Formålet med vernet ved det enkelte etablissement er som nevnt å bevare de ekstyske fortene slik at de også i fremtiden kan være en kilde til kunnskap om og opplevelse av okkupasjonstiden, den tyske utbyggingen og følgene denne fikk for norske lokalsamfunn og krigsfanger.
Etter hvert som nye generasjoner som ikke har opplevd annen verdenskrig kommer til, øker også interessen for de fysiske sporene etter krigshendelsene. Hvert år er de tre etablissementene besøkt av skoleklasser, foreninger, turister og andre interesserte, til sammen flere tusen mennesker. Kunnskapsnivået til de besøkende varierer sterkt, slik at det er nødvendig med en bevisst og enhetlig formidlingsstrategi for å sikre forståelse av anleggenes oppbygging, deres operative sammenheng som del av et større forsvarssystem og sikre at fortene settes inn i en bredere historisk sammenheng.
Følgende prinsipper bør legges til grunn for formidling av etablissementet og dets historie:
For å sikre en forståelse av anleggets opprinnelige oppbygging bør man ikke tilføre området nye elementer i form av våpen eller annet utstyr. Nye elementer må i tilfelle plasseres slik at de ikke kommer i konflikt med sentrale deler av fortsområdet, og slik at det for enhver besøkende ikke er tvil om at dette ikke er en del av det opprinnelige fortet.
Det er i 2005 utarbeidet en folder inneholdende kart, historikk og informasjon om aktivitetene på fortet.
Behovet for bredere formidling av f.eks fortenes sammenheng med et helhetlig forsvarssystem som går over landets grenser ned til Europa – den såkalte Atlantic Wall, kan i fremtiden føre til flere publikasjoner utover denne verneplanen.
Nasjonale Festningsverk har også ambisjoner om å tilgjengeliggjøre informasjon om f.eks. ulike faser av fortenes utbygging, annektering av grunn som kan ha hatt følger for lokalsamfunnet, norske arbeider og entreprenører som bidro i byggefasen og bruken av krigsfanger.
Hensikten er å gi besløkende en bredere forståelse av fortenes verdi sett i både norsk og europeisk sammenheng.