Ute av Forsvarets eie.
|
Etabl.nr.: |
141351 |
|
Etabl. navn: |
Nesje fort |
|
Etablert år: |
1940/41 |
|
Opprinnelig forsvarsgren: |
Den tyske marine Den tyske hær |
|
Nåværende funksjon: |
Nedlagt |
|
Opprinnelig funksjon: |
Kystfort |
Opprinnelig operativ sammenheng
Etter okkupasjonen startet den tyske marinen en sterk utbygging av kystbatterier som et supplement til det overtatte norske kystartilleriet. Utbyggingen av dette støttepunktsforsvaret var konsentrert om strategisk viktige innseilinger. Marinebatteriet Sognefjord, som utgjør nedre leir i dagens Nesje fort, hører til denne tidlige fasen av den tyske utbyggingen. Fortet skulle sperre av innseilingen til Sognefjorden for å hindre de allierte i å nå inn til Lærdal og helårsveien over til Østlandet. Man ville dessuten sikre viktige forsyningslinjer, som båttrafikken til jernbanekaien i Flåm og til kommunikasjonsknutepunktet Vadheim.
Etter allierte raid mot norskekysten i 1941 ble det etablert en rekke hærkystbatterier våren og sommeren 1941. Naesje var blant de første som ble sendt til Norge våren 1941. Oppgavene var de samme som for det nærliggende marinebatteriet.
Begge batteriene lå under felles kommando, Artilleriegruppe Sognefjord, som i mars 1943 hadde taktisk kommando over samtlige åtte batterier mellom Førdefjorden og Sognefjorden. Staben hadde standkvarter i øvre leir på Nesje, i samme område som hærbatteriet.
Fysisk miljø
Utsikt mot Sognefjorden.
Nesje fort ligger på et oversiktlig punkt ved innløpet til Sognefjorden. Nåværende etablissement omfatter kun nedre leir, det ekstyske marinekystbatteriet som ligger nede ved fjorden. Restene av hærkystbatteriet (teller ingen stående bygninger) ligger noe tilbaketrukket oppe i åsen.
Solsvika med kaianlegg («Nordre kai») danner sentrum i nedre leir. Én kanonstilling ligger nord for innløpet til bukten, de tre øvrige er lagt i strandsonen mellom bukten og et kaianlegg sørøst for denne («Søndre kai»). Fortifikasjonene omfatter også stillingene etter tre luftvernkanoner, trukket noe inn fra sjøfronten. Alt skyts er fjernet.
Av bebyggelse omfatter leiren ca. 20 ekstyske brakker av varierende funksjon og størrelse. Gjennomgående har bygningene liggende panel og helvalmede tak, mange med opprinnelig vosseskifer-tekning. De fordeler seg på flere funksjoner, blant annet to kategorier av forlegningsbrakker. De største av disse er plassert i nærheten av hver sin kanonnstilling, de mindre er lagt til luftvernstillingene. I tillegg rommer fortet flere andre funksjoner, som sykestue, verksted, befalsbrakke, messebygg, vaktbu, latrine m.m. Mange av bygningene har godt bevarte interiører; dette gjelder bl.a. messebygget (inv.nr. 0012) der flere rom har en høy grad av opprinnelighet med bevarte detaljer som bl.a. matluke mellom kjøkken og spisesal. Dog er to opprinnelige soverom for kjøkkenbetjening bygget om til ett rom. I flere bygninger finnes originale innredningsdetaljer, bl.a. taklamper, krakker og ovner. Det elektriske varslingsanlegget er likeledes intakt.
Solsvika med kaianlegg («Nordre kai») danner sentrum i Nedre leir.
Jevnt over har bygningene en høy utvendig bevaringsgrad. Ved vindusutskiftning er sprosseinndelingen stort sett beholdt. Original taktekking er endel steder skiftet ut med nyere aluminiumsplater.
Blant de relativt omfattende bunkersanleggene må spesielt nevnes hovedbunkeren (inv.nr. 1001), en stor, rektangulær betongkonstruksjon som delvis ligger over terreng, nærmere Øvre leir og utenfor selve batteriområdet. Bunkeren har høy bevaringsgrad og rommer endel ekstyske detaljer, bl.a. luftrenseanlegg.
Fortet ligger i sin helhet på leid grunn. Grunneieren disponerer deler av området.
Aggregathus.
Historikk
1940: Tyskerne startet byggingen av marinebatteriet på Nesje i juli. Batteriet ble satt opp med tre 12 cm Armstrong skipskanoner fra det gamle norske panserskipet Tordennskiold (bygget 1897) som hovedskyts. Batteriet var stridssklart 7. november 1940. På Nesholmen rett utenfor hadde batteriet en 150 cm lyskaster og en 5 cm luftvernkanon.
1941: I mai kom staben til Artilleriegruppe Sognefjord til Norge, hvor den etter kort tid etablerte seg i øvre leir på Nesje. Samtidig pågikk byggingen av hærkystbatteriet i samme område. Hovedskytset her bestod av fire tyske 10 cm feltkanoner med en rekkevidde på 16.000 meter. Kanonene ble montert på dreieskive for å kunne følge sjømål.
1943: I juni ble de gjenværende norske skipskanonene i marinebatteriet skiftet ut med fire mer moderne 12,7 cm hurtigskytende skipskanoner med en rekkevidde på 17.000 meter.
1945: Ved kapitulasjonen hadde tyskerne i hele Nesje-området 23 kanoner og bombekastere, det var utlagt 1078 miner og det var satt opp svære piggtrådsperringer ved sjøen og i utmarken. Tallet på tyske soldater varierte under krigen, men var nok aldri høyere enn 300–350 mann. De fleste brakkene i øvre leir ble sendt til Finnmark etter krigen.
Marinebatteriet på Nesje og torpedobatteriet på Rutledal (på motsatt side av fjorden) gikk etter krigen inn i Kystartilleribrigade Vestlandet (Kbrig V) under betegnelsen Nesje Fort. De øvrige batteriene ved innløpet til Sognefjorden ble lagt ned.
1951: Hovedskytset sendt til Randøya fort ved Kristiansand, og fire russiske 8,8 cm Flak luftvernkanoner med en rekkevidde på 14.000 meter ble montert i stillingene.
1952–57: Frem til og med 1957 skulle batteriet på Nesje være bemannet av HV 10 under faglig ledelse av Kbrig V.
1958: Nesje fort gikk ut av Kystartilleriets bruk og HV 10 tok det i bruk som øvingsområde. Alt skyts og annen kystartilleriutrustning fjernet.
1965: Vedtatt å opprette en kanonpost på Nesje.
1971: Leiren tilpasset Heimevernets behov.
1973: Opplæring av mannskap til kanonposten begynte.
1975: Nesje fort ble reetablert som kanonpost med mannskap fra HV og to kanoner produsert under krigen.
1998: Kanonene fjernet.
2005: Nesje fort utrangert.
2015: Anlegget solgt.
Vern
|
Fredede inv.: |
0 |
|
Totalt ant. inv.: |
58 |
|
Ant. inv. m/vern: |
15 |
|
Bygninger og militærhistorisk landskap |
Nesje fort sto sentralt i det tyske forsvaret av Sognefjorden. Etablissementet omfatter et stort miljø med tildels meget opprinnelig tysk brakkebebyggelse. Dette gir etablisseementet en særstilling i et fylke hvor lite av den engang omfattende ekstyske bebyggelsen er bevart, og hvor det heller ikke er større forekomster av andre kategorier kulturminner i Forsvarets eie med militærhistorisk betydning. Fortet har i etterkrigsstiden blitt benyttet av HV. Vernet omfatter de av bygningene som er best bevart. Øvrig bebyggelse er av mindre antikvarisk interesse. I vernet inngår også kanon- og luftvernstillinger, samt øvrige spor etter militær virksomhet i området.
Øvre leir med det ekstyske hærkystbatteriet, som historisk sett hører sammen med marine-kystbatteriet, ligger utenfor Forsvarets område og er følgelig ikke tatt inn i Landsverneplanen.
Merknad
Etablissementet ligger i sin helhet på leid grunn.
Ekstysk latrine.
Kanonstilling.
Ekstysk sambandsutstyr.
Bunker.
141351 Nesje fort
Vereverdige inventarer
Bygninger med verneverdig eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer, verneklasse 2
|
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
|
0002 |
Forlegning 2. kanon; «Scharnhorst» |
1940 |
|
0003 |
Forlegning «Emden» |
1940 |
|
0005 |
Tilflyttet etter krigen |
1940 |
|
0006 |
Forlegning; «Gneisenau» |
1940 |
|
0007 |
Forlegning Flak 1; «Leipzig» |
1940 |
|
0009 |
Forlegning 3. kanon; «Hipper» |
1940 |
|
0012 |
Kantine/ kjøkken; «Admiral Scheer» |
1940 |
|
0017 |
Latrine |
1940 |
|
0023 |
Grisehus |
1940 |
Bygninger med verneverdig eksteriør, verneklasse 2
|
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
|
0001 |
Vaktbrakke |
1940 |
|
0004 |
Forlegning 3. kanon; «Hipper» |
1940 |
|
0008 |
Befalsbrakke |
1940 |
|
0011 |
Forlegning 1. kanon; «Blücher» |
1940 |
|
0015 |
Aggregathus |
1940 |
|
1001 |
Hovedbunker |
1940 |