Hopp til hovedinnhold Hopp til bunnen av siden
logo: Forsvarsbygg.no

Seiersten

Se også verneplan for Oscarsborg festning på www.verneplaner.no

Image "021502_Seiersten_14x7_250.jpg" without description

Etabl.nr.:

021502

Etabl.navn:

Seiersten

Etablert år:

1894

Opprinnelig forsvarsgren:

Hæren ved festningsartilleriet

Nåværende funksjon:

Friområde

Opprinnelig funksjon:

Landbefestningsanlegg

Opprinnelig operativ sammenheng

På grunn av utviklingen av nye, sterkere og mer presise kanoner var Oscarsborg festning foreldet da den sto ferdig. Det ble derfor mot slutten av århundret anlagt et nytt batteri med en frontal voll foran festningen mot sør samt en undervannssperre (sjeté) i vestre fjordløp. I tillegg ble det på grunn av Kaholmenes relativt lave beliggenhet, anlagt utenverker på begge sider av fjorden og på Håøya. Veisvingbatteriet hadde skuddfelt mot fjorden og skulle styrke Oscarsborg og Kopås' bestrykningsmulighet. Seierstenskansens skuddfelt vendte mot veiene som førte til Drøbak og samvirket med Heer og Kringerud skanse.

Image "80477_138_02_a.jpg" without description

Fysisk miljø

Image "80477_138_03_c.jpg" without description

Seierstenskansens gorgemur – murt passasje for latrinetømming.

Seiersten skanse og Veisvingbatteriet ligger høyt over fjorden nordøst for Drøbak. Skansen ligger hevet over forterrenget, med en relativt kort siktlinje sydøstover. Anlegget er omgitt av edelløvskog, med boligbebyggelse og et idrettsanlegg et stykke unna. Veisvingbatteriet ligger vestvendt med utsyn over fjorden og Oscarsborg.

Seiersten skanse er en lukket skanse med avrundede hjørner. Anlegget er konstruert med kraftig 8 m tykt brystvern av jord, indre bekledningsmur, gorge (bakvegg) og vollganger. Gjennom gorgemuren fører to innganger inn i skanseanlegget. Fronten har to lukkede traverser, med to dekkede kommunikasjonsganger som fører ut mot en oppstillingsplass ved gorgen. Inne i skansen finnes skytestandplasser og banketter for infanteri, sikrede ammunisjonsrom, samt 24 fullt dekkede oppholdsrom for soldater. I noen av disse rommene er trebenkene bevart.

Veisvingbatteriet omfatter en vestvendt og høy murplattform med fire kanonplasser, kraftige kanoner og lukkede ammunisjonsrom. Sydøstre fløy omfatter en murt bygningskonstruksjon med pipe, moniermagasin og østvendt mur med port og jernvinkler for en innvendig trebro. På motsatt side kommer batteriveien opp fra Husvik. Ved Veisvingbatteriet står to trebygninger fra etableringen som er modernisert.

Image "80477_139_01_a.jpg" without description

Veisvingbatteriet, utsikt mot fjorden og Oscarsborg.

Nordre og Søndre tilslutningslinje består av murer som strekker seg langt ut på hver side av Seiersten skanse – den ene ned til Veisvingbatteriet og den andre mot nord. De lange – ca. 1,5 m høye og 3 m tykke – gråstensmurene har banketter (avsatser) på innsiden. Nordre linje er forsynt med en kraftig ytre jordvoll, et stort dekningsrom og et ammunisjonsrom. Rommene har endel opprinnelige detaljer som jerndører og løst inventar bevart.

Image "80477_139_02_a.jpg" without description

Veisvingbatteriet, inngangspartiet fra syd-øst.

Historikk

1890-tallet: Seiersten skanse med Veisvingbatteriet ble etablert i perioden 1894–1902 på ekspropriert og kjøpt grunn på landsiden øst for Oscarsborg og Oslofjorden. Kanonene på Veisvingbatteriet hadde en rekkevidde på 5000 meter. De tre minste kanonene ved Veisvingbatteriet var fra Oscarsborg. Den største kanonen ble kalt «Norges kanon» etter Stortingets lange behandlingstid, med 30 års diskusjon om anskaffelse og plassering. I 1898–1899 ble det oppført flere bygninger på anleggene, til dels av materialer fra Seiersten prestegård. Seiersten skanse ble bygget ut i årene 1898– 1900 med tilslutningslinjer mot syd og nord. Skansen hadde også to brønner og en latrine inndelt for offiserer, underoffiserer og menige soldater. Kaserne, messe og kjøkken lå nord for skansen. Stabburet eller depotet står i dag på Follo museum.

1905: Unionen mellom Sverige og Norge opphørte 7. juni 1905, men det var en stund usikkert om Sverige ville anerkjenne løsrivelsen. Etter sammenbrudd i forhandlinger mellom de to landenes regjeringer, ble det på en regjeringskonferanse den 13. september 1905 besluttet iverksatt delvis mobilisering. Styrker ble utplassert fra samme dag.

1914–18: Veisvingbatteriet var også bemannet med nøytralitetsvakt under første verdenskrig.

1940: Luftvernbatteriet på Seiersten var 9. april 1940 oppsatt med to Bofors-kanoner nord for Veisvingbatteriet, samt avstandsmåler.

1970- og 80-tallet: En periode ble Seiersten skanse brukt til rally-crosskjøring. Det var da lastet jordvoller og sandhauger inn på området.

1990-tallet: Opparbeidet kystkultursti på strekningen mellom Follo Museum, Seiersten skanse, Veisvingbatteriet, Kopåsbatteriet og Husvik. Arbeidet var et samarbeid mellom Oscarsborg festning , Oscarsborg Festnings Venner og Frogn kommune. En delvis rehabilitering av Seiersten skanse pågikk frem mot 1992. En del av skansens stenmurer og jordvoller ble da reparert.

2003: Forsvarsbygg overtok forvaltningen av anlegget.

Vern

Verneklasse:

1

Totalt ant. inv:

49

Ant inv. m/vern:

8

Militærhistorisk landskap og bygninger

 

Seiersten med Veisvingbatteriet er en integrert del av Oscarsborg festning som dokumenterer en viktig periode i norsk historie med den generelle opprustningen på slutten av 1800-tallet, og kan også sies å ha symbolverdi knyttet til unionsstriden.

Skansen og Veisvingbatteriet er viktig for forståelsen av Oscarsborg og Drøbaksundets befestninger. Seiersten er et forholdsvis stort og komplekst befestningsanlegg med interessant og sjelden utførelse. Det har også arkitektoniske kvaliteter. Anlegget er godt bevart også på interiørnivå. Det knytter seg spesiell interesse til moniermagasinet som er karakteristisk militær bygningstype fra denne perioden. Befestningsanleggene på Seiersten har god tilgjengelighet og stort pedagogisk potensiale. Det er spesielt interessant at flere typer befestningsanlegg er bevart innenfor et lite geografisk område med Oscarsborg festning, Husvik, Kopås, Seiersten, Veisving, Kringerud og Heer.

Vernet omfatter moniermagasinet på Veisvingbatteriet og alle fortifikasjoner, murkonstruksjoner og veier innenfor området. Herunder blant annet dekningsrom, tilslutningsmurer, batteriveier, terrengtrapper, kanonplasser, kanoner, jerndetaljer og øvrige spor etter militær virksomhet innenfor angitt verneområde.

Veisvingbatteriet med tilhørende moniermagasin utgjør det mest intakte stridsanlegget under Oscarsborg utenfor Kaholmene.

Image "80477_140_01_a.jpg" without description

Veisvingbatteriets moniermagasin, inv.nr. 0031.

Merknad

Seiersten skanse og Veisvingbatteriet er inkludert i «Kulturminnevernplan for Frogn kommune; del 1: Viktige kulturvernområder i Frogn» (1997). Seiersten er i planen vurdert som ett av 28 prioriterte kulturvernområder i Frogn, eneste militærhistoriske anlegg ved siden av Oscarsborg.

Totalt omfang av vernet er gjort rede for i verneplan for Oscarsborg.

Image "80477_140_02_a.jpg" without description

Oversikt over skansen.