Historisk oversikt

Christian IV tok initiativ til å styrke forsvaret av Christiania, som var under oppførelse på dette tidspunkt. Gjennom en krigsordinans gav han ordre om å oppføre et blokkhus ved Drøbaksundet, der fjorden er på sitt smaleste. Ordren ble trukket tilbake året etter og bygingen kom først igang i 1643.

Da svenske tropper gikk inn i Holsten kort før jul i 1643, gav Christian IV ordre om at det skulle bygges blokkhus flere steder, bl.a. ved Drøbak

Blokkhuset bygget, sannsynligvis på S. Kaholmen. Bestykningen er ikke kjent, men antagelig har det hatt plass til 2-3 kanoner mot hvert av de to seilløpene. Det er sannsynlig at blokkhuset bestod frem til den varige fredsslutningen i 1660.

Den dansk-norske flåten var i dette tidsrommet meget sterk.

Drøbaksundet ikke befestet i denne perioden.

Syvårskrigen mellom Danmark-Norge og England. Sommeren 1814 raste en kort krig mot Sverige. Karl Johan invaderte Norge den 26. juli og presset norske styrker vestover. Fredrikstad ble tatt i løpet av et døgn, nærmest uten kamp. 7. september 1807 erobret engelskmennene store deler av den dansk-norske flåten på Københavns red. Bare to større orlogsfartøyer stasjonert i norske havner unngikk erobring. Som erstatning ble det satset på et kystvern bestående av kystbatterier, flytebatterier og en mengde rokanonbåter.

Fremskutt krigsvakt i Drøbaksundet støttet av rokanonbåter. Med trusselen også fra den svenske flåte ble Drøbaksundet pånytt befestet i 1814. Secondløytnant Balthazar Nicolai Garben ble sendt til Drøbaksund for å lede oppførelsen av tre nye batterier etter løytnant Hans Nissens croquiser. De ble utført som skanser av tømmer, jord og sten, ett på Søndre Kaholmen for seks kanoner, ett på Husviktangen for fire kanoner og ett på Nesset på Hurumlandet for tre kanoner. Kaliberet var 18 pund, ca. 14 cm. Til Kaholmens batteri ble det bygget et vakthus av tømmer, et kruttmagasin og en ovn for gløding av kuler. Ved våpenstillstanden i krigen mellom Norge og Sverige i august 1814 var alle kanoner på plass. Verkene ble nedlagt og skytset returnert Akershus arsenal i slutten av året 1814.

Ved fredsforhandlingene i Kiel i 1814 godtok Danmark å avstå Norge til Sverige. Perioden etter napoleonskrigene og frem til julirevolusjonen i 1830 utgjorde en generell nedrustningsperiode i Europa. Batterianleggene langs norskekysten forfalt. På 1830-tallet var alle nedlagt, og hele kystvernorganisasjonen oppløst.

Ingen militær aktivitet i Drøbaksundet.

Fortifikasjonskommisjoner nedsatt ved alle festninger med oppgave å gi forslag om modernisering av eksisterende og evt. Bygging av nye festningsverk. En kommisjon uttalte: «Norges selvstændighed blir at hævde på Christianiafjordens brædder.»

«Central-Commisionen for Norges Befæstningsvæsen» avga sitt forslag til modernisering og opprustning av Norges festninger. Kommisjonen lanserte flere forslag til lokalisering av festningsverker i Drøbaksundet. Flere prosjekter ble lansert, inntil man stod igjen med to forslag til lokalisering: Småskjær og Søndre Kaholmen.

Oscar Is regjeringstid (1844– 1859) innledet. Kongen hadde ambisjoner om å opprette et Stor-Skandinavia, men opprettholdtoffisieltnøytraliteten. Under forutsetning av fortsatt nøytralitet bevilget Stortinget betydelige beløp for å styrke forsvaret.

En spesialkommisjon ble opprettet for å vurdere de to mest aktuelle forslag til befestning av Drøbaksundet; Georg Ræders Småskjæralternativ og Broch/Garbens Kaholm-alternativ.

1. februar avga spesialkommisjonen sin innstilling. Den tilrådet Kaholmen-alternativet, utarbeidet avingeniørmajor B.N. Garben og -kaptein Th. Broch. Anlegget skulle bestå av et hovedfort bygget etter det montalembertske forsvarssystem, to kasematterte strandbatterier, et åpent strandbatteri og et havne- fort til forsvar av havnen. Kongen approberte forslaget 20. februar, og Kaholmene med påstående bygninger ble anskaffet samme år. Stortinget bevilget etter dette årlig 1/9 av de 232.000 speciedaler som fortet skulle koste. Det skulle bygges i to etapper; først de detasjerte verker, dvs. Havnefortet, Østre og Vestre strandbatterier og Søndre batteri; dernest Hovedfortet. Th. Broch var ansvarlig for såvel utarbeidelsen av tegninger som for oppstarten på byggearbeidet.

Theodor Brochs inventarfortegnelse fra dette året beskriver følgende bygninger og anlegg på Kaholme ne: Kontorbygningen (tidl. våningshus i to etg.), l: 29', b: 17½' og h: 15'; Marketenteribygningen, l: 34', b: 32' og h: 10'; Barakken, l: 64', b: 36' og h: 22', samt endel mindre bygninger og anlegg benevnt som Brændeskuret, Smedjen, Det gamle Fæhuus, Krudtkjælderen, Tørkehuset, Poteteskjælderen, Barakkelatrinet, Den gamle Brønd, Nordre Brønd, Østre Brønd og Quaien [Nordre brygge]. På N. Kaholmen nevnes bare én bygning; Havnehuset (0060), som fortsatt står. Listen er ikke ekstensiv, fordi det fantes sivile bygninger som først ble overtatt av militæretaten flere år senere.

I 1847 overtok major N.C. Irgens anleggsbestyrelsen, som han hadde frem til festningen ble fullført i 1856.

Havnefortet (0002) ferdigstilt som første stridsanlegg

Revolusjoner i flere europeiske land med utspring i «februar-revolusjonen» i Frankrike.

Østre og Vestre strandbatterier (1004 og 1005) samt Søndre batteri (1003) ferdigstilt 20. nov. 1848. Festningen ble i dette uroåret bestykket med 34 bombekanoner. Hovedfortet ant. påbegynt samme år.

Kasernen († 1940) ferdigstilt. Benevnt på en samtidig fasadetegnisom «provisorisk asernebygning paa Søndre Kaholmen». 0059 Båtmannshuset oppført på Sønd Kaholmen (flyttet til N. Kaholmen 1877).

Krimkrigen (1853-1856) medførte at Russlands innflytelse ble svekket, og dermed bortfalt noe av argumentasjonen for en ytterligere styrkning av Forsvaret. Russerfrykten var imidlertid fortsatt sterk både i konservative kretser i Norge og hos svenske myndigheter.

Festningens første kommandant, major Hans Kirkgaard Fleischer, ble innsatt 8. juli 1853. 15. desember sendte «De forenede riker» ut nøytralitetserklæring og erklærte Christiania havn for lukket.

Arbeidet med Hovedfortet var nå kommet så langt at Enveloppe batteriets 33 ombekanoner kunne monteres. 15. april ble festningen tatt i bruk som en av landmilitæretatens faste garnisoner.

Den engelske konstruktør Armstrong revolusjonerte artilleriet med sine riflede kanonløp. Samtidig ble baklademekanismen gjort praktisk anvendelig. I sum utvirket dette at kanonene fikk øket skuddvidde og takt og at hvert skudd fikk mangedoblet virkning. Konvensjonelle festningsmurer kunne ikke stå seg mot det nve skytset

Festningen ble gradvis utidsmessig etter hvert som det nye artilleriet vant utbredelse. 1814-batteriet revet fordi det maskerte endel av Enveloppebatteriets kanoner. Jordmassene brukt til planering av Enveloppens glaci. 0054 Kommandantboligen antatt oppført på N. Kaholmen.

Oscarsborg festning var i det vesentlige ferdigstilt dette året. Under kong Oscars besøk den 23. august 1855 fikk Oscarsborg sitt navn.

Festningen overtok Akershus festnings funksjoner da denne ble operativt nedlagt.

0012 Smie og verksted oppført som laboratorium på Søndre Kaholmen.

0058 Båtnaustet og 0054 Depotet; oppr. krutthus, oppført på Nordre Kaholmen. 0802 Vestre brygge oppført på Søndre Kaholmen.

«Christianiafjordscommisionen» nedsatt med formål å utrede modernisering av Drøbaksundets befestninger.

Sundbrygga i Drøbak (021504 0801) overdratt Forsvaret. Har etter dette fungert som fast anløpssted for festningens ferger.

«Christianiafjordscommisionen» la frem sitt forslag til modernisering av Oscarsborg. Foreslo vestre løp sperret med en undersjøisk mur (jeté) og østre løp med flere minelinjer samt 39 nye, store kanoner fordelt på flere spredte batterier, bl.a. på landsidene for å øke forsvarets dybde.

Den fransk-tyske krig.

En kommisjon foreslo å oppstille svært panserbrytende skyts i provisoriske stillinger ved Drøbaksund. Skyts ble bestilt fra Armstrongfabrikken i Storbritannia. Den midlertidige løsning ble å bygge om gamle glattløpede munnladningskanoner.

I 1003 Søndre batteri ble de gamle munnladningskanonene erstattet med et provisorisk batteri bestående av «panserbrytende» skyts. 1002 Østre batteri påbegynt (ferdig bestykket 1876).

Ny og endret plan for festningens modernisering gitt av ingeniørbrigaden. Stortinget bevilget penger til planen, fordelt over syv år.

Nytt Søndre batteri (1003) oppført med riflede forladekanoner og med dagens ammunsisjonsmagasiner.

Forsvaret kjøpte Kinnertangen på Hurumlandet.

Kapteinløytnant Korens plan for passivt mineforsvar i Drøbaksundet vedtatt. Minefeltet skulle dekke både østre og vestre innløp. Nesset i Hurum anskaffet, dels for å få tilgang til sand-, leire- og grusforekomstene der.

0001 Hovedfortets takbatteri tatt ut av planene, da man etter prøveskyting med ny kanon kom i tvil om takkonstruksjonen ville tåle rystelsene. Arbeidet med 1001 Hovedbatteriet påbegynt. Ved byggingen ble Enve­loppebatteriet demontert, kasemattåpningene gjenmurt og sandvoller lagt opp i front og over taket på kasemattene for å skåne Hovedfortet mot direkte beskytning fra sjøen. Arbeidet med 1008 Jetéen, en 1500 m lang undersjøisk mur fra Hurum via Småskjær til Søndre Kaholmen, påbegynt. Består av stenblokker fraktet på lektere fra Røyken.

Forsvaret kjøpte Bergholmen, som skulle bli minevesenets tilholdssted.

Minemagasin i bordkledd stenderverk oppført på Bergholmen (t 1933). 0059 Båtmannshuset flyttet til Søndre Kaholmen.

Innføring av parlamentarismen åpnet for utbygging av et nasjonalt forsvar.

Den britisk-russiske Afghanistan-krisen førte til at bemanningen på Oscarsborg ble styrket. 14 orlogsfartøyer holdt øvelse her tre ukers tid.

Oberst, senere forsvarsminister, Georg Stang utviklet sin såkalte orograf. Dette instrumentet for avlesning av avstands og retningsverdier skulle få stor betydning for skuddpresisj onen.

Ny hærordning. Artilleriet fikk ny inndeling i Feltartilleriet (1.-3. Korps) og Festnings- og bergartilleriet (4. Korps). Sistnevnte fikk standkvarter på Oscarsborg, med kommandanten som korpssjef. Med dette økte festningens personelloppsetning til seks kompanier. Oscarsborg var på dette tidspunkt landets eneste effektive befestning, derfor ble Festnings- og bergartilleriet nærmest synonymt med Oscarsborg.

Det nye Festnings- og bergartilleriet fikk sin egen underoffisersskole som ble lagt til Oscarsborg. Som følge av det økende plassbehovet ble ny kaserne (0004) prosjektert.

Frankrike og Russland dannet allianse i 1890, som da Storbritannia sluttet seg til i 1907 ble hetende Trippelententen. Motsetningene mellom denne og Trippelalliansen (mellom Tyskland, Østerrike-Ungarn og Italia, dannet 1882) førte til intens kapprustning i Europa. Det økende spenningsnivået, russerfrykten og etter 1895 også ønsket om å sette makt bak kravet om løsrivelse fra Sverige, ledet til en sterk opprustning også i Norge.

Øverste etasje av 0001 Hovedfortets trappetårn revet fordi det pga. artilleriutviklingen var blitt et for godt siktepunkt for fiendtlig artilleri.

Forsvaret kjøpte Håøya.

0751 Batteriveien på Håøya påbegynt. 0017 Nordre skur på S. Kaholmen ferdigstilt som skurbygning for ingeniørvesenet.

Forsvaret kjøpte et område på Hallangsodden, hvor det senere skulle bli anlagt minesiktestasjon.

Sykehus (†) samt desinfeksjonsbygning (†) og bad (†) bygget på Nordre Kaholmen. 0803 Østre kai bygget på S. Kaholmen. Fire 57 mm Finspongkanoner L/45 levert til Oscarsborg. To av dem montert i det nye 1015 «Fuglerede-batteriet» på Nordre Kaholmen, de to andre på S. Kaholmen, hhv i 1009 Kalkmøllebatteriet og i 1003 Søndre batteris vestligste kanonstand. Anlegget av 1031 Haubitzbatteriet på Håøya påbegynt.

1001 Hovedbatteriet stod ferdig med tilsammen seks kanoner. Ny kaserne (0004) ferdig

Forsvaret bevilget midler til videre utbygging av Oscarsborg, og kjøpte en del av Seiersten, resten fire år senere.

021504 1002 Husvikbatteriet ferdigstilt. 1005 Vestre strandbatteri delvis ombygget til elektrisitetsverk («indre Lysanlæg») for Søndre Kaholmen. Samme år anskaffet festningen en elektrisk ferge (kalt «Trikken»), som fikk sin ladebrygge ved 0802 Vestre kai. Sommeren 1894 stod 0081 Amunisjonsmagasinet til Haubitzbatteriet på Håøya ferdigantagelig landets første bygning i armert betong. Festningens gjenværende munnladningskanoner solgt til en dansk skraphandler.

Unionsstridigheter mellom Norge og Sverige kulminerte med at Stortinget i den såkalte «Konsulatfeiden» måtte bøye av for svenskene. Etter denne nasjonale ydmykelsen satt bevilgningene til Forsvaret løst, og det fant sted en generell opprustning helt frem mot unionsoppløsningen. Store ekstraordinære bevilgninger ble gitt til oppbyggingen av et tidsmessig forsvar av de krigsviktige byene og til oppbyggingen av et større forsvarssystem av sperrefort og forberedte stillinger langs svenskegrensen.

Oscarsborg oppsatt mellom 10. og 30. september. Samme år ble det også anskaffet to kranfartøyer med 90 cm lyskastere ombord. Disse hadde til oppgave å legge ut og ta opp miner i det kontrollerbare minefeltet i Drøbaksundet. Også annet lyskastermateriell ble anskaffet og montert dette året. Forsvaret kjøpte en del av Husvik, resten to og tre år senere.

1031 Haubitzbatteriet fullført. Oscarsborg tildelt 8 stk. 57 mm hurtigskytende kanoner. Fire av disse ble satt opp som bestrykningsbatteri for jeteen og minefeltet på Nesset (062804 1001), to i 1015 Fugleredet på Nordre Kaholmen og to i bestrykningsbatteriet for minefeltet på Husvik (1002 Husvikbatteriet). Her var det også midlertidig satt opp to 8,4 cm kanoner. Bestrykningsbatteriet Ekornredet (1017) på Nordre Kaholmens vestside etablert med «Fugleredets» opprinnelige kanoner. 1003 Søndre batteri ble langt på vei nedlagt og kanonene overført til 1001 Veisvingbatteriet på Seiersten (021502).

Kalkmøllens maskineri solgt, «idet anvendelsen af de hydrauliske Kalkarter forlængst er afløst af Portland Cement, der leveres i malet Stand og derfor ikke trænger nogen Mølle for Mørtelberedningen.» 0007 Gymnastikksalen på S. Kaholmen ferdigstilt.

0004 Kasernen ferdig ombygget i sin nåværende skikkelse (om man ser bort fra senere ombygninger, jfr. særlig fjerningen av kuppelen over midtrisalitten).

Forsvaret kjøpte Belsjø og Kringerud. «Husvig Oplagshavn» etablert nord for Vindfangerbukten. Var opplagsbase for et lite antall monitorer, kranfartøyer, losjiskip og kullskip frem til ca. 1910.

021502 1002 Seiersten skanse påbegynt. 021504 1001 Kopåsbatteriet påbgynt. 021503 1004 Kringerud mitraljøs standplass påbegynt.

Artilleriet reorganisert. Bergartilleriet tilbakeført til Feltartilleriet, mens Kystartilleriet ble etablert som eget våpen med en generalinspektør som sjef. Mineforsvaret overført fra Marinen til Kystartilleriet. Oppsetningen på Oscarsborg økte med to kompanier til åtte (to bataljoner). Forsvaret kjøpte gårdene Nordre og Søndre Ryggen i Svelvik for å bygge ut et kontrollerbart minefelt med bestrykningsbatteri. Allerede i november ble Ryggenbatteriet innviet, med to 57 mm - og tre 15 cm kanoner. Anleggene ble underlagt Oscarsborg, og det offisielle navn på hele forsvarskomplekset ble etter dette «Oscarsborg med Svelvik befestninger».

Håøya forsterket med 1035 Øvre toppbatteri. 021504 1001 Kopåsbatteriet montert med et tre kanoners 15 cm batteri. 1049 Minesiktestasjonen på Hallangs odden etablert. 0058 Båtnaust på N.Kaholmen for lenget til nåværende skikkelse. 0063 Ammunisjonslager oppført N. Kaholmen. Første del av 0805 Vestre kai oppført på N. Kaholmen.

Forsvaret kjøpte Heer.

021502 1002 Seiersten skanse ferdig stilt med tilhørende kaserne. 021503 1001 og 1002 Heer skanse påbegynt. 0021 Ammunisjonsarbeidshus oppført i dekket stilling på S. Kaholmen.

1018 Torpedobatteriet med brygge (0804) ferdigstilt. 1001 Heer skanse ferdigstilt.

021503 1004 Kringerud mitraljøse standplass ferdigstilt. Sammen med Heer skanse skulle den dekke land sidene mot angrep østfra. Med dette var siste fase i den fortifikatoriske utbyggingen av Oscarsborg full ført. 0051 Torpedobatteriverksted ferdigstilt på N. Kaholmen, opprinnelig som fredsmagasin og smie for torpedo batteriet.

I forbindelse med at de nye grensefortene skulle legges inn under Kystartilleriet, fikk våpnet ved kgl. res. av 9. mai 1903 navnet Fæstningsartilleriet. Befalsutdanningen fortsatte på Oscarsborg. Oberst, senere forsvarminister Georg Stang utnevnt til kommandant på Oscarsborg, hvor han var frem til 1907.

0006 Latrinen på Søndre Kaholmen flyttet til nåværende plassering.

Stortinget vedtok å oppløse unionen med Sverige den 7. juni 1905. Det var en stund usikkert om Sverige ville godta oppløsningen, og etter sammenbruddet i forhandlingene mellom de to landenes regjeringer ble det på en regjeringskonferanse 13. september besluttet full mobilisering. Alt skyts som var skaffet fra moderniseringen startet, var krigsoppsatt. Forhandlingene ble imidlertid gjenopptatt og det såkalte Karlstad-forliket ble vedtatt 23. september. Forliket innebar nedleggelse av grensefestningene.

Oscarsborg var fullt mobilisert under unionsforhandlingene og oppsatt med to festningsbataljoner.

Festningsartilleriets første luftfartøy, en ballong av type Ballon Captif, ble innkjøpt for å kunne observere og lede artilleriild ved Fredriksten. Etter nedleggelsen av grensefestningene samme år ble ballongen overført til Oscarsborg, hvor den var frem til 1. verdenskrig.

Stjernås (021101 1001), Sonsås, Barlindås og Elton (062802 1001) orografstandplasser etablert på hhv øst- og vestsiden av fjorden. Disse fungerte som fremskutte måle- og siktestasjoner helt frem til okkupasjonen.

Første verdenskrig brøt ut. Norge opprettholdt nøytralitetsvakt under hele krigen.

Oscarsborg viktig i overvåkningen av Oslofjorden. Under hele krigen var samtlige kanonbatterier pålagt ildberedskap, minefeltene var utlagt og operative. Bevoktningslyskastere opererte hver natt og alle fremskutte orografstasjoner var besatt. Vaktmannskapene var som regel forlagt i provisoriske lemmebrakker. Fæstningsartilleriet mottok pengegave til sitt første fly, som var ment å stasjoneres ved Oscarsborg. I Riksarkivet finnes det flere utkast til flyskur fra 1914. Militærkomiteen i Stortinget motsatte seg imidlertid en forfordeling til Fæstningsartilleriet.

På Bevøya ble det under nøytralitetsvakten oppført en signalstasjon med et stasjonshus samt et utsiktstårn på en kolle «hvor der findes adskillig løs sten, formentlig levninger efter et omkring 1814 opført utsigtstaarn».

Underofffisersskolen flyttet til Husvik.

En stor mannskapskaserne † bygget på Husvik.

I perioden 1916-1920 ble alt forladeskyts tatt ut av bruk. En rekke overdekkede kommandoplasser etablert. 1037 Kommandoplass for Hovedbatteriet på Håøya var ment å være permanent, likedan de for Øvre og Nedre toppbatterier s.s. og for Fugleredebatteriet på Nordre Kaholmen. Provisoriske kommandoplasser for Svelvik-, Nesset-, Husvik- og Kopås batterier.

Ved verdenskrigens slutt hadde Fæstningsartilleriet et rekordartet omfang. Men de økonomiske krisene landet nå gikk inn i, sammen med fraværet av en direkte trussel og sterke pasifistiske strømninger, var grunnlaget for en sterk nedgangstid for Fæstningsartilleriet såvel som Forsvaret generelt.

Etter at utbyggingen i Ytre Oslofjord var igangsatt, mistet Oscarsborg sin prioritet hos de styrende politiske og militære myndigheter. Kun oppfatningen av Oscarsborg som en gunstig beliggende sperrefestning gjorde at den ble opprettholdt.

Luftvernbatterier på Håøya, Leina og Seiersten ferdigstilt.

Kaholmene knyttet til Follo kraftselskap ved høyspent kraftledning. De kullfyrte kraftstasjonene i 1005 Vestre strandbatteri og ved 1018 Torpedobatteriet overflødiggjort.

Fra 1922 startet en nedbygging av landets forsvar og våpenet ble betydelig redusert. Prosessen aksellererte etter 1924, med nedleggelser, innskrenkninger og nye forsvarsordninger. Kyst- og Festningsartilleriets bataljons- og kompaniorganisasjon gikk etter hvert i oppløsning.

0029 Redskapsskur oppført som oljeskur på S. Kaholmen.

En brann på Bergholmen skadet og ødela mye minemateriell og flere bygninger. For å opprettholde minefeltet ble det bestemt at minene fra Fredrikstad, Svelvik, Tønsberg og Kristiansand skulle overføres til Oscarsborg. 0003 Vakttårn på «Kongen» oppført.

Ved ny forsvarsordning ble Fæstningsartilleriet omorganisert, idet landfestningene og det faste luftforsvar ble i Hæren, mens kystfestningene - herunder Oscarsborg - ble skilt ut og dannet pånytt våpenet Kystartilleriet, som sammen med Marinen utgjorde den nye forsvarsgren Sjøforsvaret. Som sparetiltak ble endel skyts/anlegg straks tatt ut av organisasjonen, mens en del andre skulle beholdes i en overgangstid frem til de fremskutte anleggene var ferdige. Ytre Oslofjord befestning (Rauøy Bolærne og Måkerøy) ble prioritert fremfor Oscarsborg befestninger.

1033 Nedre toppbatteri på Håøya med sine åtte 12 cm L/36 ble tatt ut av krigsstrukturen, det samme gjaldt 15 cm-(Ryggen)batteriet i Svelvik, der også eiendommen ble solgt. 1031 Haubitzbatteriet samt 57 mm-batteriene på Søndre og Nordre Kaholmen, Husvik, Nesset og i Svelvik ble utfaset, dvs. de skulle beholdes inntil de fremskute anleggene i ytre Oslofjord sto ferdig. 0025 Lagerskur oppført som vedskur.

Betegnelsen «festning» innført til erstatning for «befestning» fra februar 1937.

Tysk okkupasjon.

Kopåsbatteriet, Hovedbatteriet og Torpedobatteriet var ordinære tyske marinebatterier inntil sommeren 1944. Da ble Kopåsbatteriet demontert, og Hovedbatteriet overtatt av Marine-Erzats-Abteilung. Oscarsborg ble brukt som skolesenter for det tyske kystartilleriet. På Husvik skal tyskerne ha hatt en rekreasjonsleir for tyske tropper fra østfronten som skulle inngå i okkupasjonstyrker i Norge. En del bygninger ble revet under okkupasjonen; spesielt på Håøya, bl.a. Haubitzbatteriets kjøkken bygning (1900), latrine (1895) og smie (1894) for nedre toppbatteri, lemmebrakke ved vestre komman doplass (1896), kikkerthuset for den store orograf (1896), vakthuset for toppbatteriene (1899), kjøkkenbygning og spisesal for samme (1898), tre vinterhytter for toppbatteriene (1905-08), materialskur for ingeniørdetasjementet (1902), telefonsentralen (1902), underbringelses brakke for hovedbatteriets batteri kommandoplass (1915), div. skur og brakker ved hovedkommando plassen. På Seiersten ble kasernen med tilliggende spisesal, latrine og vedskur (alle 1899) brent, uthuset til oppsynsmannsboligen (1899) ved Veisvingbatteriet revet (siden gjen oppført), det samme skjedde med kjøkkenog verkstedbygningen (1898), høylåven og smien (1909). De eneste bygninger fra det opprinnelige etablissementet på Seiersten som finnes idag, er oppsynsmanns boligen (1898) og stabburet (1899), sistnevnte overført til Follo museum i 1956. På Heer ble smie og redskapsbod (1900) samt en latrine og et kanonskur for Heerbatteriene (begge 1903) fjernet. På Husvik ble bl.a. revet ammunisjonsmagasinet for opplagshavnen, latrine og vedskur for Kopåsbatteriet, reserve siktestasjon ved Husvikbatteriet, Angelgårdens bryggerhus og vedskur, Hamborggårdens badehus og latrine. På Nesset ble kullskuret for Hurumlandets lyskasteranlegg fjernet, det samme gjaldt materialskur med brygge etc. for marinen og latrine for siktestasjonen. To lemmebrakker for orografstasjonen på Elton samt et vakthus på Filtvedt ble også fjernet. På Bergholmen ble latrine for siktestasjonen, to bensin skur og en vakthytte fjernet. Kanonene i en rekke batterier ble flyttet eller sendt til omsmeltning. Det gjaldt bl.a. batteriene på Håøya, Nesset, Husvik, Kopås, samt to av hovedbatteriets kanoner. Tyskerne bygget relativt lite på Kaholmene. Blant unntakene er 0005 Brenselrom, 0008 Lagerskur, 0013 Grotte, 0027 Brannstasjon/teknisk verksted, 0057 Naust.

Tysklands overfall på Danmark og Norge 9. april.

Kl. 04.21 åpnet Hovedbatteriet ild mot slagkrysseren Blucher. Øyeblikkelig etter åpnet batteriene på Kopås og Husvik ild. Ilden var velrettet og meget virksom. Også det neste fartøyet, krysseren Lutzow, ble truffet av flere skudd fra Kopåsbatteriet. Blucher fikk nådestøtet da Torpedobatteriet fikk inn to fulltreffere som førte til at skipet sank kl. 0622. Senere samme dag bombet tyske fly Kaholmene i flere omganger.

En rekke bygninger brant ned som følge av bombingen. Her kan nevnes (på Søndre Kaholmen) den gamle kaserne (1850) og dennes uthusbygning, kullskuret samt kjele- og maskinhuset ved den nye kaserne, depotet for 2. sappørkompani nordvest for den gamle kaserne, smien (1859) sydvest for samme, vollmesterboligen (1854) med uthusbygning på østsiden, halmmagasinet (1860); (på Nordre Kaholmen:) torpedobatteriets smie (1902), sykehusets bad- og desinfeksjonsbygning (1892), kullskuret (1905) samt flere brakker fra tiden omkringnøytralitetsvakten. På Husvik brant Hamborggården, som Forsvaret overtok i 1898 og brukte som kommandantbolig, ogløytnantboligen med uthusbygning.

0064 Kontorbrakke ant. Oppført på nåværende sted.

Kirkebergets lyskasteranlegg overdratt Drøbak kommune.

«Kald krig» med sterk polarisering mellom supermaktene og høyt spenningsnivå i Europa.

En omfattende luftvernutbygging over hele landet.

Det ble etablert en del luftvernstillinger på Oscarsborg i denne perioden, bl.a. på Kaholmene, Husvik, Kopås og Nesset.

1001 Hovedbatteriet øvelsesskutt for siste gang.

Kystartilleriets befalsskole flyttet tilbake til Oscarsborg. Forsvarets hundeskole ble flyttet fra Rauøy til Oscarsborg sist på 50-tallet.

Reparasjon av skadene etter den tyske bombingen avsluttet. Nytt pumpeanlegg for vannforsyningen fra Håøya til Kaholmene. Flere små pumpehus bygget.

0036 Skytetreningsdom tilflyttet Søndre Kaholmen.

1003 Søndre batteri oppsatt med to 10,5 cm kanoner som øvingsbatteri for BSKA.

Nye elev- og befalsforlegninger (hhv 0037 og 0038) bygget. 0035 Renseanlegg bygget.

0753 Veibroen mellom Søndre og Nordre Kaholmen oppført som tilnærmet replika av den gamle.

Foreningen Oscarsborg festnings Venner stiftet 9. april.

0001 Hovedfortet og 0004 Kasernen rehabilitert.

Torpedobatterietfikknyforlegningsdel lagt til ny sidetunnel.

Minef eltet nedlagt. Dette er det eneste stridsanlegget på Oscarsborg som ikke er nedlagt ved stortingsvedtak, men ved at Forsvarsdepartementet tok avgjørelsen og derpå informerte Stortinget. Lagt brosten og plenareal i borggården, samt hevet fortsplassen og lagt nytt grusdekke. Satt opp ny bauta ved fortsplassen. Opparbeidet plenareal øst og vest for denne.

0058 Båtnaust ombygget til simulatorhall.

Stortingsmelding nr. 54 (1992-93) om nasjonale festningsverk fremlagt. Oscarsborg et av ti nasjonale festningsanlegg av særlig viktighet.

De siste stridsanleggene (1018 Torpedobatteriet, 021504 1001 Kopåsbatteriet og 10,5 cm-batteriet i 1003 Søndre batteri) operativt nedlagt 1. januar. 0010 Messebygget ferdigstilt.

Landsverneplanen for bygninger og anlegg i Forsvarets eie forelå som høringsdokument, med et omfattende forslag til vern på Oscarsborg. Stortinget vedtok nedleggelse av BSKA.

Den tidligere oppsynsmannsboligen med uthus på Seiersten revet.

Oscarsborg festnings kommandantskap og BSKA nedlagt 28. juni 2002.