Brettingen

Opprinnelig operativ sammenheng:

Brettingen fort ble anlagt som en del av Agdenes befestninger iht. stortingsvedtak av 1897. Agdenes befestninger som foruten Brettingen besto av fortene Hysnes og Hambåra, ble bygget for å hindre fienden i å trenge inn Trondheimsleden og videre inn til Trondheim. Anleggene var en del av forsvarsoppbygningen før 1905.

Fysisk miljø

Moniermagasin.

Brettingen militæranlegg består av Brettingen fort, et sentralt forlegningsområde, samt en del enkeltbygninger som ligger spredt utover et relativt stort område. Fortet består av fjellanlegg, kanon- og luftvernstillinger, løpegraver mm. Såvel tyskernes utbygging under siste krig som de eldre forsvarsverkene preger daganleggene. Videre har fortet gjennomgått en utvikling også i etterkrigstiden, bl. a. ble fjellanlegget vesentlig utvidet i 1960-årene. Likeledes finnes en rekke andre spor etter militær aktivitet spredt rundt i terrenget, eksempelvis trykkbarrieren nær inv. nr. 0018.

Mens stridsanleggene ble etablert rundt århundreskiftet, ble det sentrale forlegningsområdet stort sett reist i 1916. Dette utgjør også hovedtyngden i bygningsmassen. Med et par mindre unntak satte tyskerne få bygningsmessige spor etter seg. Et fåtall bygninger kom til i 1940- og 1950-årene, mens byggevirksomheten i etterkrigstiden hovedsakelig omfattet tekniske installasjoner og enkelte ombygninger.

Leirbebyggelsen har som helhet høy grad av opprinnelighet. Det sentrale forlegningsområdet framstår i tillegg som et svært enhetlig bygningsmiljø og utgjør som sådan et meget godt eksempel på fortsbebyggelse fra perioden rundt første verdenskrig. De tre moniermagasinene (inv. nr. 0010, 0011 og 0012) oppført i 1898 har spesiell militærhistorisk og antikvarisk interesse. Moniermagasinene har sitt navn etter den franske gartneren Joseph Monier, som i 1854 oppfant en tidlig type armert betong. Prinsippet ble videreutviklet av en tysk bedrift og tatt i bruk i Norge i 1894 på Håøya ved Oscarssborg. Magasinene er utført som liggende halvsylindre i armert betong, med inngangsdør på den ene kortveggen. Moniermagasinene var typiske for opprustningen av det norske Forsvaret i tiden før 1905 og har som sådan både antikvarisk og militærhistorisk betydning.

Historikk

Fra Brettingen fort kontrollerte man innseilingen til Trondheimsfjorden.

1897: Brettingen fort anlagt som del av Agdenes befestninger i henhold til stortingsvedtak.

1898: Oppkjøp av grunn som dannet grunnlaget for etableringen av leiren.

1897–1900: Hovedbevæpningen besto av 21 cm tunge og 15 cm middels tunge Armstrongkanoner. 15 cm-kanonene ble montert i 1897, de øvrige tre år etter.

1916: Det sentrale leirområdet reist.

9. april 1940: Fortet i kamp med tyske angripere. Ni skudd avfyrt.

1940–45: Tyskerne overtok fortet som ble forsterket med nærforsvarsstillinger, luftvernstillinger, bunkere mm. Innledningsvis baserte tyskerne seg på de opprinnelige Armstrong-kanonene. Etterhvert rokerte de disse mellom de forskjellige anleggene i Trondheimsfjorden, samtidig som de tilførte nye kanoner. Brettingen fikk i oktober 1942 fire nye 15 cm SKC/28 fra Skoda. De opprinnelig norske 15 cm Armstrong-kanonene ble flyttet til Hysnes og Hambåra.

1945: Anlegget overtatt og videreutviklet av Kystartilleriet.

1998: Hysnes og Brettingen nedlagt som fort, men på begge steder var det fortsatt militær virksomhet. Deler av bygningssmassen ble revet.

2003: Brettingen utrangert.

2012: Deler av anlegget solgt, bl.a. de vernete inventarene.

Vern

Kommandoplass.

Fortifikasjonene med moniermagasinene, veiene rundt fortet og de øvrige sporene etter bygninger og anlegg på Brettingen fort danner sammen med terrenget en helhet som i en nasjonal militærhistorisk og antikvarisk sammenheng er meget bevaringverdig.

Fortifikasjonsanleggene, som er godt bevart, utgjør en vesentlig del av Agdenes befestninger og er som sådan av stor militærhistorisk og antikvarisk betydning. Anleggene fremstår som imponerende og tankevekkende minner over norsk krigshistorie.

Moniermagasinene utgjør gode eksempler på en typisk bygningstype fra opprustningen av Forsvaret i tiden før 1900. I dette tilfellet knytter de tre moniermagasinene an til den første byggeperioden på Brettingen, som ellers er mindre framtredende i dagens anlegg. Moniérmagasinene er også verneverdige i europeisk sammenheng ettersom de fleste tilsvarende magasin utenfor Norges grenser er borte.

Med sin høye grad av autentisitet og betydelige miljømessige kvaliteter framstår leirbebyggelsen som et klart verneverdig anlegg, men ikke enestående på landsbasis. Ettersom Forsvaret ikke lenger har bruk for bygningene og det ikke er mulig å åpne området for sivile brukere, kan ikke en bevaring av leirbebyggelsen på Brettingen forsvares. I landsverneplannsammenheng går man derfor inn for bevaring av andre bygningsmiljøer for å ivareta denne utbyggingsperioden i Forsvaret.

Vernet omfatter tre moniermagasin og alle spor etter militær virksomhet innenfor området angitt på kartet.

Merknad

Bevaringen av Brettingen må ses i sammenheng med den tilsvarende bevaringen av de øvrige delene av Agdenes befestninger.

Forskriftsfredning av inventarer i verneklasse 1 ble gjennomført 06.05.2004.

Antitrykkmuren beskyttet mot sjokkbølger.

162403 Brettingen

Verneverdige inventarer

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer