Etabl.nr.: |
125604 |
Etabl. navn: |
Skjellanger fort |
Etablert år: |
1939 |
Opprinnelig forsvarsgren: |
Kystartilleriet |
Nåværende funksjon: |
Øvingsfort |
Opprinnelig funksjon: |
Kystbatteri |
Opprinnelig operativ sammenheng
Bergens nye befestninger, som stod ferdige rett etter århundreskiftet, ble etablert som nærforsvar av Bergens havn og by. Samtlige hovedanlegg var derfor konsentrert omkring byen, og de ytre anlegg bestod utelukkende av minefelt og bestrykningsartilleri. Erfaringene fra første verdenskrig og nøytralitetsvakten gjorde at Forsvaret snart tok til orde for å etablere en ytre festningslinje som supplement til de daværende ytre anlegg. Først med den alvorlige utenrikspolitiske utviklingen utover på 30-tallet ble kystartilleriet forsiktig opptrappet. Befestningsarbeidene i Oslofjorden ble prioritert, men også ved Bergen festning startet utbyggingen av et nytt anlegg: Skjellanger fort, som sammen med Herdla skulle sikre den nordlige innseilingen til Bergen. Anlegget inngikk under okkupasjonen i Artillerigruppe Korsfjord sammen med ti andre batterier, bl.a. Korsnes og Buarøy.
Spontekket båthus i den lune viken på nordsiden av fortet.
Fysisk miljø
Etablissementet ligger på nordspissen av Holsnøy i Meland kommune, i et snauvokst kystlandskap med utsyn mot Hjeltefjorden og Mangersfjorden. Etablissementet er arealmessig et av de største i Hordaland. Adkomsten til anlegget skjer gjennom en skrånende dalsenkning hvor også leirbebyggelsen ligger, mens fortifikasjonene er spredt over et stort område. Hovedtyngden av fortifikasjonene ligger i terrenget nordvest for leirgaten.
De fleste bygningene er ekstyske, men norske innslag fra før og etter krigen forekommer. Messebygget er overflyttet fra Nesje fort i etterkrigstiden. Bebyggelsen består av enkle bruksbygninger med liggende panel, saltak eller helvalmet tak og to- og trerams vinduer. Noen tak har fortsatt skiftertekking, andre er platekledt. Bevaringsgraden varierer. De to norske førkrigsbygningene som fortsatt står har gjennomgått større endringer, mens de ekstyske brakkene gjennomgående er bedre bevart. Bygningsmassen omfatter også et av meget få gjenværende ekstyske grisehus som med unntak av ovnen er helt intakt. Sammenliknet med andre forlegningsområder i regionen fremtrer anlegget som relativt lite homogent og med få bygninger av spesiell interesse.
Historikk
Utsikt mot skipsleden i Hjeltefjorden fra kommandoplassen på fortet.
1938: Grunneiendom ekspropriert.
1939: Skjellanger fort etablert. Fjellanlegg til kanon påbegynt og tre brakker reist før krigen.
1940: Tyskerne videreførte den norske utbyggingen og batteriet sto klart i september. Det var bestykket med tre 15 cm L/50 Armstrong kanoner med en skuddvidde på 19.000 meter. Kanonene var bestilt fra England i 1912 og levert i 1920, sterkt forsinket av krigen. De ble liggende i 19 år i et skur i Ramsund i Ofoten i påvente av å bli montert på Ramnes ved innseilingen mot Narvik. Først i mars 1940 ble de flyttet til Bergen, hvor de ved krigsutbruddet lå på en kai og ventet på å bli montert på det nye batteriet på Skjellanger. Tyskerne fulgte de norske planer.
1945–52: Ved kapitulasjonen ble fortet først overtatt av engelske styrker, siden av det norske kystartilleriet. Det ble etablert rekruttskole her i 1947, og den første kontingenten talte ca. 100 mann.
1960-tallet: Rundt 1960 skjedde det en gradvis standardisering av Kystartilleriets skyts. Batterier med skyts som var av ukurant kaliber, foreldet eller uegnet ble gitt annet skyts eller avviklet. Som et ledd i dette arbeidet ble de gamle kanonene på Skjellanger utfaset og erstattet av tre 10,5 cm kanoner, som ble montert i de samme brønnene.
1997: Den siste 10,5 cm kanonen demontert.
1998–: Skjellanger fungerer fortsatt som øvingsfort.
Vern
Fredede inv.: |
0 |
Totalt ant. inv.: |
109 |
Ant. inv. m/ vern: |
0 |
Militærhistorisk landskap |
Skjellanger er et av de få norske kystartillerianlegg – og det eneste ved innseilingen til Bergen – som ble påbegynt i tiden før utbruddet av annen verdenskrig. Dette gjør det til et spesielt anlegg i militærhistorisk henseende. Fortet var imidlertid bare påbegynt ved den tyske invasjon, og har derfor et gjennomgående ekstysk preg. Opprinnelighet og homogenitet er såvidt svekket gjennom tilpasninger til norsk etterbruk at vernet begrenses til det militærhistoriske landskapet.
Nærforvarsstilling.
Magasin.
Utsyn fra nærforsvarsstilling til landingsplass for båt mot Hjeltefjorden.