Se også verneplan for Kongsvinger festning: http://www.verneplaner.no.
|
Etabl.nr.: |
040202 |
|
Etabl.navn: |
LKI-Vardåsen |
|
Etablert år: |
1901 |
|
Opprinnelig forsvarsgren: |
Hæren, Festning- og Bergartilleriet |
|
Nåværende funksjon: |
Nedlagt |
|
Opprinnelig funksjon: |
Grensebefestning |
Opprinnelig operativ sammenheng
Befestningene på Vardåsen ble etablert som en del av Norges opprustning i årene før unionsoppløsningen. Kongsvinger festning var på slutten av forrige århundre foreldet og lite brukbar som befestning. Det ble derfor besluttet at det skulle etableres to nye fort, Vardefortet og Gullbekkfortet. Deres hovedoppgave var å forsvare overgangen over Glomma ved Kongsvinger bro. Det var svært sannsynlig at et angrep østfra ville følge de tallrike veiene øst- og nordfra som samlet seg ved Glommakneet, før de gikk videre vestover.
Fysisk miljø
Vardåsen ligger oppe i åsen nordvest for Kongsvinger festning , med utsikt østover mot svenskegrensen. Da fortet ble bygget hørte det til Kongsvinger befestninger , men tilhører i dag etablissementet LKI-Vardåsen. Vardåsen fort er først og fremst et fjellanlegg. Inne i fjellanlegget finnes det tunneler som tjente til forlegning, lager og kommunikasjon. I mannskapstunnellene er det bygget små trebrakker med ildsteder og latriner slik at boforholdene for besetningen skulle være best mulig. Store deler av disse brakkene er fortsatt bevart.
Rundt fortet går det en løpegrav med ildstillinger for infanteri. Disse har fire traverser, og mellom disse er det 12 overdekkede rom. Rundt nærforsvaret gikk det et 10 meter bredt piggtrådgjerde. Store deler av dette er fortsatt bevart. Oppå fjellanlegget med adkomst fra dette, ligger kanonplassene. Her ligger også kommandoplassen dekket av et buet stålskjold. Nordvest for fortet ses flere kanonstillinger, som ble etablert for å øke fortets ildstyrke.
Kommandoplass.
Kanonbrønn.
Løpegraver.
Inngang til fjellanlegget.
Historikk
1901–03: Vardåsen fort ble etablert som ledd i Norges opprustning i årene før unionsoppløsningen. Det hørte til Kongsvinger befestninger .
1905: Vardåsen fort fikk ikke den samme skjebne etter unionsoppløsningen som mange av de andre grensebefestningene. I følge Karlstadforliket fikk man ikke lov til å utvide fortet, men man hadde tillatelse til å holde det vedlike.
1939: Hovedskytset på Vardåsen og Gullbekkåsen demontert.
1940–45: Under krigshandlingene i 1940 var de to gjenværende kanonene bemannet, og man sinket tyskerne med noen timer. Tyskerne demonterte disse to kanonene og benyttet dem andre steder.
1950: Luftforsvaret etablerte en luftvarslingspost på Gullbekkåsen i umiddelbar nærhet til de to gamle fortene.
1952–55: I denne perioden bygget man en kontroll- og varslingsstasjon her. Fjellanlegget bygget om og en rekke nye bygninger oppført.
1957: Kongsvinger sektor operasjonssenter etablert på stedet.
1962: Radarkontrollskolen etablert.
1993: Luftkontrollinspektoratet (LKI) flyttet hit. På 1990-tallet ble interessen for Vardåsen fort fornyet, blant annet ble det igangsatt arbeider for å sette det i stand. Gullbekkfortet er i dag integrert i LKI/Vardåsen.
2002: LKI nedlagt og området er i dag åpent for publikum.
2009: Vardåsen fort fredet sammen med Kongsvinger festning.
Vern
|
Verneklasse: |
1 |
|
Totalt ant. inv.: |
64 |
|
Ant. inv. m/vern: |
17 (1901–03) |
|
Militærhistorisk landskap og fjellanlegg |
Vardåsen fort har stor verdi som et viktig ledd i den oppbyggingen av Kongsvinger befestninger som foregikk i forbindelse med unionsstriden med Sverige. I tillegg til dette har anlegget også stor verdi i seg selv. Fortet er svært godt bevart. Det er bl.a. bemerkelsesverdig at så store deler av trebygningene inne i fjellanlegget er bevart. Også i landskapet over og rundt fjellanlegget finnes det mange spor etter den militære utbyggingen, bl.a. er kommandoplass, skyttergraver og stillinger bevart. Den opprinnelige piggtrådsperringen eksisterer fortsatt. Denne har høy sjeldenhetsverdi og bidrar til å forsterke anleggets verneverdi. Vernet omfatter fjellanlegget med sine indre bygningselementer, kommando- og kanonplass, stillinger og skyttergraver, veier og piggtrådsperringer, samt alle spor etter den militære aktiviteten innenfor verneområdet.
Merknad
Listen over verneverdige inventar er oppjustert i henhold til verneplanen for Kongsvinger festning.
Porten til fortet.
Piggtrådsperringer.
Trebygninger i fjellanlegget.
Interiør i trebygning inne i fjellanlegget.