Anlegget er ute av Forsvarets eie fra 2021.
|
Etabl.nr.: |
030102 |
|
Etabl.navn: |
Tollbodgaten 10 |
|
Etablert år: |
1802 |
|
Opprinnelig forsvarsgren: |
Hæren |
|
Nåværende funksjon: |
Skole, forskning og representasjon |
|
Opprinnelig funksjon: |
Krigsskole for Hæren |
Opprinnelig operativ sammenheng
Bygningen ble opprinnelig oppført som privat bypalé og senere gitt som gave til Krigsskolen.
Fysisk miljø
Etablissementet Tollbodgaten 10 – Den gamle Krigsskolen i Oslo – ligger i et sentralt bymiljø i Kvadraturen, på hjørnet av Dronningens gate og Tollbodgaten. Eiendommen er en del av den opprinnelige Christianiabebyggelsen, med røtter tilbake til 1630. Den nye byen som ble bygget opp i et strengt rutenettsystem etter brannen i det gamle Oslo i 1624 besto av en- og toetasjes bygninger, med god plass inne i kvartalene. I dag er miljøet mest preget av 5–6 etasjers forretningsgårder fra slutten av 1800-tallet og fremover, med høy utnyttelse.
Anlegget består av en tilbaketrukket hovedbygning med fremspringende tverrfløyer i to etasjer, samt sidebygning, orientert mot Dronningens gate, gårdsplass omgitt av bakbygninger i to etasjer og mur med inngangsportal mot Tollbodgaten. Hoveddbygningen har høyt mansardtak med inntrukne arker, mens tverrfløyene har saltak og gavler markert med hjørnepilastre og trekantgavler (pedimentgavler). Mellom fløyene ligger en opphøyet, inngjerdet hage hvor det står en minneobelisk over general D. Hegermann. Gjerdet er utført av smijern, inndelt i felter mellom høye murpilarer kronet med urner. Det arkitektoniske forbildet til denne komposisjonen er en barokk forplass – Cour d'Honneur. Her fremstår plassen imidlertid kun som en arkitektonisk markering, i det hovedinngangen ligger på den andre siden, mot gårdsplassen. Sidebygningen mot Dronningens gate (Ordresalen) er rikere ornamentert enn hovedbygningen, med kvaderstensimitasjon, horisontale trekninger og bekroning av midtpartiet. Flere av elementene kan gjenfinnes på muren mot Tollbodgaten. Bygningen har to klart artikulerte fasader, men med ulik utforming, noe som karakterriserer anlegg fra barokken og rokokkotiden.
Tollbodgaten 10, Gamle Krigsskolen sett fra Tollbugata.
Hovedinngangen skjer til gårdsplassen gjennom en monumental port. En dobbeltløpet steintrapp med forseggjort smijernsgelender leder opp fra gårdsplassen til hovedinngangsdøren midt på fasaden. Midtpartiet er markert med en trekantgavl, flankert av en ark på hver side. Hovedbygningen er både mot gate og gårdsplass slemmet, uten andre dekorative elementer enn markert sokkel og profilert gesims. Hovedbygningen har fire markerte blindvinduer mot bakgården. To av disse har blinddører på innvendig side.
Den lukkede gårdsplassen er brolagt og omgitt av bakbygninger i to etasjer mot syd og vest og muren med inngangsportal mot nord. En mindre lysgård ligger bak Ordresalen, med port inn fra gårdsplassen.
Hovedbygningen er innvendig preget av fine interiører, hvorav 2. etasje er den mest påkostede. Av gamle elementer finnes stukktak, brystningspanel, listverk, dører og malte veggfelter. De fineste veggmaleriene finnes i «Jaktrommet», med landskaps- og jaktscener malt for prins Carl av Hessen i 1770-årene. I kjelleren er de opprinnelige hvelvede rommene fra 1600-tallet bevart, men interiøret ellers er preget av dagens bruk som bodega. Etter 1970, da skole- og forlegningsvirksomheten flyttet, er interiørene blitt tilført en del representativt utstyr, som jernovner, lysekroner, tapeter, møbler m.m. Fargesetting og materialvalg er delvis basert på undersøkelser på stedet, delvis tolkninger i forhold til tidskarakter.
Detalj av fasaden.
Historikk
Norges kansler, Jens Bjelke fikk skjøte på eiendommen ved et «skinnbrev» 19. april 1629. Tomten lå i et av Christianias største kvartaler, nærmest Bjørvika. Her var byens fineste strøk. Bygningen ble antagelig ferdigstilt på 1630-tallet og er gjengitt på Geelkercks prospekt av Kvadraaturen fra 1648. Den var på to etasjer med høyt valmtak, med to lave, fremstikkende fløyer. Mot Dronningens gate løp en høy mur. Jens Bjelkes sønn, Jørgen Bjelke, solgte i 1662 eiendommen til landkommisær Orolof. Senere ble gården overdratt til general Caspar H. Hausmann og gikk så videre i arv innen familien.
I 1736 ble gården solgt til Cicignon og i 1761 til Caspar Herman Storm. Han var sønnesønn av Arvid Storm, den første sjefen for Den norske fortificationsetat. Selv var han major, før han i 1757 ble stiftsamtmann i Akershus ved siden av betydelig forretningsvirksomhet. Gården ble om- og tilbygget til et rokokkoanlegg, med høyt mansardtak, innvendige stukktak og ny fasade etter tegninger av arkitekt Reichen. Forbildene kan ha vært hentet fra den svenske arkitektens Carl Wiinblads typetegninger. Det er usikkert hvor stor del av den opprinnelige bygningen, foruten kjelleren som ble beholdt. Grunnplanen er den samme. Sidebygningen mot Dronningens gate (Ordresalen) ble oppført som stall, senere tatt i bruk som ordre- og eksersersal. Hoveddbygningen har vegger av utmurt bindingsverk, med utvendig teglsteinskledning.
Storm gikk konkurs i 1772. Eiendommen var deretter en periode residens for prins Carl av Hessen. Veggmaleriene i «Jaktrommet» stammer fra hans tid. Ny eier ble tollkasserer Jacob Juel, som ble fengslet for underslag i 1783 og siden rømte til Sverige. Deretter overtok Jess Anker gården. Han døde under tragiske etter å ha gått konkurs i 1798.
Jess Ankers bror, Bernt Anker, kjøpte gården og forærte den senere til Krigsskolen ved et gavebrev til generalmajor Haxthausen den 13. november 1802. Undervissninggen kom i gang fra desember 1803. Fra tidligere, i 1798, hadde Krigsskolen overtatt en hage i tilknytning til eiendommen, som ble brukt som ridebane og ekserserplass. Et kart fra rundt 1805 viser et dekorativt forhageanlegg med fontene. I 1841 ble den nåværende minnebautaen over general Hegermann reist. Før denne tid var allerede loftet innredet og taket utstyrt med arker. Krigsskolen flyttet fra bygningen i 1899, først til St. Olavs plass, senere til Akershus festning.
I 1898 solgte Staten Tollbodgt. 10 til murmester Hansen (tinglyst skjøte 18. jan 1901). Dette ble det protestert på, bl.a. av arkitekt H. Sinding-Larsen, senere restaureringsarkitekt på Akershus, fordi gavebrevet fra Bernt Anker var stilet til Krigsskolen, ikke til Staten. Stortinget måtte derfor omgjøre salget og den 4. august 1902 ble nytt skjøte utstedt til Staten v/ Forsvarsdepartementet.
Den Gamle Krigsskolen brukes fremdeles som representasjons- og festlokale for Forsvaret. Bildet er fra ca. 1900.
Fra 1902 ble Tollbodgt. 10 benyttet av Ingeniørrvåpenets underoffisersskole. Fra 1940–45 var Hirdens hoveddkvarter forlagt her. En sabotasjeaksjon med sprengstoff den 7. november 1944 gjorde stor skade på stukkktakene. Etter krigen ble bygningen brukt til forlegning og undervisningslokaler for Krigsskolen frem til skolen flyttet til Linderud i 1969. Deretter har bygningen blitt benyttet til møte- og festlokaler for Krigsskolen. Bakbygningene beenyttes i dag av Institutt for forsvarsstudier.
I perioden 1966–1976 gjennomgikk bygningen store restaurerings- og oppussingsarbeider under tilsyn av Rikssantiikvaren. Utvendig puss ble hugget av og erstattet med slemming, inngangspartiet ble restaurert, veggdekor ble avdekket og restaurert, malte flater ble malt opp etter fargeundersøkelser og det ble satt opp nye tapeter, delvis etter mønster av avdekkede tapetrester. Gulvene i de fleste salene ble nyylagt, med furugulv i store lengder. Gamle jernovner med elektriske ovner inni ble montert til erstatning for det eksisterende sentralfyranlegget. Kjelleren ble tatt i bruk til oppholdsrom, bl.a. med nytt, senket gulv. Møbler og annet inventar er i stor grad gaver fra privatpersoner og legater som «Didrik Hegermanns æresminde» og «Jan Hvoslefs gave».
I perioden 1999–2000 ble det gjort betydelige oppussings- og restaureringsarbeider i forbindelse med Krigsskolens 250-års jubileum. Innvendige overflater ble pusset opp med tradisjonelle materialer og metoder. Enkelte rom, bl.a. det tidligere biblioteket og tilstøtende kontor i 2. etasje, ble restaurert etter grundige undersøkelser. Nye garderober og toaletter ble etablert i 1. etasje. Alle vinduer ble pusset opp. Brannsikringen ble forbedret, med sprinkleranlegg og nytt varslingsanlegg. Bakbygningene ble pusset opp utvendig med kalkpuss med opprinnelige farger. Også senere oppussings- og restaureringsarbeider er foretatt.
Vern
|
Fredede inventarer: |
1 |
|
Totalt antall inventarer: |
1 |
|
Antall inventarer med vern: |
1 |
|
Bygningens eksteriør, interiør, tilbygg og miljø, inkl. gårdsrom, obelisk, have og gjerder |
Etablissementet Tollbugaten 10 – den gamle Krigsskolebygningen – er en viktig del av den gamle Christiania-kvadraturen. Bymiljøet i Kvadraturen var fra slutten av 1800-tallet gjennom en omfattende endringsprosess med modernisering og økt arealutnyttelse, og bare unntaksvis finnes bygninger bevart fra før 1800-tallet. Krigsskolebygningen har en vesentlig miljøverdi og en viktig betydning i forhold til hovedstadens historie.
Tollbugaten 10 har en interessant historie som både er knyttet til embedsverket i Norge tilbake til 1600- og 1700-tallet og til Krigsskolens sentrale rolle i norsk undervisningsvirksomhet. Spesielt interessant er bygningsmiljøet på bakgrunn av høy alder og sjeldenhet. Med bygningens karakteristiske utforming og unike interiørdekor har etablissementet stor verneverdi. Bygningens interiør og eksteriør var også administrativt fredet. Verneområdet fremgår av kartet.
Merknad
Tollbodgaten 10, den gamle Krigsskolebygningen, ble fredet ved forskrift 06.05.2004.
Den gamle krigsskolen sett fra hjørnet av Dronningensgate.
Salen i annen etasje.
Hovedtrapp.
Veggmalerier i «Jaktrommet».
030102 – Tollbodgaten 10
Fredede inventarer
|
Inv.nr. |
Oppr. funksjon |
År |
|
0001 |
Privat bypalé/Krigsskole |
1630-tallet/1765 |
