Etter den tyske kapitulasjonen var det en alliert målsetting å nedlegge tysk våpenindustri. Dels for å forhindre ny krig, dels for å sikre avsetting av særlig Storbritannia og USAs egen våpenproduksjon. Batteriene som var anlagt langs norskekysten var del av demoleringsplanene. Fra norsk side var det imidlertid et ønske om å bevare flere av anleggene og la dem inngå i et forsterket norsk kystartilleri. Fra høsten 1945 arbeidet norske myndigheter aktivt for å overta fortene. Mange fort ble imidlertid vurdert som lite hensiktsmessige og gjennom to utrangeringsrunder på slutten av 1940- og 1950-tallet ble våpen fjernet fra en rekke steder, og områdene sikret. Etter hvert ble flere kanontyper utfaset, også de store kanonene. Men de store batteriene ble vedlikeholdt frem til 1970-tallet, selv om de da var tatt ut av mobiliseringsoppsetningene.
Kystfortene ble tilpasset norske behov. Særlig bygninger til forlegning og administrasjon var i en tilstand som gjorde det nødvendig med nybygg. De enkle tyskerbrakkene ble bygget om eller fjernet, og det ble satt opp nye bygg som tilfredsstilte norske tekniske krav. Arbeidene var rimeligvis mest omfattende på kystfort med stor aktivitet, og særlig bygningsmassen på Trondenes fort gjennomgikk store om- og nybyggingsarbeider.
De store kanonenes rolle i mobiliseringsplanene var kortvarig. Dels på grunn av at det norske fiendebildet ikke var det samme som okkupasjonsmakten, dels på grunn av at materiellet var ressurskrevende og lite effektivt. I en periode forgikk det imidlertid opplæring av mannskap og kanonene ble vedlikeholdt. Fra slutten av 1950-tallet var tiden for de store kanonene ute.
På grunn av fortenes historie som del av både det tyske og norske kystartilleriet og på grunn av at de representerer spesielle konstruksjoner, tok norske offiserer initiativ til at flere av de store kanonene skulle bevares og inngå i et form for museum. I dag er alle de tre kystfortene som er behandlet i denne verneplanen godt besøkte turistmål i sambruk med det sivile samfunn, der kommuner eller venneforeninger har tatt over driften av deler av anleggene.