Torås

Ute av Forsvarets eie.

Opprinnelig operativ sammenheng

Torås fort ble etablert av Forsvaret som ledd i utbyggingen av Ytre Oslofjord festning i mellomkrigstiden. Anlegget ble utviklet videre av den tyske okkupasjonsmakten. Etablissementet inngikk i et omfattende system av militære støttepunkter i Vestfold. Toråsanlegget har siden fredsslutningen tjent som ett av flere flankefort ved Oslofjorden for Kystartilleriet.

Fysisk miljø

Torås ligger i skjærgården på Tjøme syd for Tønsberg. Området er kupert og preget av svaberg. Det militærhistoriske landskapet består delvis av naturlige fjellknauser, delvis av støpte høyder der stillinger etc. er plassert. Leirbebyggelsen er delt i Øvre og Nedre leir. Miljøet omfatter nesten utelukkende elementer fra den tyske utbyggingssperioden. Det mest interessante miljøet ligger i den øvre delen; med bygninger, kommandoplass, kanonstillinger m.m. Bygningene, som ligger lavt i terrenget mellom bratte fjellrygger, er bevart med høy grad av opprinnelighet. De to største bygningene (oppr. befalsmesse og befalsbolig) karakteriseres av høye valmtak og søyleverandaer. To forlegningsbrakker har en noe enklere utforming med saltak. Dette bygningsmiljøet har høy arkitektonisk kvalitet, utformingen er mer forseggjort enn flertallet av bygningsmiljøene på ekstyske kystfort. Fortifikasjonene er på en meget karakteristisk måte tilpasset fjellformasjonene.

Etablissementet omfatter også et opprinnelig sivilt bolighus (ant. fra 1800-tallet) syd før Nedre leir, samt et fint formet pumpehus i tegl, sannsynligvis tyskbygget.

Bygningsmiljøet på Torås er innpassset mellom fjellveggene, koplassen er delvis kamuflert som en knaus på fjellryggen.

Befalsforlegningen, inv.nr. 0024.

Detalj av søylegangen på inv.nr. 0024.

Historikk

1927–39: Ny hærordning av 1927 medførte innskrenkninger og nedleggelse av tre permanente befestningsanlegg i Oslofjorden, blant annet Tønsberg befestninger. Torås ble imidlertid i 1939 utbygget og oppsatt med kanoner som ledd i utbyggingen av Ytre Oslofjord festning som ellers besto av Mågerøy, Bolærne og Rauøy.

1940–45: Okkupasjonsmakten videreutviklet Torås med en større utbygging av fortifikasjoner og bygninger. Torås fungerte som ett av flere flankefort på hver side av Oslofjorden. En del eldre kanoner ble omplassert til Torås omkring 1941–42, da Rauøy fort gjennomgikk en opprusting og fornyelse med tyske kanoner.

1945–98: Forsvaret overtok Torås etablissement etter annen verdenskrig og drev utdannelses- og kursvirksomhet. Det ble også avviklet repetisjonsøvelser her.

1999: Fortet sikret og våpnene demontert og fjernet, med unntak av én kanon. Ansvaret for en museal oppfølgning av denne er overført til Tjøme kommune.

2003–2005: Overført til Skifte eiendom.

2010: Solgt til kommunen.

Vern

Torås-området har militærhistorisk interesse som del av Ytre Oslofjord festning fra 1939, og som ledd i okkupasjonsmaktens omfattende militære utbygging langs norskekysten under annen verdenskrig. Etablissementet representerer slik det ligger i dag først og fremst et anlegg fra den tyske utbyggingen. Øvre leir utgjør et meget helhetlig miljø med flere godt bevarte bygninger og karakteristiske fortifikasjoner innenfor et konsentrert område. Bygningene er på grunn av sin spesielle utforming arkitektonisk og bygningshistorisk interesse. Anleggets beliggenhet og struktur, samt tilpasning til omgivelsene gjør dessuten at Torås har betydelig opplevelsesverdi. Anlegget har også pedagogisk verdi.

Vernet omfatter bygninger og fortifikasjoner med trappesystemet samt alle spor etter militær virksomhet innenfor verneområdet.

Merknad

Ansvaret for den ene kanonen er overført til Tjøme kommune som ønsker å ivareta den på en museal måte. De øvrige kanonene er demontert og fjernet.

Delvis demolert kanonstilling med kommandoplassen i bakgrunnen.

Bygningene på Torås er innpasset mellom fjellveggene.

072302 Torås

Verneverdige inventarer

Bygninger med fredet eksteriør og interiør med arkitektoniske detaljer.

Bygninger med fredet eksteriør

Verneklasse 2, eksteriør