Se også verneplan for Møvik, http://www.verneplaner.no.
|
Etabl.nr.: |
100113 |
|
Etabl.navn: |
Møvik fort |
|
Etablert år: |
1942 |
|
Opprinnelig forsvarsgren: |
Tysk marine |
|
Nåværende funksjon: |
Museum |
|
Opprinnelig funksjon: |
Kystfort |
Opprinnelig operativ sammenheng
Av hensyn til de meget viktige tyske skipsforbindelser til Norge og Baltikum var det av stor betydning å hindre allierte sjøstridskrefter i å gå inn i danske farvann. Et slikt hinder kunne best etableres ved linjen Hanstholm–Kristiansand, som utgjør den korteste avstand mellom Danmark og Norge. Av denne grunn ble 38 cm-batteriet på Møvik samt et søsterbatteri på Hanstholm etablert. Batteriene kunne samlet dekke hele Skagerrak med unntak av et ti sjømil bredt felt midt mellom kystene. Her ble det lagt ut minefelt.
Møvik lå under Artillerigruppe Kristiansand sammen med fire andre marinekystbatterier.
Fysisk miljø
Kanon II, inv. nr. 1004, er intakt.
Møvik fort ligger åtte km vest for Kristiansand sentrum, ved Vestergabet, den vestlige innseilingen til Kristiansand. Fortet ligger i et kupert, delvis åpent skogsterreng på et markant høydedrag med utsyn over Skagerrak. De fire kanonstillingene med bunker – én intakt kanon, to tomme kanonbrønner og en tom kasematt – utgjør fortsområdets visuelle tyngdepunkter. Kanonen (kanon II, inv. nr. 1004) og Kasematten (kanon I, inv. nr. 1005) ligger innenfor et avgrenset område som disponeres av Stiftelsen Kristiansand Kanonmuseum Møvik/Vestagdermuseet. Innenfor museumsområdet ligger også en ny utstillingshall, ekstysk sambandsbunker, reservekommandoplass og en luftvernstilling. Området har adkomst fra offentlig vei gjennom et friområde som også omfatter ekstyske stillinger.
I nord og øst grenser museumsområdet til Forsvarets øvrige eiendom på Møvik. Her finnes to kanonbrønner tilsvarende Kanon I, men uten kanoner og i en tilstand som er betydelige dårligere enn museumskanonen. Videre finnes en rekke luftvern- og mitraljøsestillinger, flere innslag i fjellet som blant annet skulle bli rømningsveier fra kanonene, det opprinnelige veinettet og en rekke bunkere og fundamenter etter bygninger.
Kanontypen på Møvik – som i dag kun er representert ved inv. 1004 kanon II – er en 38 cm hurtigladekanon utviklet av Krupp-konsernet for tyske slagskip, blant annet «Bismarck» og «Tirpitz». Den ble også brukt som kystartilleri. Det er en gigantisk konstruksjon der kanonrøret alene veier 110 tonn. Kanonen er oppstilt på en konisk betongsokkel i en åpen, forsenket kanonbrønn. I det tilsluttende bunkeranlegget finnes rom som har tjent ulike funksjoner. Her finnes forlegningsrom med 15 køyer (betjeningen var hovedsakelig forlagt i brakker som er revet), sanitærrom med dusjer, toaletter og urinaler; kraftverk med et stort dieselaggregat til kjøring av kanonen og et mindre nødstrømsaggregat samt ammunisjonsrom. Samtlige rom ligger på nordsiden av kanonbrønnen. Utstyr og innredning stammer fra de andre kanonene, med unntak av luftkompressor for startluft og kjølevannspumpe som begge er fra Kanon IV i Harstad. Bortsett fra at opprinnelig panelkledning mangler i forlegningsrommene fremtrer kanon II i tilnærmet samme stand som ved ferdigstillelsen i 1943.
Kanon II, inv. nr. 1004, i forgrunnen med Kasematten, inv. nr. 1005, i bakgrunnen.
38 cm-batteriet ligger relativt samlet i søndre del av fortsområdet. Inv. nr. 0055, tidligere ammunisjonslager, er lagt i nordre del. Transporten av ammunisjon foregikk med en smalsporet anleggsjernbane, helt inn i kanonstillingene. Skinnegangen ble fjernet etter krigen, men traséen er fortsatt intakt. Deler av skinnegangen er reeatablert og det foreligger planer om å føre sporet frem til inv. nr. 0055.
Den ekstyske bygningsmassen er i hovedsak konsentrert til området nord for kanonbatteriet. Av bygningene fra tyskertiden er det bare et fåtall tilbake og de fleste er vesentlig endret. I tillegg finnes en rekke grunnmurer etter revne bygninger.
Enkelte bygninger og anlegg er kommet til etter krigen. Disse ligger utenfor det ekstyske fortsområdet og er av mindre antikvarisk interesse.
Ammunisjonsmagasin, inv. nr. 0055.
Historikk
Under byggingen av Kanon I (dagens kasematt). Legg merke til fundamentene til kranen som fremdeles er synlige. Kanon II t. h. er operativ. Foto: Kristiansand Kanonmuseum
1940: Hitler gikk personlig inn for å sperre Skagerrak med tungt artilleri, med ett batteri i Hanstholm og ett i Kristiansand. Planen var opprinnelig å etablere 40,6 cm-batterier, som kunne dekke hele havstrekningen. Senere ble planene endret til 38 cm-batterier, som lot et belte midt i Skagerrak på ca. 10 sjømil være udekket. Her ble det imidlertid lagt et minefelt. Hitler besluttet alt i mai 1940 at det skulle oppstilles fire 38 cm kanoner ved Hanstholm.
1941: I mai var to 38 cm-kanoner ferdigmontert i Hanstholm, mens man på Møvik holdt på med forberedende arbeider. Det var ennå uvisst om batteriet skulle bestå av 38- eller 40,6 cm-kanoner, men dette hadde ingen innvirkning på planleggingen. Affutasjene på de to kanontypene er nemlig like. Løsningen ga seg selv da Tyskland den 21. juni angrep Sovjet. Da ble en serie 38 cm-kanoner som var under produksjon for russerne isteden frigjort for Møvik og Hanstholm.
1942: De to første kanonene ble prøveskutt 12. mai, den tredje stod klar i november. Med standard granat hadde de en skuddvidde på 42. 000 meter, mens de med en lettere, såkalt Siegfried-granat, kunne skyte 55. 000 meter. Anlegget ble kalt Batterie Vara etter en tysk ingeniørgeneral som falt under kamphandlinger i Den engelske kanal.
1943: 17. juni kunne man foreta den første batteriskytingen med de tre kanonene. På samme tid pågikk monteringen av affutasjen til den fjerde kanonen.
1944: Om sommeren ble det bygget en enorm kasematt over den tomme kanonbrønnen der den siste kanonen skulle stå, men kanonenløpet ble senket med skipet Porto Allegre natten til 22. februar 1945.
1946: Fortet inngikk fra 5. 10. i Kystartilleribrigade Sør.
1953: Inngikk fra 1953 i Kristiansand festning.
1958: Møvik fort nedlagt etter stortingsvedtak. To av kanonene gikk til opphugging, mens den siste etter henvendelser til Forsvarsdepartementet fikk bli i sin opprinnelige standplass som museumskanon. Fortet overtatt av HV-07 som øvingsområde.
1987/88: Kanonen pusset opp av Sørlandets sjøforsvarsdistrikt.
1991–92: Stiftelsen Kristiansand Kanonmuseum Møvik opprettet med garanti fra Kristiansand kommune og rydde- og istandsettingsarbeider utført i kanonbunkeren.
1993: Deler av fortet åpnet for publikum.
2003: Eiendommen utrangert og forvaltningen underlagt Forsvarsbygg. Museet drives av stiftelsen Kristiansand Kanonmuseum Møvik.
2012: Møvik fort fredet.
2016: Et lengre stykke av ammunisjonsjernbanen reetablert hvor det kjøres tog i sommersesongen.
Kanonbrønnen til Kanon III.
Reservekommandoplass. Fortets hovedkommandoplass og radar lå på Flekkerøya.
Kasematt, inv. nr. 1005, med fundamenter etter kranen som ble benyttet til å montere kanon II.
Fundamenter etter kranen som ble benyttet til å montere kanon I.
Sambandsbunker.
Mitraljøsestilling i Kapelldalen.
Vern
|
Totalt ant. inv.: |
69 |
|
Ant. inv. m/ vern: |
3 |
|
Nasjonalt festningsverk |
Deler av den reetablerte skinnegangen som opprinnelig forbandt kanonen med ammunisjonsmagasinene. I 2016 ble et lengre stykke av jernbanen reetablert og det kjøres tog for publikum i sommersesongen.
Møvik står sammen med blant annet Trondenes fort, Austrått fort og Fjell fort i en særstilling blant ekstyske kystfort i Norge. Møvik fort er da også omtalt som et anlegg av stor nasjonal verdi i St. meld. nr. 54 (1992–93) Nasjonale festningsverk. Hovedskytsets ildkraft såvel som omfanget av nærforsvarssystemer og infrastruktur har vært formidabelt, og kjennetegnende for gruppen av festningsmessig anlagte kystfort med en helt spesiell strategisk betydning. Møvik skiller seg ut ved å være det eneste anlegg i Norge hvor det er bevart en 38 cm-kanon, en av de største kanontyper laget under krigen. At tilsvarende kanoner ikke er bevart i søsterbatteriet på Hanstholm styrker ytterligere forpliktelsen om bevaring. Kanonen er også sjelden i europeisk sammenheng.
Kasematten over affutasjen til kanonen som aldri kom på plass er også en sjelden konstruksjon med betydelig verneverdi. Etter den allierte invasjonen i Nord-Afrika innså tyskerne at batteriene måtte sikres bedre mot luftangrep, og man anså at kasematter ga den beste beskyttelsen. Mange steder kom dette arbeidet aldri i gang, men på Møvik ble det paradoksalt nok investert enorme mengder betong til beskyttelse av en kanon som aldri kom på plass.
Den eneste bygningen innenfor fortsområdet som underlegges vern er det tidligere ammunisjonsmagasinet (inv. nr. 0055). Det har en høy bevaringsgrad og nær funksjonell sammenheng med hovedskytset. Denne sammenhengen vil tydeliggjøres ved en eventuell reetablering av skinnegangen som har forbundet magasinet med batteriene.
Anlegget utgjør til sammen en meget verneverdig helhet.
Merknad
Sør på området er det risset inn en kompassrose i fjellet som er datert til 1400- eller 1500-tallet. Kompassrosen er sjelden og er på grunn av sin alder automatisk fredet i henhold til kulturminnelovens §4.
Grunnmuren til offisersmessen, eller Casino som denne typen bygg ble kalt.
100113 Møvik fort
Inventar med vern
Bygning med fredet eksteriør og interiør med våpentekniske installasjoner
|
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
|
1004 |
Kanonstandplass med kanon |
1940–45 |
Bygning med fredet eksteriør og innvendig hovedstruktur
|
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
|
1005 |
Kanonstandplass |
1940–45 |
Bygning med fredet eksteriør
|
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
|
0055 |
Bunker |
1940–45 |