Som et ledd i oppfølging av Forsvarets sektorhandlingsplan for biologisk mangfold (kap. 5 i Stortingsmelding nr 42 (2000-2001) Biologisk mangfold –Sektoransvar og samordning), og Forsvaret handlingsplan for miljøvern (2002), er det gjennomført kartlegging av biologisk mangfold i de områder som Forsvaret er hovedbruker i, blant dem Møvik, Austrått og Trondenes fort.
Det er følgelig utarbeidet en rapport for hvert enkelt etablissement med forvaltningsråd for hvordan områder som er spesielt viktige for biologisk mangfold må forvaltes for at naturverdier ikke skal forringes. Rapportene er tilgjengelige på nettstedet: www.forsvarsbygg.no/publikasjoner.
I denne verneplanen er oversiktskartene som stadfester de viktigste områdene for biologisk mangfold på de tre ekstyske fort i kap.10 gjengitt.. Forvaltningsråd og restriksjoner for aktiviteter for de verdiklassifiserte områdene, samt restriksjonene på aktiviteter på fortene, er sammenfattet i tabellene som er gjengitt nedenfor.
Møvik fort
Biologiske verdier
Det alt vesentligste av arealet på Møvik fort er skogdekt. Skogarealet har fattig karplanteflora karakteristisk for kystnære skoger i denne delen av landet. Her dominerer furu og eik. Den rødlistede karplanten vårvikke er registrert i området.
Et større område med åpent kulturlandskap finnes i tilknytning til Kanonmuseum. Området ved de nedlagte bunkersanlegg, jernbaneskinner og veier vurderes som en viktig naturtypelokalitet (verdi B) pga sjeldne flora arter fra natureng, tørrbakke og veikant. Terrengslitasje som følge av ferdsel kan være en trussel til naturverdiene i dette området som er aktivt i bruk til turistformål.
Fortet er også et interessant område når det gjelder fugleliv, hvor blant annet bøksanger og rødlistearten hvitryggspett er registert.
For ytterligere opplysninger om biologisk mangfold og utfyllende forvaltningsmessige føringer for å ivareta naturverdiene på fortet, se BM-rapport nr 38-2003. I tabellen nedenfor gis en samlet oversikt over forvaltningsråd og restriksjoner på aktiviteter på fortets område:
Forvaltningsråd
For å ivareta det biologiske mangfoldet på en hensiktsmessig måte, er det utarbeidet forvaltningsråd med restriksjoner for de enkelte verdiklassifiserte områdene, samt generelle råd om forvaltning av festningsområdet.
Generelt om forvaltning av festningsområdet
Utover de verdiklassifiserte arealene på Møvik fort er det behov for å presisere enkelte generelle forvaltningsråd som vil være gunstig for biologisk mangfold. Miljøulempene ved tunge tekniske inngrep som nedbygging av areal, masseuttak etc. Er ikke nærmere vurdert/kommentert. Vurdering av slike inngrep må gjøres i samråd med personer med fagbiologiskkompetanse (Forsvarsbygg, kompetansesenter miljø).
Friluftsliv, kulturelle arrangementer
Ferdselen i området er godt kanalisert. Ingen generelle forvaltningsråd utover de verdiklassifiserte områdene foreslås i forhold til friluftsliv og kulturelle arrangementer, se for øvrig omtale av sammenveid område nr. 4 hvor det er behov for kanalisering av ferdselen. Eventuelle nye stier bør ikke legges gjennom Hellevikdalen eller i umiddelbar nærhet til sumpen ved Russemyr.
Skogbruk/vedhogst
- Forsvarets skogavtale med skjerpede Levendeskog standarder må etterleves. Det bør legges spesiell vekt på standarder som gjelder for sumpskog.
- Treslagsskifte til gran er ikke tillatt.
- Interessant biologisk mangfold er knyttet til gamle, grove og døde/døende trær. Det er av den grunn viktig å ivareta store gamle løvtrær inne på festningsområdet, og sikre rekruttering av nye. Dette gjelder blant annet en del grove, døende seljer, og eike- og asketrær med utviklingspotensial.
- Kristtorn bør det tas ekstra hensyn til, i og med at den bare forekommer spredt på området og tillegg er et "fint", oseanisk innslag i floraen.
Drenering/gjenfylling
Gjenfylling av våtmark og drenering/grøfting av myr må ikke forekomme.
Austrått fort
Feltarbeid med naturtypene ble gjennomført i 2003. Innefor fortet ble det påvist totalt seks naturtypelokaliteter av særlig verdi, to områder med A-verdi, en med B-verdi og tre med C-verdi. Disse inngår alle i ett sammenveid område med A-verdi (se biologisk mangfold kart i kap. 10).
Austrått fort omfatter et variert landskap og inneholder flere naturtyper som skog, kratt, myr, kulturlandskap og ulike småbiotoper. De biologiske kvalitetene ligger først og fremst i de varmekjære skogelementene og krattvegetasjonen, der flere arter – både planter og insekter – forekommer nær sine nordlige utbredelsesgrenser.
En rekke rødlistearter har sitt leveområde innenfor fortets grenser. Det finnes to gamle trær innen festningsområde på nordvestsiden av Lundahaugen, inne i landskapsvernområdet "Austråtteika". Den ene er en mer enn 400 år gammel sommereik som i 1993 ble fredet som naturminne. Den andre er en lindetre som er minst 300 år gammel. Innen eiendommen finnes ellers en særdeles artsrik vegetasjon med flere sjeldne arter som gjør hele området til et viktig naturtype.
De områdene som er vurdert som spesiell viktige områder for biologisk mangfold på Austrått fort forekommer på statuskart for biologisk mangfold i kapittel 10. Nedenfor gis forvaltningsråd og restriksjoner på aktivitetene på fortet. For ytterligere opplysninger om biologisk mangfold og utfyllende forvaltningsmessige føringer se BM-rapport nr 41- 2003.
Forvaltningsråd
For å ivareta det biologiske mangfoldet på en hensiktsmessig måte, er det utarbeidet forvaltningsråd med restriksjoner for de enkelte verdiklassifiserte områdene, samt generelle råd om forvaltning av festningsområdet.
Generelt om forvaltning av festningsområdet
Austrått fort har betydelige biomangfoldkvaliteter med en rekke rødlistearter som har sitt leveområde innenfor fortets grenser. Det er gitt forvaltningsråd til de verdiklassifiserte naturtypeområdene som er verdisatt. Likevel vil det være ønskelig med noen ytterligere forvaltningsråd som ser hele fortet under ett. Dette vil gi et bedre grunnlag for å kunne forvalte naturmiljøet på festningsverket som et hele. Det tilstøtende Austråttlunden landskapsvernområde har forskrifter som verner all vegetasjon og dyreliv. Ettersom festningsområdet er en naturlig del av de naturverdiene som finnes i hele området må all forvaltning innenfor festningen ses i lys av forskriftene som gjelder for selve verneområdet.
Festningens skjøtselsplan bør følge den skjøtselsplan som er lagt for landskapsvernområdet.
Det må ikke etableres eller utvides arealkrevende infrastruktur (type parkeringsplass eller lignende) eller utvides/bygges nye stier. Andre omfattende inngrep som vil endre areal eller tilstand på områdets nåværende form vil ikke kunne vurderes her, men må vurderes av kompetansesenter miljø, Forsvarsbygg.
Parkdrift, hageanlegg/landbruk
Friluftsliv og kulturhistorisk tilgjengelighet kan medføre terrengslitasje. Ved en eventuell ytterligere tilrettelegging for turisme bør det tilstrebes at turisttrafikken følger allerede etablerte nettverket av veier og stier. Det er viktig at en ved planlegging og nyetablering av aktiviteter rettet mot turister tar hensyn til de identifiserte og verdisatte naturtypeområdene.
En må videre være generelt forsiktig med hogst av skog på fortet ettersom hele området er viktig som leveområde for flere viltarter. Det er særlig viktig å unngå å fjerne busker og kratt som er med på å gi skogen flere sjikt, noe som er viktig for flere av viltartene som finnes her.
Viltverdiene på festningen må alltid vurderes i lys av at de strekker seg langt inn i det tilstøtende landskapsvernområdet. Dette betyr at en ikke må gjennomføre en forvaltning kun innenfor selve festningen, men trekke hele området inn når en planlegger forvaltningsgrep.
Trondenes fort
Trondenes fort har betydelige biomangfoldkvaliteter. Dette skyldes kalkrik berggrunn, samt gunstige lokalklimatiske og topografiske forhold. . Med grunnlag i dataene fra delelementene naturtype, viltområder og rødlistearter er sammenveide området avgrenset slik vist på kart i kapittel 10. Det er tre områder som er spesiell viktig for biologisk mangfold innenfor etablissementets grenser: Ett område er gitt verdi A – svært viktig og to områder B – viktig område.
Den første er et skogsområde med en vegetasjonsrik skogbunn som er velegnet som leveområde for et høyt antall arter fugl. Ett av B-områdene omfatter de kalkrike bergene nord for Elvevika der vegetasjonen er særlig artsrik med mange kalkkrevende arter og med mange dagsommerfugler. Det andre B-område består av ei tresatt myr ovenfor Ringberget med rik forekomst av orkideer. Lokaliteten er også rik på hekkende spurvefugl.
For ytterligere opplysninger om biologisk mangfold og utfyllende forvaltningsmessige føringer for å ivareta naturverdiene på fortet, se BM-rapport nr 43-2003.
Forvaltningsråd
For å ivareta det biologiske mangfoldet på en hensiktsmessig måte, er det utarbeidet forvaltningsråd med restriksjoner for de enkelte verdiklassifiserte områdene, samt generelle råd om forvaltning av festningsområdet.
Generelt om forvaltning av festningsområdet
Trondenes fort har betydelige biomangfoldkvaliteter. Særlig rike er enkelte av skogspartiene, men også et område med kalkrike svaberg har høye naturkvaliteter. Det er gitt forvaltningsråd til de enkelte verdiklassifiserte områdene. Likevel vil det være ønskelig med noen overordnede forvaltningsråd som ser hele festningsverket under ett.
Dette vil gi et bedre grunnlag for å kunne forvalte naturmiljøet på festningsverket som et hele. Nedenfor foreslås det flere generelle samt enkelte spesielle forvaltningstiltak.
Omfattende inngrep som endrer areal eller tilstand på områdets nåværende form vil ikke vurderes av oss. Dette må gjøres av personell med ansvar for miljøforvaltning av Forsvarets områder. Dette har da også nettopp vært gjennomført i forbindelse med en konsekvensutredning av et nytt havneanlegg på fortet. Her har en fulgt klassiske prosedyrer etter krav fra bl.a. plan og bygningsloven (PBL 1985).
Friluftsliv, turisme og kulturelle arrangementer
De gamle kanonene fra tyskernes stillinger her under siste verdenskrig er et mye besøkt turistmål i sommersesongen. "Adolfkanonen" er i så måte det viktigste turistmålet. Denne turisttrafikken vil gi kun små effekter på de biologiske mangfoldverdiene ettersom den i stor grad er konsentrert til et lite tilgjengelig område oppe på toppen av halvøya og i et område med en mye brukt vei og et forholdsvis karrig skogsparti. Hvis det kommer planer om utvidet sivil bruk av Trondenes bør det legges restriksjoner på ferdsel inn og i umiddelbar nærhet av de påviste BM-områdene.
Parkdrift, hageanlegg/landbruk
En bør tilstrebe at det ikke gjennomføres flatehogst innenfor fortets område slik at den rike fuglefaunaen og elgstammen får et best mulig skogsmiljø. Dette er viktig fordi det er mye øvingsaktivitet på et forholdsvis begrenset areal og store deler av halvøya viser mange tegn på sterk slitasje. Det er viktig for faunaen å ha tette skogsareal å gjemme seg i når øvingsaktivitetene foregår. Fortets infrastruktur med veier, skytebaner og bygninger har allerede ført til en betydelig fragmentering av skogshabitatet. Slik som skogbildet ser ut i dag virker dette som om det fremdeles fungerer bra både for orrfuglen og elgen.
Disse takler da også i betydelig større grad en del habitatfragmentering enn arter som for eksempel hakkespetter. Arter som i større grad krever skogsområder med kontinuitet er på Trondenes nå stort sett knyttet til ett område der det fremdeles finnes et større område med en del død ved (sammenveid område 1). Det kan fremdeles gjennomføres plukkhogst til brensel i skogspartiene utenfor BMområdene.
Det bør også etableres rutiner for barmarkskjøring ettersom det en rekke steder ble påvist myrpartier som var sterkt skadet fra slik aktivitet. Noen av myrene var så ødelagt at det var en klar endring i vannsig og en uttørring av myrene var etablert. Dette betyr at om en del år vil myra etablere en helt annen flora og etter hvert også fauna. Her må en gjøre en vurdering om å reparere skadene snarest.
Det ble også påvist store mengder gammel, rusten piggtråd langs strandpartiene. Dette er til stor fare for viltet og da særlig elgen. Dette bør det ryddes snarest opp i.
Spesielle forvaltningsråd
Det må ikke tillates mer treslagskifte til gran ettersom de rike løvskogene her da vil bli ytterligere fragmentert. De gamle granplantasjene som ligger flere steder på halvøya bør imidlertid kunne beholdes ettersom de ikke hver for seg er så store i utstrekning og har en funksjon som skjul for arter som hønsehauk og spurvehauk.
For tiden har Forsvaret en del brukshunder i tjeneste på fortet. Disse bør en sørge for holdes i bånd innenfor perioden med båndtvang som er lovpålagt (fra 1. april til 31. juli).
Dette fordi fortets skoger er særlig rik på hekkende fugl og kanskje spesielt bakkehekkende arter som bekkasiner, rugde og orrfugl. Øya har også en betydelig elgstamme sommerstid med flere elgkuer med årskalver som også er utsatt for eventuelle løshunder.
De botaniske kvalitetene ligger først og fremst i områdene med kalkberg og kalkrik løvskog på nordenden av halvøya. Her bør en sikre seg mot at det planlegges nye inngrep i umiddelbar nærhet av lokalitetene samtidig som man også er oppmerksom på disse i forbindelse med eventuell økt turisme/friluftsliv.