De verdalske befestninger (Vaterholmen leir)

Opprinnelig operativ sammenheng

Stortinget vedtok i 1907 å opprette en ny forsvarslinje mot Sverige bak den nøytrale sonen som ble etablert ved Karlstad-overenskomsten i 1905. Steina og Sogna i Inndalen i Verdal og Ingstadkleiva i Stjørdalen (senere kalt Hegra festning) ble valgt som steder for etablering av nye forsvarsverk. Befestningene i disse to dalførene ble senere gitt navnet Stjørdal- og Verdal Befestninger og beskyttet de to sannsynlige framrykningsveiene til Trøndelag fra øst.

Fysisk miljø

De verdalske befestninger ligger ved elva Inna, og besto opprinnelig av tre befestede anlegg samt den noe senere Vaterholmen leir. Nordre og Søndre fjellgalleri ligger på hver side av elva i et trangt pass, med blokkhuset tilbaketrukket fra fjellgalleriene.

Søndre fjellgalleri (inventar nr. 1001) ligger inne i fjellet sør for elva Inna. Galleriet skulle forsvare veien og er bygget for én hurtigskytende kanon og åtte mitraljøsestillinger. Inne i fjellet ligger tunneller for innkvartering, kjøkken og maskinstasjon med oljerom, sistnevnte anlagt i 1918.

Nordre fjellgalleri (inventar nr. 1002) skulle beskyte mellomriksveien og senere også fly. Galleriet er bygget for to 8,4 cm kanoner og fire mitraljøser. Festningsanlegget er sprengt ut som en 90 m lang tunnel med flere siderom. Anlegget hadde to forlegningsrom, toalett, kjøkken, proviantrom, maskinrom, radiorom, ammunisjonslager, bensinrom, oljerom og egen brønn. Nordre fjellgalleri er satt i stand av Verdal kommune. Begge galleriene er gjort tilgjengelig for publikum.

Det y-formete blokkhuset (inventar nr. 1003) ligger delvis nedsprengt i fjell, delvis oppbygd av jern og betong. Blokkhuset er i to etasjer og har tre fløyer med én meter tykke vegger. Anlegget skulle gi forsvar i alle retninger og har 10 gevær- og 12 skyteskår for mitraljøser. Innvendig finnes 16 brisker, kjeller, oppholdsrom, kjøkken og lager. Opprinnelige piggtrådsperringer på 10–12 m tykkelse er intakt. Blokkhuset gjennomgikk en rehabilitering i 1994 og er gjort tilgjengelig for publikum.

Vaterholmen leir befinner seg innenfor et begrenset område på nordsiden av elva, hvorav fem bygninger ligger spredt langs riksvei 72, mens de resterende bygninger danner et kjerneområde ved en sidevei til riksveien. Forlegningsleiren ble oppført i perioden 1917–20, men har enkelte bygninger av nyere dato. Leiren som helhet framstår som endret.

Historikk

Fortet består av ett blokkhus og to fjellgallerier. Blokkhuset er godt bevart med opprinnelige piggtrådsperringer.

Tida før 1907: Inndalen var hovedforbindelse mellom Trøndelag og Jemtland og hadde befestninger allerede fra folkevandringstida (ca. 400–600 e. kr.). Stene skanse ble bygget ut i 1611. Skansen hadde i 1658 avgjørende betydning for gjenerobringen av Trøndelag, ved at svenske unnsetningstropper ble stoppet ved skansen. Skansen ble tatt av Armfeldt ved angrepet på Norge i 1718.

1907: Stortinget vedtok i 1907 å etablere en ny forsvarslinje bak den nøytrale sone som ble etablert ved Karlstadoverenskomsten av 1905. Det fortifikatoriske anlegget ved Steine og Sogna var ett av anleggene som ble bygget.

1908–1913: Steine og Sogne fortifikatoriske anlegg ble påbegynt i 1908 og sto ferdig i 1913.

1916–1925: Vaterholmen leir bygget.

1926: Fortet stilt i reserve i 1926. Dette betydde at kanonene og ammunisjon fortsatt fantes på fortet, men uten fast mannskap til å betjene bestykningen.

1952: Vaterholmen overtatt av Nord-Trøndelag HV-regiment nr. 13.

1993: Verdal kommune overtok disposisjonsretten til de to fjellanleggene fra Forsvaret og gjennomførte omfattende rehabiliteringssarbeider. Forsvaret eier anlegget fremdeles.

1996: Deler av etablissementet (Vaterholmen leir) solgt.

2003–2007: Forsvarsbygg overtok forvaltingsansvaret for fjellgalleriene og blokkhuset. Fjellgalleriene og Blokkhuset fredet 2004. I 2006 ble det inngått en driftsavtale med Verdal kommune som skal sikre vedlikeholdet og tilgjengeligheten for publikum.

Vern

Inndalen i Nord-Trøndelag har rester etter befestninger fra folkevandringstida og fram til våre dager. De fortifikatoriske anleggene ved Vaterholmen som er bygget opp etter unionsoppløsningen, går dermed inn i en forsvarshistorisk linje på over 1500 år.

Gjennom store deler av denne perioden har trusselvurderingen vært den samme, med hovedfokus på eventuelle angrep fra øst. Opprustningen like etter unionsoppløsningen er med på å berette om datidas forestilling om et nærstående svensk angrep.

Det fortifikatoriske anlegget er i stor grad bevart med høy grad av opprinnelighet.

På grunn av områdets lange forsvarshistorie og anleggets tilknytning til en sentral periode i Forsvarets historie har det fortifikatoriske anlegget høy nasjonal militærhistorisk verdi. Anleggets opprinnelighet og lesbarhet gjør det i antikvarisk sammenheng meget bevaringsverdig. Leirbebyggelsen inngår derimot ikke i vernet.

Vernet omfatter eksteriør og interiør i fjellgalleriene og blokkhuset, atkomstveiene og ved eventuell rivning av bygningene i leiren: grunnmurene etter bebyggelsen. I tillegg omfatter vernet alle spor etter militær virksomhet innenfor angitt verneområde.

Forskriftsfredning av inventarer i verneklasse 1 ble gjennomført 06.05.2004.

Blokkhuset.

Søndre fjellgalleri.

Verneverdige inventarer

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

172101 De verdalske befestninger (Vaterholmen)

Blokkhuset

Fjellgalleriene