Persaunet leir

Opprinnelig operativ sammenheng

Etableringen av Persaunet leir er knyttet til den tyske marine og perioden 1940–45. Persaunet ble anlagt som forlegningsområde i tilknytning til ubåtstasjonen på Trondheims havn som bl.a. besto av de to store Ubåtbunkerne DORA I og DORA II (hvorav bare DORA I ble fullført).

Trondheim hadde en nøkkelposisjon innenfor den tyske militærstrategien. Sammen med ubåtstasjonen på Laksevåg ved Bergen hadde stasjonen i Trondheim som oppgave å støtte ubåtoperasjoner i Nord-Atlanteren.

Fysisk miljø

Flere bygninger har opprinnelige dørhåndtak.

Persaunet leir er anlagt etter en U-formet plan, med bygninger plassert i vifteform for enden av buen og i rekker langs de to parallelle leirgatene. Buen fremstår riktignok ikke like tydelig som tidligere fordi en del av veien er erstattet av grøntareale og et mindre antall nye bolighus er kommet til. Men den opprinnelige bygningsstrukturen består i hovedsak fremdeles. Dette gjelder også resten av leirbebyggelsen. Etablissementet inneholder 41 bygninger, hvorav 28 foreslås vernet. Bygningene ligger spredt utover et relativt stort område. Mellom bygningene er det opparbeidet grøntarealer.

Tyskerne etterlot et omfattende anlegg, til tross for at leiren aldri ble fullført. Blant annet sto en rekke grunnmurer igjen. På disse ble det etter krigen oppført blokker av Forsvarets boligbyggelag. Andre elementer i anlegget, slik som 2–3 badebasseng/brannnreservoarer eksisterer ikke lenger. På ett av bassengfundamentene er det oppført et nytt vedlikeholdsbygg. Videre er offisersmessen revet og en barnehage kommet til.

En av hovedkvalitetene med Persaunet leir er at den opprinnelige planen er bevart. Bygningenes arkitektoniske kvaliteter signaliserer leirens status og permanente karakter.

Leiren, som hovedsakelig er bygget for forlegningsformål, inneholder foruten forlegningssbygg, messebygg, sykestue, administrasjonsbygg og garasjer, enkelte mindre boliger m.v. To store betongbunkere med forlegningskapasitet utgjør et funksjonelt og bygningsmessig supplement til resten av leiren.

Bebyggelsen på Persaunet ble reist etter typetegninger. De holdt i utgangspunktet en meget høy bygningsmessig standard og fikk en utforming som tilsvarte den stilling og prestisje som ubåtvåpenet hadde innenfor det tyske militærsystemet. Alle de toetasjes forlegningene signaliserer dette. Til tross for at det har skjedd endel vindusutskiftinger og noen av bygningene er blitt rehabilitert innvendig, framstår leiren totalt sett som et enhetlig og meget godt bevart trehusmiljø. Flere har også bevart opprinnelige detaljer som utelamper og dørhåndtak. Graden av opprinnelighet varierer. En del av bygningene har også meget godt bevarte interiører.

Historikk

1940–45: Leiren etablert av tyskerne og benyttet som ubåtforlegningsleir i tilknytning til ubåtbunkerne DORA I og II på Trondheims havn.

1940–43: Planarbeidet skjedde i regi av Organisation Todt, mens byggearbeidene hovedsakelig ble utført av norske firmaer. Byggevirksomheten var særlig stor i krigens første år. Leiren ble aldri fullført.

1945: Anlegget overtatt av den norske marine rett etter den tyske kapitulasjonen og har senere vært i militær bruk.

Etterkrigstiden: Mindre deler av leirområdet solgt, bl.a. dagens tilgrensende areal med blokkbebyggelse, samt to av bygningene som inngår i den vifteformede delen av reguleringsplanen.

1960- og 1970-årene: Oppført boliger i øvre del av leiren.

Ultimo 1980-årene: Offisersmessen som hadde vært utleid til Kunstskolen i Trondheim ble revet, og en barnehage reist i nærheten.

1995: Persaunet leir var standkvarter for forskjellige militære avdelinger. Deler av leiren fungerete som forlegning og kontorer, mens andre deler stod tomme.

2004: Anlegget fredet.

2007: Fortsatt militær tilstedeværelse på Persuanet, men store deler av leiren er solgt til kommunen og til privatpersoner.

Vern

Persaunet utgjør et svært godt eksempel på tysk leirarkitektur av høyere standard. Leirbebyggelsen har i hovedtrekkene høy grad av opprinnelighet. Den karakteriseres av en solid og tiltalende utforming med en rekke arkitektoniske kvaliteter, noe som gjelder både eksteriører og mange interiører. Den U-formede planen er særskilt interessant som del av den tyske marinens oppbygning av anlegg i Europa. Bygningsutformingen og planen, samt grøntarealene, gjør at Persaunet framstår som et meget verneverdig bygningsmiljø.

Videre inngikk Persaunet i en funksjonell sammenheng med bunkerne og andre anlegg på havnen som tilsammen utgjør en bevaringsverdig helhet.

Persaunet leir er derfor meget verneverdig i en nasjonal sammenheng. Som én av flere liknende ekstyske ubåtleire i Vest-Europa fra perioden 1940–45 og med bakgrunn i den marinestrategiske rolle som Trondheim var tiltenkt i Det tyske riket, framstår Persaunet også som interessant i et europeisk bevaringsperspektiv. Dette understrekes av at Persaunet later til å være den eneste bevarte forlegningsleir av et større antall ekstyske ubåtleire i Europa. Persaunet leir er derfor som helhet i fredningsklasse.

Formålet med bevaringen av Persaunet er å ta vare på den ekstyske forlegningsleiren. Etterkrigstidas bygninger faller utenfor dette formålet og vil følgelig ikke få noe spesielt bygningsmessig vern. Dette gjelder også de ekstyske garasjene som heller ikke er av vesentlig betydning for den historiske forståelsen av forlegningsleiren. Foruten bygningene omfatter vernet området innenfor grensene til Forsvarets eiendom.

Forskriftsfredning av inventarer i verneklasse 1 ble gjennomført 06.05.2004

Flere bygninger har den opprinnelige skottlampen bevart, en detalj som minner om stedets marinetilknytning.

160120 Persaunet leir

Verneverdige inventarer

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer

Bygninger med fredet eksteriør og innvendig hovedstruktur

Bygninger med fredet eksteriør