Julneset fort

Ute av Forsvarets eie.

Opprinnelig operativ sammenheng

Julneset var en del av det tyske forsvarssystemet som forsvarte innseilingen til Molde og Moldefjorden. Julneset var standkvarter for Artillerigruppe Møre som besto av åtte anlegg blant annet på Gossen, Julholmen og Julneset. Det ekstyske torpedobatteriet på Julholmen ligger like i nærheten og kan ses fra Julneset. Batteriet på Julneset ble etablert i 1940 med 10,5 cm kanoner fra båten Albatross som sank ved Bolærne. Utover kanonene fantes luftvernskyts, nærforsvarsanlegg og minefelt på land og i fjorden utenfor fortet.

Fysisk miljø

Inngang til kommandoplassen.

Julneset avgrenses av Moldefjorden i sør, Julsundet i vest og Mordalsvågen i nord. Retningen på neset er omtrent øst–vest. Julneset er et relativt flatt område med tett vegetasjon som skråner bratt ned i havet. Romsdalsfjordens største dyp på 507 m, ligger rett utenfor Julneset. Fram til 1940 var området preget av jordbruksdrift som holdt vegetasjonen nede. I dag vokser løvskogen seg inn på jordene, mens furua konkurrerer med røsslyng og mose på mer grunnlendt terreng.

Julneset utgjør et større militærhistorisk landskap som foruten det ekstyske kystfortet med kanon- og mitraljøsestillinger og koplass, omfatter veinett, to krigsminnesmerker m. m. Sørøst for fortet finnes det to gravrøyser som ble ødelagt av tyskerne under annen verdenskrig. Julneset er gjort tilgjengelig og merket med skilt i regi av Molde kommune som også har utgitt et informasjonshefte.

Forsvarets eiendom innbefatter også Julholmen som ligger 1 km nord for Julneset med torpedobatteriet som tyskerne bygget. På dette området finnes det fornminner som ble delvis ødelagt under annen verdenskrig. Julholmen er avstengt for publikum.

Historikk

Ytre del av Julneset med torpedobatteriet på Julholmen i bakgrunnen.

Juli 1940: Batteriet ble anlagt i juli 1940 med tre kanoner (10,5 cm) fra båten Albatross som forliste ved Bolærne samme år. Arbeidet ble ledet av Organisation Todt med norske arbeidere og entrepenører. Seinere i krigen kom også polske og russiske krigsfanger som arbeidskraft.

1941: Lokale småbrukere fikk først fortsette å bo på området, men ble i 1941 beordret bort.

Nov 1943: I november 1943 ble batteriet tilført enda en kanon fra båten Albatross.

1945: Fortet hadde en besetning på ca. 110 soldater. Ved krigens slutt fantes flere brakker, verkstedbygninger og mannskaps- og ammunisjonssbunkere på anlegget.

1945–1955: Fortet og torpedobatteriet overtatt av Trøndelag Sjøforsvarsdistrikt ved fredsslutningen. Bøndene ble fortsatt nektet å flytte hjem. Julneset ble fram til midten av 1950-tallet brukt til øvelsesvirksomhet i regi av Molde HV-område. Kanonene ble da fjernet.

1954: Tyskerne betalte leie til grunneierne. Forsvaret fortsatte leieavtalene etter krigen i påvente av endelig avklaring av eiendomsforholdene. Spørsmålet ble ikke avgjort før i 1954 da staten overtok som grunneier.

1958–59: Stortinget vedtok i desember 1958 at fortet skulle legges ned. Vedtaket ble gjennomført året etter.

1962: Julneset ble utlagt som friluftsområde i 1962 ved en avtale mellom Forsvaret og Statens friluftsråd. Området vedlikeholdes av Molde kommune.

2007: Overført til Direktoratet for naturforvaltning.

Vern

Julneset fort med Julholmen var det siste gjenværende ekstyske fortet i Forsvarets eie i Møre og Romsdal. "Batterie Jul" var ett av åtte anlegg som utgjorde Artilleriegruppe Møre, og hadde en sentral betydning i forsvaret av Moldefjorden og innseilingen til Molde. Anleggene er godt bevart med de vesentlige fortifikatoriske elementer i behold og har gjennom sin oppbygning og beliggenhet i terrenget, samt utsyn til Julholmen, Gossen m.v. betydelige miljømessige og pedagogiske kvaliteter.

Vernet omfatter det militærhistoriske landskapet på Julneset og Julholmen med alle spor etter militær virksomhet innenfor Forsvarets eiendomsgrenser.

Merknad

Området har flere registrerte fornminner.

Kommandoplassen besto av observasjonspost under og avstandsmåler over.

150204 Julneset

Julholmen

Julneset