Se også verneplan for Karljohansvern: http://www.verneplaner.no.
|
Etabl.nr.: |
070101 |
|
Etabl.navn: |
Karljohansvern verft og orlogsstasjon |
|
Etablert år: |
1820 |
|
Opprinnelig forsvarsgren: |
Sjøforsvaret |
|
Nåværende funksjon: |
Orlogsstasjon |
|
Opprinnelig funksjon: |
Marinens hovedstasjon |
Opprinnelig operativ sammenheng
Etter atskillelsen fra Danmark i 1814 var Marinens hovedbase, Fredriksvern i Stavern, uegnet som flåtestasjon. Man trengte en stasjon som var lett å forsvare og med stort nok havnebasseng til å romme den flåten Norge som selvstendig nasjon hadde behov for. I tillegg hadde svenske myndigheter interesse av å ruste opp det norske kystforsvaret mot en potensiell russisk trussel. Ved kgl. res. i 1818 ble det bestemt at flåtestasjonen skulle flyttes til Horten. Området ble kjøpt inn i 1819. Byggearbeidene kom i gang året etter, men selve flåtestasjonen ble ikke formelt overført fra Stavern til Horten før i 1849.
Fysisk miljø
Verftsporten, inv.nr. 0111, bygget 1859. Solgt i 2000.
Kalkovnene, inv.nr. 0189, ble oppført i 1852 og 1854 for å forsyne byggearbeidene med brent kalk til mørtel.
Karljohansvern orlogsstasjon ligger på Hortenshalvøya i Borre kommune. Forsvarets etablissement omfatter i dag et større område i indre havn samt øyene Mellomøya, Østøya og Vealøs.
Verftsområdet omfattet hele vestre del av Hortenstangen med halvøya Kyllinghodet. Her lå verft- og driftsområdet med beddinger, kaier, tørrdokk, verksteder, båtskur, lagerskur samt verftsadministrasjonen. I dag er bare den østlige delen i Forsvarets eie. Til tross for store endringer kan dette området fremdeles framvise et mangfold av bygninger som illustrerer ulike funksjoner og driftsfaser ved anlegget. Eksempler på det er magasin A og B i tegl med mellomliggende kanal, Laboratoriet, verksteder, materialskur samt Verftsporten med den sammenhengende muren som skiller verftsområdet fra områdene på utsiden.
Området på sør- og østsiden av Verftet utgjør samfunnsområdet på marinestasjonen med boliger, uthus, kontorer, skoler, tidligere også butikker, sykehus (revet) samt kirke (ute av Forsvarets eie). Før marinestasjonen ble etablert lå Horten gård, gjesttgiveri og fergested her. Rester etter den opprinnelig sivile bebyggelsen som ble ommbygget til militære formål, finnes fortsatt. Denne har høy alder og gir stedet kontinuitet. Fra den militære oppbyggingen finnes bl.a. to kvartaler med murte boligbrakker og uthus i empirestil, Ekserserhuset, Søkadettinstituttet (nå BSMA), det tidligere Farsottsykehuset «Epidemien» og boligen for overlege og sanitetsforvalter ved Marinens sykehus, alle bygget i pusset eller upusset tegl. Den tidligere Garnisonssbarakken (Sjømilitære Korps' kasene), Marinemusikken og Korpsskolebygningen (senere Befalsmessen Carl Johan) er alle bygd i utmurt bindingsverk som er panellkledt i motsetning til den eldre sivile bebyggelsen som er bygd i tradisjonelle, norske tømmer- og reisverkskonstruksjoner.
F.v.: Magasin B (inv.nr. 0129) og Magasin A (inv.nr. 0130), bygget hhv. 1839 og 1869, med mellomliggende kanal bygget i 1842.
Sørlige del av Hortenstangen består av kanalområdet og forterrenget til marinestasjonen med Hortensskogen samt batteriet på Tangen. Sammen med batteriene i Tivoli i Hortensskogen og batteriet på Møringa utgjorde det støttepunkter til det eldre fortet på Vealøs. Ved innkjøringen til området ligger også Sjømilitære Samfunn, marineoffiserenes festivitets- og velferdslokale.
Nord for Hortensskogen ligger Møringa, tangen mellom Indre havn/Stjertebukta og Oslofjorden. Fra den eldste perioden finnes to kalkovner knyttet til utbyggingen av anlegget samt batteriet fra 1870-årene. Batteriet er utbygget med en skytebane, skytestillinger og ulike installasjoner fra perioden etter 2. verdenskrig. En rekke eldre skurbygninger tilknyttet den tidligere flyfabrikken er nå revet, men en eldre montasjehall for sjøfly og to store hangarbygninger utgjør idag markante landemerker. Deler av bukten på østsiden av tangen samt området på nordsiden er utfylt med fyllmasser. Det samme gjelder terrenget nord for batteriet som nå er forbundet med øya Vealøs via en bro over det grunne sundet.
På øya Vealøs ligger fortet Norske Løve. Fortet er anlagt som et ellipseformet mursteinsfort med kaserne og indre grav, omgitt av en murt enveloppe med kasematter og forbindelse ut til kaponnierer (overdekkede stillinger) i den ytre, tørre befestningsgraven.
Østøya og Mellomøya ligger på nordsiden av innseilingen til Karljohansvern og har i dag veiforbindelse til Løvøya og fastlandet. De to øyene har utgjort separate enheter med ulike bygningsmiljøer. Mellomøya er preget av eldre ammunisjonsmagasiner og en rekke små arbeidshus knyttet til fremstilling av ammunisjon fra 1. verdenskrig og utover. Østøya har gjennom lagervirksomhet vært knyttet til utviklingen av moderne miner og torpedoer helt fra 1870-tallet og frem til tyngdepunktet i Marinen ble overført til Vestlandet og Nord-Norge etter 2. verdenskrig. Øyene har også kulturminner knyttet til den eldste perioden ved verftet slik som den oppmurte Mastedammen, Oppsynsmannsboligen, Kjølhalingskaien og et fredskrutthus med dobbel mur og kobberbelagte dører, alle bygd rundt 1840.
Hangar, inv.nr. 0203, bygget under annen verdenskrig.
Arbeidshus på Mellomøya, inv.nr. 0379, bygget 1916.
Historikk
Murte boligbrakker med uthus i empirestil. F.h.: Brakke 60 (inv.nr. 0060), Brakke B (inv.nr. 0066) og Brakke C (inv.nr. 0072). Brakke B er 1829 og er tegnet av ing.off. H.J. Vetlesen. Resten av brakkestokkkvartalet ble fullført i perioden 1842–43 av ing.off. F.H. Aubert.
1818: Ved kgl. res. av 21. november ble det bestemt at Marinens nye hovedstasjon skulle ligge i Horten.
1819: Staten kjøpte arealene til gården Horten med Brom, Apenes samt Mellomøya og Østøya.
1820–29: Bygningsarbeidene startet med oppføring av en brygge og bedding. Først i 1822 startet arbeidet med bygninger. Første murbrakke (Brakke B) i empirestil oppført i det senere Brakkestokk-kvartalet.
1830–39: Lav byggeaktivitet frem til 1836 da det ble gitt større bevilgninger. Arbeidet med å fullføre en rekke større byggeprosjekter igangsatt. Bygninger oppført: Sjauerbrakkken (senere Marinemusikken, 1838), Laboraatorriet «Det hvite hus» (1839) og Magasin B (1839).
1840–49: Kontorbygningen på Verftet (1841), Sykehuset (1841) og de to brakkestokk-kvartalene med uthus fullført (1839–43). Rofartøyskur, Kanonchalupskur, Rundholtskur, Egeplankeskur, Spanteloftet (1847), Takkelloftet, Mastekrannen, Korvettbeddingen, Skonnertbeddinger, Masteemakerverksted, Damphammer ogt et stort kvartal med verksteder på Verftsområdet fullført (1841–47). Fredskrutthus oppført på Mellomøya samt oppsynsmannsbolig, kjølhallingsskai og mastedam på Østøya (1840–41). Omlegging fra seil- til dampskipsverft.
1850–59: Fortifikasjonene på Marinestasjonen endelig fullført med Strandbatteri I og II ferdigstilt (1850–51), Citaadellet (1852) og fortet Norske Løve på Vealøs (1852–59). To kalkovner oppført på Møringa (1852–54). Tørrdokken påbegynt (ferdig 1861). Kanalen over Bromsjordet (1854–67). Andre bygninger, bl.a.: Vakt- og skolebygning (1859) samt murinnhegning rundt verftet; halvtaksskur i tre og mindre verksteder i mur bygd inntil (1850–60), Observatoriet (1852), Kirken (1853), Allmueskole i Ollebakken (1852). Med overgang til stålskrog kom skur for lagring av jernplater (1852). I samme periode ble det likevel oppført en rekke skur for lagring av skipstømmer på Verftet.
1855: Etablissementet fikk navnet Carl Johans-Værn.
1860–69: Bygging av Søkrigsskolen (BSMA) (1862), Ekserserhus (1862) og fullføring av Magasin A med mellomliggende kanal (1869), utvidelse av Korpsskolebygningen (1865). På Verftet: Gassverket (1860) oppført samt en rekke skur og verksteder for jernplater, motorer m.v. til skipsbygging. Dessuten ingeniørverksteder og skur for kalkmølle, kalkkuler og div. murmaterialer. Ny bedding med kullskur for Dampkanonbåter på Møringa.
1870–79: Verftet og Marinesamfunnsområdet utbygget med vannforsyning. Nye arbeids- og materialskur for Artilleriet og Ingeniørdetasjementet. Utbygging av smalsporet jernbane mellom verksteder og lagre på Verftet. Sjøkrigsskolen og Observatoriebygningen utvidet. Nytt fredskrutthus oppført på Østøya. Anlagt tre kanonbatterier: Møringa, Tivoli og Hortentangen.
1890–1905: En rekke nye bygninger oppført på Karljohansvern, herunder magasin og utskytningsstasjon for torpedoer på Krim (Verftet), og en rekke skur for oppbevaring av ammunisjon og torpedoer på Mellomøya og Østøya.
1905–1920: Marinen og Kystartilleriet i sterk oppbygging med etablering av en rekke kystfort, forlegninger og lager. Under verdenskrigen økte produksjonen av miner og torpedoer sterkt, noe som medførte en rekke nye bygninger på Mellomøya og Østøya. Anlagt flyfabrikk på verftet i 1915.
Tre kanonbatterier anlagt i tiden 1870–76 som fremdeles er synlige. Batteriene ligger i tre adskilte posisjoner fra sundet mot Vealøs til kanalutløpet. De er alle åpne i ryggen og dekket av jord i fronten, dels oppført i tegl, dels naturstein:
Hortentangen batteri ligger lengst syd. Opprinnelig var det to forsenkede kanonstandplasser med ammunisjonsrom. Det ene er bevart, det andre er ombygget til magasin. I mellomrommet er det i etterkrigstiden bygget kommandoplass for et moderne batteri.
Møringa har to forsenkede, gråsteinsmurte kanonstandplasser, bundet sammen med en redutt av tegl som er ca. 30 m lang og inneholder kruttmagasin, dekningsrom og geværgalleri. I glaciet er det i etterkrigstiden støpt to runde, forsenkede standplasser for luftvernskyts.
Tivoli er det midterste batteriet, anlagt på den lave tungens høyeste parti. Den øvre del tas opp av en ringformet, forsenket kanonplattform og ammunisjonsrom og oppstillingsplass for mindre skyts og infanteri. I den lavere del er det to adskilte kanonstandplasser med åpen rygg.
Alle tegninger av Kjeld Magnussen.
1930-tallet: En rekke bygninger administrativt fredet. En omfattende utbygging av flyfabrikken på Møringa ble igangsatt i 1938.
1940–45: Okkupasjonsmakten fortsatte utbyggingen av flyfabrikken. Verftet ble brukt til reparasjon av marinen. Ameriikanske og britiske fly bombet derfor orlogsstasjonen i februar 1945. Tyskerne videreførte bruken av bygningene på øyene, i tillegg til at det ble oppført en del nye bygg. Den 21. januar 1944 sprengte hjemmestyrkene en bygning på Østøya. Bygningen var tyskernes hovedlager for torpedohoder i Sør-Norge.
1945–53: Marinens hovedbase reetablert. Stortinget vedtok i 1953 å flytte Marinens hovedbase til Haakonsvern utenfor Bergen.
1962–68: De fleste av Sjøforsvarets enheter ble i perioden 1962–1963 overført til Haakonsvern. Flyfabrikken lagt ned. Sjøforsvaret beholdt imidlertid noe virksomhet, bl.a. på Mellomøya og Østøya i tillegg til skolevirksomheten. Marinnens hovedverft ble i 1968 gjort om til Horten verft, nå Horten industripark.
1971–72: Ved bygging av ny dokk til Horten verft ble fortet Citadellet revet.
1990–1999: Gradvis redusering og konsentrasjon av forsvarets virksomhet, i første rekke til Møringa. En rekke militære eiendommer solgt med verneklausul til sivile. Preus fotomuseum etablert i magasin A. Kalkovn på Møringa restaurert i EU-prosjekt.
2000–2007: I 2002 ble befalskolene på Oscarsborg og Karljohansvern slått sammen. Den nye Befalskolen for Sjøforsvaret (BSS) er senere blitt overført til Bergen. Etter nedleggingen av skolesenteret er hele Møringa åpnet for allmenheten og den gjenværende militære virksomheten i hovedsak konsentrert til Vealøs og øyene.
Forslag til befestningsplan 1832. Arbeidene ble ikke utført etter denne planen.
070101 Karljohansvern
Vern
|
Vernestatus: |
Fredet og verneklasse 2 |
|
Totalt ant. inv.: |
301 |
|
Ant. inv. m/vern: |
93 |
|
Bygninger, veinett, broer og område rundt bygningene |
Karljohansvern verft og orlogsstasjon er ifølge St.meld. nr. 54 (1992–93) et av de tretten betydeligste forsvarsanlegg som Forsvaret forvalter. En rekke bygninger på Karljohansvern ble administrativt fredet på 1930-tallet.
Kulturmiljøet på Karljohansvern viser en sammenhengende militærhistorisk utvikling gjennom hele 1800-tallet, også i perioder med lav militær aktivitet og hvor det øvrige forsvarsbyggeriet i stor grad lå nede. Dette gjelder spesielt i tidsrommene 1820–1850 og 1860–70, før Forsvaret gikk inn i en fase med kraftig oppbygging. Oscarssborg festning og Karljohansvern orlogsstasjon er uløselig knyttet til denne viktige epoken i norgeshistorien med sterk nasjonsbygging. Anlegget representerer også et helhetlig militært etablissement som ved siden av driftsområdet på Verftet også inkluderer fortifikasjoner og et fullt utbygd samfunnsområde. Flere av bygningene har betydelige arkitektoniske kvaliteter. Virksomheten ved Verftet og senere også ved flyfabrikken har vært knyttet sammen med den teknologiske utviklingen både militært og sivilt. Bygningsmiljøet på Møringa er svært interessant med hensyn til utviklingen av norsk luftfartshistorie på første del av 1900-tallet. Formålet med vernet er å bevare fortifikasjonene og de gjenværende kulturmiljøene fra 1800-tallet og frem til 2. verdenskrig.
Mellomøya og Østøya representerer en viktig funksjon for Forsvaret, lagring og behandling av ammunisjon. Øyene har bygninger og anleggsrester fra flere byggeperioder. Anleggets funksjon som hovedlager for Marinen og Kystartilleriets ammunisjon i over 150 år gir stedet en betydelig militærhistorisk og antikvarisk verdi.
Verneområdet omfatter foruten bygninger, veinett, broer, forsvarsverk, kanaler, brygger, Mastedammen på Østøya og øvrige rester etter militær virksomhet innenfor verneområdet angitt på kartet.
Kruttårnet på Mellomøya, inv.nr. 0423, bygget i 1840.
Oppsynsmannsbolig på Østøya med kjølhalingskai, inv.nr. 0281 er bygget i 1840.
Merknad
Totalt omfang av vernet er gjort rede for i verneplan for Karljohansvern og er ikke oppdatert på denne siden.
Verneverdige bygninger som er tatt ut av Landsverneplanen: Administrasjonsbygget (inv.nr. 0036), Garnisonsbrakken (inv.nr. 0040), skole- og kontorbygning (inv.nr. 0041) og Verftsporten (inv.nr 0111) er solgt. To skur nær Verftsporten (inv.nr. 0142 og 0143) er revet i forbindelse med nybygg.
Riksantikvaren gjennomførte, den 26.05.2006, forskriftsfredning etter kulturminnelovens §22a. Områdefredning etter §19 ble varslet 06.12.2004.
Kanalen over Bromsjordet, 1854–67.
Mellomøya, arbeidshus.
070101 Karljohansvern orlogsstasjon
070101 Karljohansvern – Mellomøya
070101 Karljohansvern orlogsstasjon – Østøya
070101 Karljohansvern orlogsstasjon – Vealøs
På øya Vealøs ligger fortet Norske Løve, inv.nr. 0246. Okkupasjonsmakten etablerte lukkede forlegningsrom i Enveloppens kassematter og bygget på kasernen med en hel etasje med loft.