Staåsbatteriet

Opprinnelig operativ sammenheng

Staåsbatteriet ble etablert som del av et større forsvarssystem av sperrefort og forberedte stillinger langs grensen i forbindelse med løsrivelsen fra unionen med Sverige. Staås hadde sammen med Kjellåsbatteriet og et tilhørende mobilt forsvar som oppgave å hindre fiendtlig fremrykning over Glomma ved Grønsund, samt hindre all øvrig overgang nord for sundet innenfor batteriets rekkevidde. Forøvrig skulle Staåsbatteriet, såvel som Gråkollen lenger nord, forberede indirekte ild.

Fysisk miljø

Batteriveien opp til Staås.

Staåsbatteriet ligger vest for Glomma på en liten høyde ved Staåsgården, to km nord for Grønsund. Batteriets front vender mot øst og sydøst. Batteriet skråner mot syd. Det er bygget med store, dype ammunisjonsnisjer ved hver standplass. I hellingen på høyre fløy er disse avtrappet med åpningene mot syd, de øvrige vender mot vest. Bak kanonstandplassene ligger en knaus med rester etter siktebordet. Kun fundamentet står igjen. Batteriveien går mellom siktebordet og standplassene. Batteriet har forholdsvis liten utstrekning, men er kraftig oppbygget. Det er i god stand og uten åpenbare reparasjoner.

Batteriet har visuell kontakt med Kjellåsbatteriet og andre befestninger i området.

Historikk

Siktebordsfundamentet med ammunisjonsnisjene i bakgrunnen.

1814: Grønsund var et viktig krysningspunkt over Glomma. Under den korte krigen med Sverige sommeren 1814 drev svenske styrker store deler av den norske hæren til vestsiden av Glomma og den 8. august 1814 var tre kompanier oppstilt med kanoner i dette området.

1890-årene: Økende spenning i forholdet mellom Norge og Sverige blant annet som følge av Konsulatsaken i 1895.

1899–1901: Fra 1899 behandlet en kommisjon spørsmålet om en forsterket og systematisk befestning av landtilgangene mot hovedstaden. Planen innebar etablering av en fremskutt østre linje og forberedte stillinger for feltartilleri. Planen ble lagt fram for Stortinget i 1901 og igangsatt samme år.

1902: Staåsbatteriet påbegynt og var ferdig året etter.

1905: 7. juni vedtok Stortinget resolusjonen som medførte bruddet med Sverige. Den 31. august kom representanter for landenes regjeringer sammen i Karlstad for åforhandle om saker som berørte løsrivelsen. Den 8. september brøt forhandlingene sammen og begge land mobiliserte sine styrker langs grensen. Forhandlingene kom i gang igjen den 13. september og man nådde enighet den 23. Som et resultat av forhandlingene ble befestningene i den framskutte linjen ødelagt.

Ca. 1965: Avtale inngått mellom Forsvarsdepartementet og Statens friluftsråd om tilrettelegging av flere gamle batterier til friluftsformål, blant annet Staåsbatteriet. Dette innebar at kommunen overtok tilsyn med området.

2004: Anlegget fredet.

Vern

Staåsbatteriet har stor militærhistorisk interesse som del av et omfattende og viktig forsvarssystem mot Sverige. Dette er en interessant og viktig befestningslinje som inngår som en helhetlig gruppe i landsverneplanen. Militæranleggene som ble bygget ut i denne perioden, har symbolverdi i forbindelse med nasjonens løsrivelse fra unionen.

Batteriet har videre interesse på grunn av at dets konstruksjon viser variasjoner innenfor systemet. Batteriet er godt bevart. De gamle militæranleggene som ble bygget ut i denne perioden vurderes som en viktig gruppe militærhistoriske kulturminner i en nasjonal sammenheng. Vernet omfatter alle spor etter militær aktivitet innenfor angitt område.

Anlegget ble fredet ved forskrift 06.05.2004.

Staåsbatteriets vollgang og ammunisjonsnisjer vendt i to retninger.

Vollgang og midtre kanonstand, fra nordvest.

012701 Staåsbatteriet

Bygninger med fredet eksteriør

Kilde: Truls Nygaard.