Kongsvinger festning

Se også verneplan for Kongsvinger festning http://www.verneplaner.no.

Opprinnelig operativ sammenheng

Kongsvinger festning ble anlagt for å beskytte den gamle ferdselsåren fra Midt-Sverige og inn i Norge. Denne ferdselsåren var en av de få lett framkommelige landforbindelsene mellom Sverige og Norge i eldre tider. Tråstad skanse ble etablert først i 1658. Denne skansen ligger ved Glommakneet, og den skulle beskytte et fergested der det var mulig å krysse elva både med mannskap og utstyr. Selve festningen ligger oppe på en høyde ovenfor skansen, vest for Glomma, og den ble etablert for å styrke befestningen av fergestedet.

Fysisk miljø

Bakeriet, inv.nr. 0006.

Kongsvinger festning ligger på en høyde ovenfor Øvrebyen i Kongsvinger. Festningen er en bastionfestning med form som en uregelmessig stjerne. Denne uregelmessige formen har festningen hatt helt siden den første planleggingsfasen i 1670-årene. Bare på den østre siden av festningen har vollene tilløp til regularitet. Her ligger det to halvbastioner. Mot sør ligger det en stor halvbastion som er avsluttet uten spiss. Denne er fylt opp av bygninger og tre batterier. Når Kongsvinger festning likevel har en enhetlig og fast utforming skyldes dette de sammenhengende tenaljerte utenverkene som omkranser festningen. Festningsplassen er omkranset av de seks bygningene: Hovedvakten, Kommandantboligen, Kommandantens fjøs og stall, Den gamle og Den nye kaserne samt Arsenalet. I tillegg til dette ligger bygningene Bakeriet og Krutthuset innenfor murene. Innenfor festningsmurene er det et svært lite areal som ikke er bebygd og det begrenser seg til festningsplassen og mindre områder på vollene. Under noen av kanonbatteriene ligger det kasematter inne i selve festningsmuren.

Festningen med Glomma og Vingersjøen i bakgrunnen. FOTO: FRM.

Utenfor festningsmurene, i den dekkede vei, finnes det også flere bygninger, blant annet en vaktstue og et laboratoriebygg. Den historiske utviklingen på festningen gjør at man kan dele bygningsmassen i tre grupper: de som ble bygget i perioden 1680–1700, bygninger fra omkring 1750 og de som ble reist omkring 1800. Selv om det forgikk bygging i flere tidsperioder er det et visst slektskap mellom bygningene. De aller fleste bygningene er oppført i naturstein og har sal- eller valmtak med rød teglstein. Et unntak her er kommandantboligen i utmurt bindingsverk. En annen bygning som skiller seg ut er «Den nye kaserne». Dette er en stor bygningsblokk over to etasjer bygget i teglstein. Steinarbeidene både på bygninger og murer karakteriseres av høy kvalitet. Dekoren er enkel og begrenses til enkelte sentrale bygningselementer slik som hovedporten. I tillegg til festningen og forterrenget med sine bygninger, består etablissementet av skansene Tråstad, Se til høyre, Prins Fredrik og Norske Løve.

Historikk

Arsenalet, inv.nr. 0007. Foto: Riksantikvaren.

1657–58: Tråstad skanse etablert under Krabbekrigen mellom Danmark-Norge og Sverige.

1673–74: I denne perioden ble de første festningsverkene bygget på det stedet der Kongsvinger festning ligger i dag. Gyldennløve sørget for at arbeidene kom i gang, og planene ble utarbeidet av Anthony Coucheron. Anlegget besto i hoveddsak av et firkantet muret tårn, med en mur rundt og en tørr grav utenfor muren. Dette anlegget ble kalt Vinger skanse.

1675–89: Etter Gyldenløve-feiden (1675–79) ble det satt i gang bygging av nye befestningsanlegg både langs kysten og ved grensen mot Sverige. I 1681 approberte kong Christian V en plan for Kongsvinger festning , etter tegninger som generalkvartermester Johan Caspar von Cicignon hadde utarbeidet. Utgangspunktet for den nye festningen var den gamle Vinger skanse. Byggearbeidene startet i 1681 og anleggsperioden ble avsluttet i 1689. Av bygninger fra denne perioden står fortsatt kommandantboligen og bakeribygningen. Festningen ble etablert med egen kommandant, oberstløytnant Georg Reichwein, og garnison i 1682. Det opprinnelige navnet Vinger skanse ble som en følge av utbyggingen forandret først til Vinger festning. I 1683 ble navnet ved kongelig resolusjon fastsatt til Kongsvinger festning .

1700-tallet: I dette århundret skiftet festningsområdet utseende. Festningen med sin uregelmessige stjerne utgjorde fortsatt det sentrale anlegget, men på festningen ble det nå reist bygninger som var høyere og mer dominerende enn de tidligere. Bygningene som ble reist omkring midten av 1700-tallet var mindre solide enn de eldste, og med sin høyde kunne de lett blitt skyteskiver for kanoner. Disse nybyggene bidro til å endre festningens profil, samtidig som festningen gikk fra å være en strategisk barokkfestning til å bli et militært depotsted. Sentrale bygg oppført på 1700-tallet er blant annet Arsenalet og Den nye kasernen. Mot slutten av århundret framsto festningen som godt skikket både til forlegning av tropper og som sentraldepot for de militære avdelingene i Sør Norge.

1800–1814: Da kongeriket Danmark-Norge i Napoleonstiden på ny ble involvert i strid med Sverige ble man mer bevisst på at festningen kunne bli utsatt for angrep. Fra 1811–13 ble de tre skansene «Se til høyre», «Prins Fredrik» og «Norske Løve» bygget. De ligger alle tre vest for festningen. I krigstiden fra 1808–14 ble festningen tillagt stor betydning, og den var bl.a. hovedforsyningsbase. I 1808 var besetningen på 900 mann, mens den i 1814 hadde økt til ca. 1200.

1814–1905: Ved opprettelsen av unionen mellom Norge og Sverige mistet Kongsvinger festning det meste av sin militære betydning, og resten av århundret var det rolige tider på festningen. For det meste var bare en kommandant og noen oppsynsmenn stasjonert på festningen. I forbindelse med urolighetene som resulterte i unionsoppløsningen i 1905, ble det bygget to fort i nærheten av festningen. Disse to er Vardåsen og Gullbekkkåsen. Fra denne tid begynner man å snakke om Konggsvinger befestninger. Stridsanleggene i Kongsvinger fikk ikke samme skjebne etter unionsoppløsningen som mange av de andre grensebefestningene. I følge Karlstadforliket fikk Norge lov til å holde befestningene vedlike, men ikke utvide dem.

1914: I forbindelse med utbruddet av første verdenskrig ble det igjen en viss aktivitet på festningen, bl.a. var 40 mann stasjonert her som nøytralitetsvakt.

1926: Festningen stilt i reserve.

1930-tallet: Festningen brukt av krigsskolen under sommerøvelser.

1940–45: Tyskerne brukte festningen blant annet for utdannelse av norske SS-tropper.

1946–58: Øvingsplass og standkvarter for feltartilleriets befalsskole.

1959–1999: Heimevernsdistrikt 04 overtok festningen i 1959. I deler av det gamle proviantlageret ble det innredet et festningsmuseum. Nytt undervisningsbygg oppført i festningsterrenget i 1999.

2005: HV-04 nedlagt. Ansvaret for drift, vedlikehold og utvikling av festningen overført til Forsvarsbygg.

Vern

Kongsvinger festning inngår i Stortingsmelding nr. 54 (1993–94) «Nasjonale festningsverk», og flere bygninger på festningen er administrativt fredet.

Kongsvinger festning er med sin snart 350-årige historie et svært betydelig nasjonalt monument. Selv om festningen hverken har vært erobret eller beleiret, har den som ett av de viktigste støttepunktene langs grensen mot Sverige hatt en meget viktig militær betydning. Under Napoleonskrigen 1807–14 var festningen et militært tyngdepunkt, idet den var hovedforsyningsbase for de norske styrkene.

Festningen har også hatt stor betydning for Kongsvinger by, i og med at den militære virksomheten utgjorde selve grunnlaget for byen.

Det knytter seg en rekke forskjellige verdier til selve festningen som byggverk. I og med at Kongsvinger festning er et historisk anlegg, er den kilde til kunnskap på en rekke forskjellige områder. Studier av festningen gir verdifull viten om hvordan man bygget et festningsanlegg på slutten av 1600-tallet, og er en kilde til kunnskap om gammel våpenteknologi og byggeteknikk. Spørsmål knyttet til boforhold og andre sider ved livet i militæret kan også festningen gi svar på.

Kongsvinger festning er betydningsfull også sett fra en arkitektonisk synsvinkel, der den ligger som et landemerke og troner over byen. Som de andre norske festningsanleggene fra samme periode, er Kongsvinger festning et anlegg preget av de kontinentale stilretningene. Selv om bygningsmassen på festningen ble oppført i flere epoker er de godt samstemt. Anlegget som helhet er preget av en fin enkel funksjonalitet.

Vernet av festningen omfatter festningen med bygninger, bastioner og murer samt forterrenget med veier og plasser. Videre omfatter vernet de fire utenverkene Tråstad, Se til høyre, Prins Fredrik og Norske Løve, samt alle spor etter den militære aktiviteten innenfor verneområdet.

Merknad

Kongsvinger festnings forterreng ble fredet i 1971.

Følgende bygninger på Kongsvinger festning er administrativt fredet: 0001, 0002, 0003, 0004, 0005, 0006 0008, 0009 og 0010.

Forsvarsbygg har utarbeidet egen verneplan for Kongsvinger festning. Oversikten over de bevaringsverdige bygningene på Kongsvinger festning er oppjustert i henhold til denne verneplanen.

Vakthuset, inv.nr. 0002, er bygget i 1750.

Kart tegnet omkring 1750.

Fra batteri på festningens sørside. Den gamle brakke, inv.nr. 0005, t.v.