Verneplanen er ment å danne grunnlaget for fredning etter kulturminneloven. Den er derfor utformet med henblikk på en fremtidig fredningssak. Likeledes er de angitte saksbehandlingsrutinene i tråd med praksis for fredede bygninger.
Verneplanens bestemmelser er begrenset til Forsvarets eiendom.
Inndeling i vernekategorier og vernebestemmelser er utformet med utgangspunkt i fredningshjemlene og bestemmelsene i kulturminneloven (§ 15, § 22a, § 19 m.fl.) og plan- og bygningsloven (§ 25.6).
For automatisk fredede kulturminner gjelder kulturminnelovens kap. II.
For tiltak som er søknadspliktige etter plan- og bygningsloven må i tillegg nødvendige tillatelser innehentes fra kommunen.
Inntil fredningssaken er gjennomført har verneplanen gyldighet som forvaltningsplan i Forsvaret når den er godkjent av Riksantikvaren. Verneplanen vil være retningsgivende for Riksantikvarens saksbehandling.
Verneverdiene knyttet til disse tre ekstyske fortene består i stor grad av alle sporene i landskapet etter militær virksomhet. Kanonene og enkelte bunkere er klare fredningsobjekter, men er også store verneverdier knyttet til opplevelsen av hele fortsområdets utstrekning og sporene etter fortets ulike bestanddeler. I tillegg til hovedbatteriene var det anlagt luftvernstillinger, løpegraver, nærforsvarsstillinger, vannforsyning mm. Som er med på å formidle historien til de ulike festningsverkene. Foto: NIKU
Dersom katalogisering og bestemmelser etter gjennomført fredning avviker fra verneplanen, vil denne bli revidert.