Hovedprinsippet for vern er at områdets karakter og historiske verdi skal bevares. Det betyr at verdifulle elementer primært skal vedlikeholdes og om nødvendig repareres, ikke endres. Deler av området – og eller elementer innen området, kan være endret slik at disse verdiene er blitt forringet eller utydeliggjort. Avhengig av vernet, kan det være ønskelig å gjennomføre tiltak med sikte på tilbakeføring eller forsterkning av kulturhistoriske kvaliteter. Likeledes kan deler av kulturmiljøet tåle endring på grunn av funksjonelle eller andre forhold, uten at kulturhistoriske verdier går tapt. Ved tilbakeføring eller forsterkning av kulturhistoriske verdier, skal dette gjøres på en slik måte at det ikke reduseres områdets viktighet for biologisk mangfold.
Etablissementenes antikvariske verdier må hele tiden være utgangspunktet for beslutninger vedrørende skjøtsel. Selv små tiltak kan endre områdets preg, og derfor forringe dets kulturhistoriske verdi. Skjøtsel og vedlikehold bør skje etter en plan, slik at tilfeldigheter og uheldige løsninger unngås. Verneplanen er premissgiveren for mer detaljerte arbeider. Det understrekes at planer ikke er et mål i seg selv, men et hjelpemiddel for å sikre en god forvaltning. Planer kan være tematisk avgrenset, f.eks. m.h.t. biologisk mangfold, eller tar for seg delområder hvor tiltak eller særlige hensyn er påkrevet. Et tilstrekkelig plan- og prosjekteringsarbeid vil gjøre forvaltende og antikvariske myndigheter i stand til å treffe riktige beslutninger. Når det gjelder endringsprosesser er det spesielt viktig med dokumentasjon, for å sikre at ikke kunnskapen om tidligere tilstand går tapt.