Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Om Region Trøndelag

Utvalget av bygninger og restene etter Forsvarets virksomhet i Trøndelag som er tatt med i Landsverneplanen, dekker flere faser i den militære byggevirksomhet. Som det fremgår av illustrasjonen nedenfor ligger 10 % av det samlede utvalget i landsverneplanen innenfor denne regionens grenser.

Andel verneverdige inventar fordelt på regioner

Image "80478_146_01_a.jpg" without description

Landsdelens militære historie er preget av grensen til Sverige og områdets viktige rolle i kommunikasjonen mellom Sør- og Nord-Norge. En rekke angrep fra øst har resultert i forsvarsverk fra flere perioder.

Image "80478_146_02_a.jpg" without description

Kristiansten festning ble anlagt i 1681 for å forsterke forsvaret av byen. Langs Nidelven og mot sjøen var det allerede bygget forsvarsverk, men byen var sårbar for angrep fra øst. Festningen ble derfor lagt på en høyde øst for byen. Det militære nærværet var til tider stort i Trondheim, og byen var betegnet som en garnisonsby. En rekke bygninger er i dag på sivile hender, blant annet er flere bygninger overført til Kirke- og undervisningsdepartementet, men fortsatt er del bygninger i militær bruk. Flere av disse er allerede administrativt fredet. En stor del av byens grøntområder er imidlertid fortsatt i Forsvarets eie. Særlig gjelder dette området ved Kristiansten festning og fra langs Nidelven fra Marinen til Elgeseter bro.

I forbindelse med nasjonale planer om nye forsvarsverk startet man i 1830-årene planleggingen av nye kystbatterier ytterst i Trondheimsfjorden. Sjøforsvaret av Trondheim var basert på Munkholmen, men denne festningen lå for nær byen. Planene ble ikke realisert før etableringen av Agdenes befestninger mot slutten av århundret med kystfort på Hysnes, Brettingen og Hambåra. Samtidig ble det bygget ekserserplasser på Rinnleiret og i Steinkjer.

Trøndelag – Verneverdige inventar

Image "80478_147_01_a.jpg" without description

Setnesområdet var en sentral ekserserplass i Møre- og Romsdal alt på 1700-tallet. Leiren ble utvidet i forbindelse med innføringen av ny hærordning og endret øvelsesmønster i 1880- og 1890-årene. Opprinnelig var det flere ekserserplasser i området, blant annet i Nordfjord (Eid), men kun Setnesmoen er i Forsvarets eie.

Stortinget vedtok i 1907 å opprette en ny forsvarslinje mot Sverige bakenfor den nøytrale sonen etablert ved Karlstadoverenskomsten i 1905. Steina og Sogna i Inndalen (Vaterholmen fort) og Ingstadkleiva i Stjørdalen (senere kalt Hegra festning ) ble valgt som steder for etablering av nye forsvarsverk. Befestningene i disse to dalførene ble senere gitt navnet Stjørdal- og Verdal Befestninger og beskyttet de to sannsynlige fremrykningslinjene østfra. Rinnleiret ble i samme tidsperiode standkvarter for Nordenfjeldske dragonregiment og i den forbindelse sterkt utvidet. Rinnleiret er Europas best bevarte kavallerileir i tre.

Under annen verdenskrig sto okkupasjonsmakten for en massiv utbygging med blant annet ubåtbunkere, Dora I og II, i Trondheim med forlegningsleir på Persaunet. På Ørland ble det anlagt flyplass, med hangarer, forlegninger- og adminstrasjonsbygg. Flyplassen var beskyttet av en rekke luftvernbatterier. I tillegg var det en rekke kystfort i området med Austrått som det viktigste. Øysand ved Gulosen var planlagt om den tyske marinens hovedbase i Nord-Europa, men ble ikke fullført. Av de opprinnelige ti leirene er det kun en sanitetsleir, et par hangarer og rester av flystripen tilbake. Bygningene er i dag i sivil bruk. Eksisterende ekserserplasser ble utvidet og det ble bygget en rekke mindre batterier. Julneset fort med Julholmen torpedobatteri ved Molde er eneste gjenværende ekstyske kystfort i Møre og Romsdal. Trøndelag og Møre og Romsdal ble vurdert som strategisk viktig av flere grunner. Fra basen i Trondheim kunne ubåtene relativt uhindret gå ut i Atlanterhavet og være en trussel for allierte konvoier. Samtidig var kontrollen over Trøndelag viktig for å opprettholde forbindelsen mellom landsdelene.

En stor del av restene etter den tyske byggevirksomheten er ikke lenger i Forsvarets eie. Dette gjelder blant annet nesten alle de over 20 kystfortene som ble bygget i Møre og Romsdal, ubåtbunkerne Dora I og II i Trondheim og Øysand. Av den gjenværende ekstyske bygningsmassen er kun spesielle objekter valgt ut.

Image "80478_147_02_a.jpg" without description

Image "80478_147_03_a.jpg" without description

Image "80478_147_04_a.jpg" without description