfeltet som ligger på grunn festningen bortfester, samt noen nyere bolighus som Forsvaret eier langs Tingveien.
4. Husvikområdet går gradvis over i Kopås, som utgjør et markant høydedrag. Her finnes 1001 Kopåsbatteriet med sine fire kanonstandplasser og to kommandoplasser; den ene fra 1915, den andre eks-tysk. To kasematterte 105 mm-kanoner fra 50-tallet står fortsatt i stillingene. Her ligger også en serie luftvernstillinger fra 50-tallet, uten våpen.

062804 Nesset

Nesset ligger på en odde på Hurumsiden av Oslofjorden, med utsikt mot Kaholmene, Bergholmen og Håøya. Anlegget omfatter et bestrykningsbatteri (1001) fra 1895 med kommandoplass (1002) fra 1. verdenskrig, et ammunisjonsmagasin (0001) fra 1899, noen skurbygninger samt deler av det gamle gårdsanlegget Nedre Nesset som Forsvaret overtok i 1890-årene. På vollen foran det gamle batteriet finnes to standplasser for luftvernkanoner fra 1950-tallet. Litt lengre syd finnes den tidligere maskinstasjonen (0007) for «Hurumlandets lyskasteranlegg» fra 1895, som bygningsmessig er relativt intakt, men som mangler alt teknisk utstyr.

062802 Elton

Etablissementet ligger på en den steile Brønnsåsen litt nordøst for Elton gård. Her finnes det en tidligere orografstasjon (1001) fra 1908 som er en pendant til den på Stjernås. Stasjonen ligger vanskelig tilgjengelig og den er i vesentlig dårligere stand enn den på Stjernås. Etablissementet er derfor foreslått bevart som militærhistorisk landskap.

062805 Leina

Etablissementet ligger på Verpenåsen mellom Nesset og Sætre, og omfatter rester av et luftvernbatteri (1001) tilsvarende det man finner på toppen av Håøya; to kanongruber samt en ammunisjonsnisje utsprengt i fjell. Det har opprinnelig vært flere bygninger i tilknytning til anlegget, bl.a. vakthytte og ammunisjonslager, men disse er forlengst fjernet og bare grunnmurene er tilbake. Anlegget er fragmentarisk overlevert og foreslås derfor bevart som militærhistorisk landskap.