Skarvøy/Parisholmen

Opprinnelig operativ sammenheng

Det militære etablissementet på Skarvøy/Parisholmen ble anlagt som en del av Bergens ytre befestninger (se etablissement nr. 120104 Kvarven/Gravdal for utfyllende opplysninger). De tunge batteriene ble lagt lengst inne rundt Byfjorden. Lenger ute i innseilingsleden lå minefelt og bestrykningsartilleri.

Fysisk miljø

Skarvøy/Parisholmen ligger mellom Herdla og Holsnøy ca. 3 mil i luftlinje nordvest for Bergen. Etablissementet består av Skarvøy og de to mindre Parisholmene utenfor den sydøstre spissen. Øyene ligger midt i skipsleden i Herdlafjorden med Lammøy, Jacobsøy og Kalsøy (nordlige del av Herdla) på nordsiden og Ypsøy på sydsiden, alle disse med militære installasjoner fra samme periode, men idag utenfor Forsvarets eie.

På Skarvøy er fortsatt det fint oppbygde veianlegget i tørrmur med stabbesteiner synlig i tillegg til rester og en rekke spor etter bygninger og tidligere militære installasjoner. De fleste er konsentrert rundt søndre del av øya, rundt bukten og de eldre veiene i tillegg til en gruppe installasjoner på nordenden mot Lammøysundet. Noen få bygninger står fortsatt, slik som den gamle oppsynsmannsboligen og en brakke nær kaien i sundet mot syd, begge preget av manglende vedlikehold. På østsiden av øya står det en brakke med blikkledning som er i dårlig stand. Det samme gjelder et maskinhus og flere krutthus som er bygd til stillingene ved de høyeste punktene. Ett av dem har fortsatt taket i behold. På Skarvøy finnes også minnesmerker i form av inskripsjoner bl.a. fra første verdenskrig.

Historikk

Lyskasterstilling.

1895: Utbyggingen av Bergens befestninger startet med Kvarven som første byggetrinn. Grunn kjøpt til et batteri på Skarvøy, men dette ble ikke bygget.

1902–03: Etter en hel del tvil om plassering, ble arbeidene med minesperringer m.v. i Herløavsnittet påbegynt. Samtlige anlegg ferdig desember 1902. Ved Skarvøy omfattet dette siktestasjon til minesperring i Jacobsøysund, ett batteri med to 65 mm kanoner, to 8,4 cm batterier, alle med hånddammunisjonsmagasiner og kanonskur, lyskasteranlegg på Parisholmen med maskinstasjon på Skarvøy, batterier og moniermagasin på Ypsøy samt en undersjøisk sjeté mellom Jacobsøy og Kalvøy. Oppsynsmannsbolig bygget. Brygger og veier etablert.

1905: «Welhavens Minde», en stenhytte med stampet jordgulv bygget for innkvartering da tidligere anvendt innkvartering på fartøyer ikke var tilstrekkelig. Flyttbare brakker i tillegg mottatt fra Marinen.

1913–1918: Første verdenskrig. Nøytralitetsvakt ved alle anleggene under Bergens befestninger. Stor aktivitet og nybygging. Et enkelt forlegningsskur «Skodjes minne» oppsatt i 1913. Senere bygget brakke for mannskaper, underoffisersbrakke og tre flyttbare brakker for betjening av luftskytsartilleri. I 1916 ble det montert feltskyts og bergskyts mot luftmål. Vakthus bygd på Parisholmen og en rekke steder i Herløavsnittet. Arrestlokale og nytt vannbasseng. Ny overdekt kommandoplass i 1917. Dekningsvoll for maskinstasjon og ammunisjonshus anlagt. Elektrisk lys på anlegget.

1920–39: Minesperringer i ytre avsnitt forsterket. Nøytralitetsvern etablert på alle anlegg under Bergens befestninger høsten 1939.

1940–45: Okkupasjonsmakten demonterte kanonene. En av tre fangeleire for russiske krigsfanger brukt i forbindelse med anleggsarbeidene på Herdla, var plassert på Skarvøy.

1945–2007: Overtatt av det norske Forsvaret. Anlegget er fortsatt i Forsvarets eie og brukes delvis som øvingsområde.

Vern

Militæretablissementet på Skarvøy/Parisholmen har stor militærhistorisk interesse som en del av Bergens befestninger og den norske opprustningen i årene før unionen med Sverige ble oppløst. Av en rekke anlegg i den ytre befestningsrekken er kun Skarvøy/Parisholmen fortsatt i Forsvarets eie. Disse anleggene ble utvidet under første verdenskrig, bl.a. med luftskyts, i tillegg til at tyskerne under okkupasjonen overtok og konsoliderte det norskbygde forsvarssystemet. Sporene etter militæraktiviteten på Skarvøy illustrerer en viktig militærhistorisk utvikling som også er knyttet til flyplassen og kystfortet på Herdla på vestsiden (se kat. 124703). Av en ganske omfattende bygningsmasse på Skarvøy/Parisholmen er bare rester tilbake. Tilsvarende bygninger er bedre bevart andre steder. Området er derfor vernet som militærhistorisk landskap.

Grunnmurer fra fangeleiren.

Veianlegget som fører opp til de overliggende områdene på Skarvøy er fortsatt godt bevart.

124704 Skarvøy/Parisholmen

Den gamle oppsynsmannsboligen på Skarvøy som nå er revet.