Austrått fort

Se også verneplan for Austrått fort, http://www.verneplaner.no.

Etablissementsnummer:	162107
Etablissementsnavn:	Austrått fort
Etablert år:	1942–43
Opprinnelig forsvarsgren:	Den tyske marine
Nåværende funksjon:	Kanonmuseum
Opprinnelig funksjon:	Kystfort

Opprinnelig operativ sammenheng

Austråttbatteriet tilhørte Batteriegruppe Ørland og inngikk i det tyske forsvaret av Trondheimsfjorden. Gruppen hadde standkvarter på Lørbern og besto foruten Austrått-kanonen av de fire batteriene Hovde, Storfosen og Håøya på Ørland samt Husøy på Tarva. Avstandsmåleren og kommandoplassen til Austrått-kanonen lå opprinnelig på Lørbern.

Fysisk miljø

Austrått-kanonen utgjør det sentrale bygningsmessige elementet på Austrått fort i dag. Anlegget er bygget opp rundt en 28,3 cm trippelkanon – B-tårnet fra slagskipet Gneisenau – som hadde sitt motstykke på Fjell festning ved Bergen. Kanonen har fem plattformnivåer og veier 1000 tonn. Total høyde på kanontårnet er 21,7 m. I tilknytning til kanontårnet ble det bygget forlegning i fjell og ammunisjonstunnel. Selve kanonen er i dag i god stand. Forlegningsdelen var lenge delvis under vann og i relativt dårlig forfatning. Den er imidlertid satt i stand og anlegget er åpnet for publikum.

Austrått-kanonen er nevnt særskilt i St. meld. nr. 54 om nasjonale festningsverk og er i dag etablert som museum. Hit har man også flyttet avstandsmåleren som opprinnelig sto på Lørbern.

Austrått fort omfattet opprinnelig en rekke bygninger, bl.a. en forlegningsleir som lå på sletten nedenfor kanonplatået. Av forlegningsleiren står i dag bare en messe- og forlegningsbrakke tilbake. Bygningen er av enkel ekstysk standdard og har tross vindus- og dørutskiftninger en brukbar grad av opprinnelighet. Funksjonelt henger bygningen sammen med fortet, men de to delene av anlegget kan på grunn av beliggenheten ikke visuelt knyttes til hverandre. I tillegg til at messebygningen er den eneste gjenværende av et større miljø, gjør dette at den miljømessige sammenhengen er sterkt svekket. Også øvrige inventarnummer ligger tilsvarende spredt i området.

Historikk

Kanonen på Austrått ble tatt ut av operativ tjeneste i 1968, og ble sist skutt med i 1953. Fjellanlegget under kanonen har sju nivå, hvorav de fem øverste inneholder kanonen og de to nederste forlegning, messe, feltsykehus, lager og latriner. Foto: FMU.

1942–juli 1943: Kanonen oppført – trippeltårn SKC/34 – 28 cm kaliber fra slagskipet Gneisenau.

1945: Anlegget overtatt av Forsvaret.

1977: Batteriet ble vedtatt nedlagt i 1968, men hadde et visst vedlikehold fram til 1977.

1990–1991: Forsvarsdepartementet bevilget midler til restaurering av kanonen til museumsstandard. Arbeidet ble utført i 1990–1991.

1992: Våren 1992 overtok kommunen ansvaret for vedlikehold. Deler av etablissementet var fortsatt i militær bruk, bl.a. i øvelsessammenheng.

2007–: Austrått fort brukes som museum og rekreasjonsområde. Forsvarsbygg har forvaltningsansvar for bygg og anlegg, men har nært samarbeid med Ørland kommune. Fosen krigskistoriske samlinger har utstilling i deler av fjellanlegget og holder omvisninger.

Austrått fort er i dag kanonmuseum.

Vern

Høyeste form for vern:	Verneklasse 1
Totalt antall inventarer:	18
Antall inventarer med vern:	6

Forlegningsrom med køyer.

Austrått-kanonen er et viktig kulturminne knyttet til den tyske virksomheten i Norge 1940–45 og spesielt den tyske oppbygningen av forsvarssystemet rundt Trondheimsfjorden. Kanonen og de tilhørende anleggene har meget høy grad av opprinnelighet og er sjelden i europeisk sammenheng. Området har i tillegg betydelige naturkvaliteter. Austrått inngår i St.meld. nr. 54 om nasjonale festningsverk.

Messebygningen har en viss antikvarisk og militærhistorisk interesse som del av det nasjonale festningsverket Austrått fort, men ikke tilstrekkelig til at den er inntatt i landsverneplanen.

Øvrig bygningsmasse har mindre antikvarisk interesse.

Vernet omfatter kanonen, ammunisjonstunnelen, fjellforlegningen, kanonmuseet og det militærhistoriske landskapet innen grensene for Forvarets eiendom.

Merknad

Austrått fort er i dag kanonmuseum. Forsvarsbygg har utarbeidet en verneplan for Austrått, som gjennomgår anlegget på inventarnummernivå og gir detaljerte retningslinjer for videre forvaltning, herunder videreutvikling og restaurering av anleggene.

Under ses pansersperringer som inngår i det militærhistoriske landskapet. Veien kunne sperres med jern i hele sin bredde.

 

162107 Austrått fort

Inventar med vern

Bygninger med verneverdig eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer, verneklasse 1

Inventarnr.	Opprinnelig funksjon	År
1001	Kanon med fjellanlegg	1942–43
1002	Ammunisjonstunnell	1942–43

Bygninger med verneverdig eksteriør, verneklasse 1

Inventarnr.	Opprinnelig funksjon	År
1003	Forlegningsbunker	1942–43
1005	Antitankbunker	1942–43
1006	Tanksperring	1942–43

Inngang til ammunisjonstunnellen.

Antitankbunker.