Kjellåsbatteriet

Opprinnelig operativ sammenheng

Kjellåsbatteriet ble etablert som del av et større forsvarssystem av sperrefort og forberedte stillinger langs grensen i forbindelse med løsrivelsen fra unionen med Sverige. Kjellås hadde sammen med Staåsbatteriet og et tilhørende mobilt forsvar som oppgave å hindre fiendtlig fremrykning over Glomma ved Grønsund, samt hindre all øvrig overgang nord for sundet innenfor batteriets rekkevidde. Det var dessuten sikt mot bygdeveien fra Askim og hovedveiene fra flere jernbanestasjoner (Mysen, Eidsberg, Rakkestad og Slitu).

Kjellåsbatteriets brystvern og nisjer fra venstre fløy.

Batteriet ligger på en skogbevokst åsrygg som skråner bratt ned mot Glommas vestside. Foran anlegget er siktlinjen og landskapsrommet ned mot Glomma i stor grad gjengrodd av tett barskog. Batteriet ligger i et jordbruksområde, og adkomst skjer via en gårdsvei.

Batteriet har østvendt hovedfront som er konstruert som et langstrakt brystvern av gråstensmur med innebyggede ammunisjonsnisjer. Batteriet er tildels nedsprengt i fjell og føyet inn i terrenget, med en svak helling nordover. Hovedfronten har åtte åpne kanonstandplasser med doble ammunisjonsnisjer. Bak brystvernet går en forholdsvis bred vollvei, som er åpen bakover på batteriets venstre side. I bakre hjørne av anlegget skiller en høy knaus høyre og venstre fløy. Her står også plassen for siktebordet høyt hevet over batteriets vollgang. Nisjene bærer noen spor etter senere reparasjoner.

Siktebordet og batteriets vestre del (mot venstre fløy).

Historikk

1890-årene: Økende spenning i forholdet mellom Norge og Sverige blant annet som følge av Konsulatsaken i 1895.

1899–1901: Fra 1899 behandlet en kommisjon spørsmålet om en forsterket og systematisk befestning av landtilgangene mot hovedstaden. Planen innebar etablering av en fremskutt østre linje og forberedte stillinger for feltartilleri. Planen ble lagt fram for Stortinget i 1901 og igangsatt samme år.

1902: Kjellåsbatteriet påbegynt og var ferdig året etter.

1905: 7. juni vedtok Stortinget resolusjonen som medførte bruddet med Sverige. Den 31. august kom representanter for landenes regjeringer sammen i Karlstad for å forhandle om saker som berørte løsrivelsen. Den 8. september brøt forhandlingene sammen og begge land mobiliserte sine styrker langs grensen. Forhandlingene kom i gang igjen den 13. september og man nådde enighet den 23. Som et resultat av forhandlingene ble befestningene i den framskutte linjen ødelagt.

1907–1998: Den forberedte stillingen ble stilt i reserve fra 1907 og fungerer i dag som friluftsområde.

2004: Anlegget fredet.

Vern

Kjellåsbatteriet har stor militærhistorisk interesse som del av et omfattende og viktig forsvarssystem mot Sverige. Dette er en interessant og viktig befestningslinje som må bevares helhetlig. Militæranleggene som ble bygget ut i denne perioden, har symbolverdi i forbindelse med nasjonens løsrivelse fra unionen.

Batteriet har videre interesse på grunn av at dets kontruksjon viser variasjoner innenfor systemet. Batteriet er godt bevart. De gamle militæranleggene som ble bygget ut i denne perioden vurderes som en viktig gruppe av militærhistoriske kulturminner i en nasjonal sammenheng. Vernet omfatter alle spor etter militær aktivitet innenfor angitt område.

Batteriet ble fredet ved forskrift 06.05.2004.

Kjellåsbatteriets inngangsparti, gjerde og port.

Doble ammunisjonsnisjer.

012702 Kjellåsbatteriet

Bygninger med fredet eksteriør

Kilde: Truls Nygaard.