Etabl.nr.: |
010604 |
Etabl.navn: |
Kjøkøy fort |
Etablert år: |
1941 |
Opprinnelig forsvarsgren: |
Den tyske hær |
Nåværende funksjon: |
Nedlagt |
Opprinnelig funksjon: |
Kystfort/lager |
Opprinnelig operativ sammenheng
Fortet ble etablert av okkupasjonsmakten under annen verdenskrig. Kjøkøy var et av et stort antall tyskbygde kystanlegg i Oslofjorden og inngikk som sådan i en sammenhengende tysk kystforsvarslinje. Kjøkøyanlegget tjente siden som det ene av flere flankefort ved Oslofjorden.
Kanonstilling med feste til kamuflasjenett.
Fysisk miljø
Løpegrav i «Skamsklove».
Kjøkøy ligger ved kysten utenfor Fredrikstad, med utsikt mot Østerelven og fjorden. Terrenget består av et knauset landskap med kløfter, svaberg og naturlige fjellformasjoner.
Etablissementet omfatter bygninger og fortifikatorisk anlegg, med blant annet løpegraver, nærforsvarsstillinger, kanonstandplasser, terrengtrapper, tufter etter russerleir, stener med tyske innskrifter om regimenttilhørighet, kommandoplass, bunkere og fjellanlegg.
Anlegget omfatter en rekke forskjellige elementer. En naturlig og svært lang fjellkløft, en «Skamsklove» formet og glattskurt under istiden, har vært utnyttet som løpegrav og innfallsport. I nyere tid ble kløften tillempet den militære virksomheten, med blant annet betongstøpte inngangspartier og bro over. Løpegravene er innvendig kledt med kvaderstenblokker. Kanonstandplassene er fortsatt godt bevarte, med rester av stålvaiernett til kamuflasje og løpegraver. På svabergene ses både kvaderstenblokker, murkonstruksjoner og stillinger – som er utsprengt, oppbygget eller delvis gjenfylt. Etablissementet omfatter i tillegg flere ekstyske bygninger som senere er modernisert.
Området inneholder også spor etter et gammelt stenhuggeri. Fortifikasjonene dekker et stort område mellom sjøen og riksvei 108 mot Hvaler.
Kanonstilling med feste til kamuflasjenett.
Historikk
Fram til 1939: Deler av området på Kjøkøy utnyttet til stenhuggeri. I 1919 planla Forsvarsdepartementet utbygging av et batteri på Kjøkøy som et ledd i ytre Kristianiafjord befestninger.
1940–45: Kjøkøy var ett av flere flankefort på hver side av Oslofjorden som ble etablert av den tyske okkupasjonsmakten. Batteriet, som var del av artillerigruppe Fredrikstad, ble satt opp i perioden april–mai 1941 med 10 cm kanoner og luftvernkanoner. En del av fortets areal og bygningene var beslaglagt hos Granit A/S, det opprinnelige stenhuggeriet. Arbeidene på fortet ble utført av samme firma.
1945–52: Fortet ble overtatt av hjemmestyrkene (Mil. Org. ) etter fredsslutningen. Minefelt og piggtrådsperringer omkring anlegget ble fjernet i mai–juni samme år. Kystartilleriet overtok anlegget formelt 10. august 1945. HV overtok fortet i juli 1946 og det inngikk i deres øvelsesvirksomhet fra 1948/49, med lavt virksomhetsnivå.
1953–1991: Eiendomsforholdene ble ordnet i 1953. Anlegget ble suksessivt modernisert. Blant annet ble det montert varslingsradarsett. For Kjøkøy fantes en luftvernplan som medførte utbygging av nye standplasser og delvis ombygging av det ekstyske anlegget 1961–62.
1990-tallet: I 1992–93 ble det fattet vedtak om å legge ned en rekke fort og batterier med ekstysk materiell, blant annet Kjøkøy fort. Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune tok initiativ for å bevare deler av Kjøkøyanlegget musealt. Det tidligere fortområdet på Kjøkøy ble i 1998 sikret for alminnelig ferdsel.
2003: Utrangert og overført til Skifte Eiendom for avhending.
2010: Solgt ut av forsvarssektoren.
Vern
Verneklasse: |
2 |
Totalt ant. inv.: |
0 |
Ant. inv. m/vern: |
0 |
Militærhistorisk landskap |
1 |
Kjøkøy fort har militærhistorisk interesse som en del av forvarssystemet ved Oslofjorden fra annen verdenskrig og frem til 1990-årene. Etablissementet er historisk interessant både fordi det er knyttet til okkupasjonsmaktens omfattende utbygging, og fordi etablissementet har hatt en rolle i det norske forsvaret gjennom store deler av etterkrigstiden.
Kjøkøy er interessant som militærhistorisk landskap. Av spesiell interesse er karakteristiske elementer som løpegravsystem, stålvaiernett til kamuflasje og granittkledningen i det fortifikatoriske anlegget.
Området har stor opplevelsesverdi og et godt potensiale som natur- og kulturstiområde.
Vernet omfatter alle spor etter militær virksomhet innenfor verneområdet.
Merknad
På den høyeste delen av området ligger det flere røyser som er automatisk fredede kulturminner.
Rester etter kamuflasjenetting.
Detalj av nærforsvarsstilling.
Løpegraver.
Løpegraver.